Skrevet av Frank HesjedalI brukerportrettene pleier vi å spørre den som portretteres om litt generell info som kan være relevant for brukerportrettet. Vanligvis er opplysningene vi får sparsomme, men med Magnar Fjørtoft var det annerledes. Fra ham fikk vi følgende informasjon:
"Jeg ble skutt ut av mammaen min i en hyperbolsk bane det samme året som den første kunstige satellitten, Sputnik, entret verdensrommet. Dette var i Leirvik på Stord 1957. Oppvokst i besteborgerlig stil i Ulsteinvik, og bor nå på Tingvoll på Nordmøre. Har både fotografisk, kunstnerisk og pedagogisk utdannelse. Har arbeidet fotorelatert hele livet, både som journalist, fotograf og grafisk designer, har vært innom reprofotofaget, har vært omreisende møbelselger et halvt års tid i yngre dager, og driver nå egen forlags- og fotovirksomhet i tillegg til å undervise innen Medier og kommunikasjon i den videregående skolen. Fotografiet som visuelt medium er hovedinteressen faglig."
Hvor lenge har du vært medlem av foto.no?
- Helledussan, jeg er ekstremt dårlig på tid, og har liten interesse for min egen fortid. Må lære meg klokka først, så kan jeg lære meg kalenderen etter hvert nei, vet ikke når jeg ble medlem. Fortiden er uansett bare en fortegnet skygge av det som har vært.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg startet med et 6 x 9 cm Kodak bokskamera i barndommen, og fortsatte med et svært enkelt Agfa Rapid-kamera (Kodak Instamatic-type) som jeg ladet med svarthvitt-film fra 30 meters ruller. Senere kjøpte jeg et kompaktkamera med 50 mm objektiv, og da jeg var rundt 15 år fikk jeg mitt første speilreflekskamera, en brukt Yashica med 50 mm normalobjektiv og elektronisk styrt lukker som streiket ved null grader Celsius, men ikke når det var varmere eller kaldere.
- Jeg tok fotoutdanning på Strømmen, men savnet veldig den innholdsmessige delen når det gjelder fotografiet. Lærte mye om teknikk og studio, og det var jo utmerket, men lærerne stod bom fast når jeg spurte om bildeforståelse og bildetolkning og den slags. Jeg jobbet mange år som fotograf og journalist, og gikk senere på professor Robert Meyers skole for å få mer kjøtt på bena når det gjelder det billedmessige.
- Dette ble en enorm aha-opplevelse, som ga en ny og betydelig mer konstruktiv retning for videre studier på selvstendig grunnlag. Hvor mange hyllemeter med foto- og kunstlitteratur, både praktisk og teoretisk, jeg har pløyd gjennom er ikke godt å svare på, men det blir en del. Et annet interessant felt er grafisk design, som jeg også sysler med. Er også veldig glad i musikk, men har ikke det i meg som skal til for å bringe trombonen eller kornetten på et tilfredsstillende nivå.
- Når jeg ser tilbake, ser jeg at mitt faglige fokus har vært visuelle medier generelt, riktignok med hovedfokus på fotografiet. Fotografiet er svært komplekst, fordi det kan være så mye. Og så er det utrolig kontekst-sensitivt.
Du er opptatt av fotografiet som visuelt medium. Kan du si noe om hvilken rolle fotografiet spiller som visuelt medium i dagens samfunn og hvilken rolle det vil spille i fremtiden?
- Spådomskunst er ikke noe for meg. Men jeg vil tro at de visuelle mediene, med fotografiet som en vesentlig bestanddel, vil spille en langt mer betydningsfull rolle for oss i framtida enn tilfellet er nå. Det vi ser i dagens digitale verden er bare begynnelsen, og likevel har bildebruken eksplodert i forhold til det før-digitale. Det forskes på å bygge hyperrealistiske modeller som utfyller eller erstatter stillbilder og levende bilder, og slike modeller vil helt sikkert bringe oss enda sterkere inn i cyberspace som jo er like virkelig for oss som det å gå en tur i skogen. Det er det samme sanseapparatet som trigges. Går vi en tur, forholder vi oss i sterk grad til forestillingene våre, og i mindre grad til den ytre verden i framtida vil vi nok i langt sterkere grad erkjenne og dra nytte av at det som foregår på skjermen/virtuelt er like virkelig som den tankemessige konstruksjonen vi i dag kaller samfunnet. Men kanskje dreier alt i helt andre retninger? Utviklingen har jo en tendens til å bråsvinge i uventet retning
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Tja, liker å leike meg og prøve ut saker & ting for egen glede og faglig utvikling. Kameraer, objektiver, studioblitser og dingsbomser er morsomt, og jeg har langt mer enn jeg trenger. Kommersielle oppdrag er morsomme, for da må jeg skjerpe meg. Særlig liker jeg større oppdrag, som bøker, hvor både detaljer og helheten er avgjørende.
- Jeg har fått en god del positiv oppmerksomhet rundt mine arbeider, og det er jo gledelig. Men jeg er jo ikke noen spesielt dyktig fotograf. Litt sånn jack of all trades, master of none. Og det er i dette fotografiske landskapet jeg liker å være, hvor ting ikke tas for alvorlig.
- Det morsomste og mest dyptgripende er forresten å jobbe med fotoprosjekter i et kunstfaglig perspektiv, hvor konseptet er det bærende, og utførelsen speiler det tankemessige innholdet i prosjektet.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Møte med andre fotografer med interesse for bildeinnhhold, helst i levende live, men det funker også veldig bra med bøker, artikler i fotoblader osv. Og så synes jeg det er sitrende spennende å lese fagbøker om kunst, design og visuelle medier. Og så kan jeg bli veldig inspirert i møte med ikke-fotografer. De er ofte mye mer våkne for bildeinnholdet, mens fotografer som har et ensidig fokus på teknikk er gørr kjedelige.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Ernst Haas var en av de som tidlig fanget min interesse, på grunn av sine elegante abstraksjoner. Likeså har bildene til fotografer som Walker Evans, Edward Weston, Paul Strand, William Klein, André Kertész, Robert Frank, Minor White, med flere vært inspirerende. Bauhaus-gjengen, med Laslo Moholy-Nagy og Man Ray er topp. Og så har jeg alltid fulgt med de svenske dokumentar- og kunstfotografene, og de norske kunstfotografene med nysgjerrighet og glede.
- Av mer samtidige fryder jeg meg over alt fra Loretta Lux til Nan Goldin og Cindy Sherman og et vell av andre navn nei, dette bærer galt av sted. Jeg kan ikke nevne bare noen, og jeg kan heller ikke nevne alle. Det er så utrolig mange svært dyktige fotografer der ute, i alle sjangere. Like fullt finner jeg kunstnere som arbeider med fotografiet mest spennende, fordi de utfordrer både oss personlig og dette forunderlige og uutgrunnelige mediet som kalles fotografi.
- På den ene siden liker jeg det enkle og stilrene, og her finner jeg meg selv igjen, og på den andre siden det komplekse, uryddige og uforståelige slik er det også med min musikksmak, hvor favorittene er kompleks improvisasjonsmusikk hvor det meste nødvendigvis ikke skjer på overflaten. Jeg sier heller ikke nei takk til rolige, enkle ballader.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Leike meg, ha det moro, og jobbe såpass mye at jeg ikke går konkurs. Og så har jeg en drøm om å utgi en kunstbok hvor jeg presenterer et større prosjekt som jeg arbeider kontinuerlig med, og som forhåpentligvis er fullført innen totre års tid. Mitt fokus rettes i hovedsak mot å undersøke fotografiet å forfølge det for bedre å kunne forstå fotografiet som medium. Jo mer jeg forstår, jo mer kapabel er jeg også til å utarbeide og gjennomføre fotografiske prosjekter som fortjener å bli sett, fordi bildene fungerer i en meningsbærende sammenheng
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det varierer veldig. Jeg tar nok færre bilder enn tidligere. Men jeg har øvd veldig mye, og øver fortsatt mye. Men nå er jeg mer fokusert, og har mer kunnskaper og erfaringer. Dermed kan jeg gå mer rett på oppgavene, og løse de hurtig og effektivt. Jeg har forresten alltid hatt et direkte fotografisk attakk: Ser motivet og evaluerer synsinntrykkene hurtig, går rett på, og tar mine bilder! Så går jeg videre til det neste fotografiske interessepunktet. Jeg er som regel veldig fokusert når jeg fotograferer.
Hva er et godt bilde for Magnar Fjørtoft?
- Et bilde som fanger min interesse er åpenbart bra! Men også bilder som jeg ikke forstår eller som jeg reagerer negativt på. Dette skjer rett som det er, og da spør jeg meg selv: Hvorfor i huleste stritter jeg imot? Og så prøver jeg å finne ut av både bildet og meg selv. Det er ikke alltid så lett, for jeg er en enkel mann med et komplisert hode.
Kan du fortelle litt om det store prosjektet du nevner i noen spørsmål ovenfor?
- Jeg jobber med et større prosjekt som speiler sider ved det menneskelige, med fokus på hvordan vi ser og oppfatter verden rundt oss, hvor skjørt minnet er, og hvor forførende, forledende og upålitelig fotografiet kan være. Jeg bruker kystlandskapet som utgangspunkt. Jeg har hatt noen utstillinger med deler av prosjektet, nå sist under Kulturvekkå i min egen kommune. Jeg håper på å få samlet alt mellom to permer etter hvert.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med dette, og gjerne andre prosjekter, fra ide til ferdig resultat?
- Selve fotograferingen skjer spontant og direkte. Men forut for de fleste prosjektene ligger en klar idé og et omfattende planleggingsarbeid. Jeg er ikke redd for å improvisere underveis. Det gjelder bare ikke å spille seg bort fra melodien! Også utvelgelsen av bilder skjer temmelig spontant, nettopp fordi konseptet er så gjennomarbeidet.
Veldig mange kjenner deg som forfatteren bak læreboken Digital fotografi i praksis. Kan du fortelle litt om hvordan denne boken kom til verden?
- Kort sagt: I frustrasjon over de bøkene som var på markedet da jeg begynte med digital fotografi. De handlet vel så mye om utdatert datautstyr som prinsippene i digital fotografi. Etter to år rev jeg i stykker det første manuset, og begynte på nytt. Da så jeg lyset, og kunne strukturere stoffet logisk og lett tilgjengelig.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg kommer fra Minolta-leiren, fordi jeg ikke ville tilhøre den evinnelige Nikon/Canon-rivaliseringen. Dermed ble det Sony, fordi de fortsatte med min bajonettfatning da Minolta sa takk for seg på kameramarkedet. For meg er kameraet stort sett et verktøy, og det ene kameraet kan fungere like bra som det andre. Ofte diskuteres marginale forskjeller ting som ikke har noen som helst betydning for det billedmessige resultatet. Putt bra optikk på hva som helst på dagens marked, og det funker! Jeg har også en del studioblitser og batteripakker som dessverre blir litt for lite brukt. Men jeg skal skjerpe meg!
- Jeg bruker digitale speilreflekskameraer, både fullformat og aps-c format. Og så har jeg supplert med et godt videokamera. Speilrefleks-video er ikke min greie. Jeg vet sannelig ikke hva man skal bruke all denne lille dybdeskarpheten til! Video og film funker først når historien er troverdig, og slik er det også langt på vei med stillbilder.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet og hva dette har betydd for deg som fotograf?
- Det har vært en sann befrielse. Jeg har alltid hatet mørkerommet! Det svake lyset og stanken av kjemikaliene! Fysj! Siden jeg også er interessert i astronomi, har jeg fulgt utviklingen av digitalkameraer fra lenge før de ble allment tilgjengelige. Jeg gledet meg som en guttunge til de ble så billige at jeg kunne kjøpe et. Da de kom med fem megapiksler solgte jeg 6 x 6 cm utstyret mitt (Mamiya), for jeg så hvilken vei det gikk. Etter dette har det vært digitalt, og bare digitalt for meg!
- Det digitale fotografiet har også bidratt til en dypere forståelse for fotografiet, og hvor sterkt løsrevet den fotografiske avbildningen er fra det som er avbildet. Tidligere krevde manipulering (forandring av elementer i bildeflaten) svært mye teknisk for at fotografiene skulle framstå som overbevisende. Med det digitale kunne hvem som helst med litt trening forandre nær sagt hva som helst, uten at det kunne avsløres direkte. Fotografiet har fått en ny og utvidet betydning, det har igjen unndratt seg den forståelsen vi hadde av mediet i det før-digitale, og vist seg enda mer fleksibelt enn vi trodde var mulig. Dette er også fotografiets dilemma: Det kan være så utrolig mye, fra dokumentar til fiksjon, fra bevismateriale til et medium for stats- og krigspropaganda.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg venter fortsatt på dette bildet
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt å vise i dette brukerportrettet?
- Disse bildene er en del av det større prosjektet som jeg arbeider med. Isolert sett får bildene en noe annen betydning enn i den komplette sammenhengen men slik er fotografiet, det er utrolig kontekst-sensitivt. Bildene speiler vår oppfatning av verden rundt oss, hvor virkeligheten er av mindre betydning enn forestillingene våre. Vi ser ikke hva som befinner seg foran øynene våde, vi ser det vi ønsker å se eller er kulturelt preget til å se. Og i minnet vårt fortegnes opplevelsene hurtig. Hva er da mest riktig? En fotografisk tro avbildning? Et speilvendt bilde? To bilder som er satt sammen slik at innholdet får en annen betydning enn som referanse til det som er avbildet? Slike greier jobber jeg med.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Det er et nyttig forum for å få svar på tekniske spørsmål, og jeg har også fått gode innspill av faglig verdi. Jeg er jo ikke bare fagidiot, men også et sosialt vesen. Så jeg setter pris på å være en del av forumet. Det har ledet til mange svært interessante møter i virkelighetens verden.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Ved styrket fokus på bildeinnhold, og fortsette med å presentere brukerportretter. Fotografering handler jo mest av alt om medmenneskelig aktivitet, mindre om utstyr og teknikk. Derfor er det også viktig med et åpent og fritt forum, med riktig god takøyde i forsvar for ytringsfriheten bør vi tåle et og annet usmakelig innlegg, men krenkende innlegg synes jeg skal slettes på flekken!
---
Fjørtoft samarbeider også med Norges Fotografforbund for å styrke fotoutdanningen i Norge, både på videregående nivå og for å få opprettet et statsfinansiert høgskoletilbud for fagfotografer altså fotografer som verken arbeider kunstfaglig eller journalistisk. De sistnevnte gruppene har allerede et fagtilbud på høyere nivå, mens de mer markedsorienterte fotografene mangler et slikt tilbud.
"Jeg ble skutt ut av mammaen min i en hyperbolsk bane det samme året som den første kunstige satellitten, Sputnik, entret verdensrommet. Dette var i Leirvik på Stord 1957. Oppvokst i besteborgerlig stil i Ulsteinvik, og bor nå på Tingvoll på Nordmøre. Har både fotografisk, kunstnerisk og pedagogisk utdannelse. Har arbeidet fotorelatert hele livet, både som journalist, fotograf og grafisk designer, har vært innom reprofotofaget, har vært omreisende møbelselger et halvt års tid i yngre dager, og driver nå egen forlags- og fotovirksomhet i tillegg til å undervise innen Medier og kommunikasjon i den videregående skolen. Fotografiet som visuelt medium er hovedinteressen faglig."
Hvor lenge har du vært medlem av foto.no?
- Helledussan, jeg er ekstremt dårlig på tid, og har liten interesse for min egen fortid. Må lære meg klokka først, så kan jeg lære meg kalenderen etter hvert nei, vet ikke når jeg ble medlem. Fortiden er uansett bare en fortegnet skygge av det som har vært.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg startet med et 6 x 9 cm Kodak bokskamera i barndommen, og fortsatte med et svært enkelt Agfa Rapid-kamera (Kodak Instamatic-type) som jeg ladet med svarthvitt-film fra 30 meters ruller. Senere kjøpte jeg et kompaktkamera med 50 mm objektiv, og da jeg var rundt 15 år fikk jeg mitt første speilreflekskamera, en brukt Yashica med 50 mm normalobjektiv og elektronisk styrt lukker som streiket ved null grader Celsius, men ikke når det var varmere eller kaldere.
- Jeg tok fotoutdanning på Strømmen, men savnet veldig den innholdsmessige delen når det gjelder fotografiet. Lærte mye om teknikk og studio, og det var jo utmerket, men lærerne stod bom fast når jeg spurte om bildeforståelse og bildetolkning og den slags. Jeg jobbet mange år som fotograf og journalist, og gikk senere på professor Robert Meyers skole for å få mer kjøtt på bena når det gjelder det billedmessige.
- Dette ble en enorm aha-opplevelse, som ga en ny og betydelig mer konstruktiv retning for videre studier på selvstendig grunnlag. Hvor mange hyllemeter med foto- og kunstlitteratur, både praktisk og teoretisk, jeg har pløyd gjennom er ikke godt å svare på, men det blir en del. Et annet interessant felt er grafisk design, som jeg også sysler med. Er også veldig glad i musikk, men har ikke det i meg som skal til for å bringe trombonen eller kornetten på et tilfredsstillende nivå.
- Når jeg ser tilbake, ser jeg at mitt faglige fokus har vært visuelle medier generelt, riktignok med hovedfokus på fotografiet. Fotografiet er svært komplekst, fordi det kan være så mye. Og så er det utrolig kontekst-sensitivt.
Du er opptatt av fotografiet som visuelt medium. Kan du si noe om hvilken rolle fotografiet spiller som visuelt medium i dagens samfunn og hvilken rolle det vil spille i fremtiden?
- Spådomskunst er ikke noe for meg. Men jeg vil tro at de visuelle mediene, med fotografiet som en vesentlig bestanddel, vil spille en langt mer betydningsfull rolle for oss i framtida enn tilfellet er nå. Det vi ser i dagens digitale verden er bare begynnelsen, og likevel har bildebruken eksplodert i forhold til det før-digitale. Det forskes på å bygge hyperrealistiske modeller som utfyller eller erstatter stillbilder og levende bilder, og slike modeller vil helt sikkert bringe oss enda sterkere inn i cyberspace som jo er like virkelig for oss som det å gå en tur i skogen. Det er det samme sanseapparatet som trigges. Går vi en tur, forholder vi oss i sterk grad til forestillingene våre, og i mindre grad til den ytre verden i framtida vil vi nok i langt sterkere grad erkjenne og dra nytte av at det som foregår på skjermen/virtuelt er like virkelig som den tankemessige konstruksjonen vi i dag kaller samfunnet. Men kanskje dreier alt i helt andre retninger? Utviklingen har jo en tendens til å bråsvinge i uventet retning
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Tja, liker å leike meg og prøve ut saker & ting for egen glede og faglig utvikling. Kameraer, objektiver, studioblitser og dingsbomser er morsomt, og jeg har langt mer enn jeg trenger. Kommersielle oppdrag er morsomme, for da må jeg skjerpe meg. Særlig liker jeg større oppdrag, som bøker, hvor både detaljer og helheten er avgjørende.
- Jeg har fått en god del positiv oppmerksomhet rundt mine arbeider, og det er jo gledelig. Men jeg er jo ikke noen spesielt dyktig fotograf. Litt sånn jack of all trades, master of none. Og det er i dette fotografiske landskapet jeg liker å være, hvor ting ikke tas for alvorlig.
- Det morsomste og mest dyptgripende er forresten å jobbe med fotoprosjekter i et kunstfaglig perspektiv, hvor konseptet er det bærende, og utførelsen speiler det tankemessige innholdet i prosjektet.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Møte med andre fotografer med interesse for bildeinnhhold, helst i levende live, men det funker også veldig bra med bøker, artikler i fotoblader osv. Og så synes jeg det er sitrende spennende å lese fagbøker om kunst, design og visuelle medier. Og så kan jeg bli veldig inspirert i møte med ikke-fotografer. De er ofte mye mer våkne for bildeinnholdet, mens fotografer som har et ensidig fokus på teknikk er gørr kjedelige.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Ernst Haas var en av de som tidlig fanget min interesse, på grunn av sine elegante abstraksjoner. Likeså har bildene til fotografer som Walker Evans, Edward Weston, Paul Strand, William Klein, André Kertész, Robert Frank, Minor White, med flere vært inspirerende. Bauhaus-gjengen, med Laslo Moholy-Nagy og Man Ray er topp. Og så har jeg alltid fulgt med de svenske dokumentar- og kunstfotografene, og de norske kunstfotografene med nysgjerrighet og glede.
- Av mer samtidige fryder jeg meg over alt fra Loretta Lux til Nan Goldin og Cindy Sherman og et vell av andre navn nei, dette bærer galt av sted. Jeg kan ikke nevne bare noen, og jeg kan heller ikke nevne alle. Det er så utrolig mange svært dyktige fotografer der ute, i alle sjangere. Like fullt finner jeg kunstnere som arbeider med fotografiet mest spennende, fordi de utfordrer både oss personlig og dette forunderlige og uutgrunnelige mediet som kalles fotografi.
- På den ene siden liker jeg det enkle og stilrene, og her finner jeg meg selv igjen, og på den andre siden det komplekse, uryddige og uforståelige slik er det også med min musikksmak, hvor favorittene er kompleks improvisasjonsmusikk hvor det meste nødvendigvis ikke skjer på overflaten. Jeg sier heller ikke nei takk til rolige, enkle ballader.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Leike meg, ha det moro, og jobbe såpass mye at jeg ikke går konkurs. Og så har jeg en drøm om å utgi en kunstbok hvor jeg presenterer et større prosjekt som jeg arbeider kontinuerlig med, og som forhåpentligvis er fullført innen totre års tid. Mitt fokus rettes i hovedsak mot å undersøke fotografiet å forfølge det for bedre å kunne forstå fotografiet som medium. Jo mer jeg forstår, jo mer kapabel er jeg også til å utarbeide og gjennomføre fotografiske prosjekter som fortjener å bli sett, fordi bildene fungerer i en meningsbærende sammenheng
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det varierer veldig. Jeg tar nok færre bilder enn tidligere. Men jeg har øvd veldig mye, og øver fortsatt mye. Men nå er jeg mer fokusert, og har mer kunnskaper og erfaringer. Dermed kan jeg gå mer rett på oppgavene, og løse de hurtig og effektivt. Jeg har forresten alltid hatt et direkte fotografisk attakk: Ser motivet og evaluerer synsinntrykkene hurtig, går rett på, og tar mine bilder! Så går jeg videre til det neste fotografiske interessepunktet. Jeg er som regel veldig fokusert når jeg fotograferer.
Hva er et godt bilde for Magnar Fjørtoft?
- Et bilde som fanger min interesse er åpenbart bra! Men også bilder som jeg ikke forstår eller som jeg reagerer negativt på. Dette skjer rett som det er, og da spør jeg meg selv: Hvorfor i huleste stritter jeg imot? Og så prøver jeg å finne ut av både bildet og meg selv. Det er ikke alltid så lett, for jeg er en enkel mann med et komplisert hode.
Kan du fortelle litt om det store prosjektet du nevner i noen spørsmål ovenfor?
- Jeg jobber med et større prosjekt som speiler sider ved det menneskelige, med fokus på hvordan vi ser og oppfatter verden rundt oss, hvor skjørt minnet er, og hvor forførende, forledende og upålitelig fotografiet kan være. Jeg bruker kystlandskapet som utgangspunkt. Jeg har hatt noen utstillinger med deler av prosjektet, nå sist under Kulturvekkå i min egen kommune. Jeg håper på å få samlet alt mellom to permer etter hvert.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med dette, og gjerne andre prosjekter, fra ide til ferdig resultat?
- Selve fotograferingen skjer spontant og direkte. Men forut for de fleste prosjektene ligger en klar idé og et omfattende planleggingsarbeid. Jeg er ikke redd for å improvisere underveis. Det gjelder bare ikke å spille seg bort fra melodien! Også utvelgelsen av bilder skjer temmelig spontant, nettopp fordi konseptet er så gjennomarbeidet.
Veldig mange kjenner deg som forfatteren bak læreboken Digital fotografi i praksis. Kan du fortelle litt om hvordan denne boken kom til verden?
- Kort sagt: I frustrasjon over de bøkene som var på markedet da jeg begynte med digital fotografi. De handlet vel så mye om utdatert datautstyr som prinsippene i digital fotografi. Etter to år rev jeg i stykker det første manuset, og begynte på nytt. Da så jeg lyset, og kunne strukturere stoffet logisk og lett tilgjengelig.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg kommer fra Minolta-leiren, fordi jeg ikke ville tilhøre den evinnelige Nikon/Canon-rivaliseringen. Dermed ble det Sony, fordi de fortsatte med min bajonettfatning da Minolta sa takk for seg på kameramarkedet. For meg er kameraet stort sett et verktøy, og det ene kameraet kan fungere like bra som det andre. Ofte diskuteres marginale forskjeller ting som ikke har noen som helst betydning for det billedmessige resultatet. Putt bra optikk på hva som helst på dagens marked, og det funker! Jeg har også en del studioblitser og batteripakker som dessverre blir litt for lite brukt. Men jeg skal skjerpe meg!
- Jeg bruker digitale speilreflekskameraer, både fullformat og aps-c format. Og så har jeg supplert med et godt videokamera. Speilrefleks-video er ikke min greie. Jeg vet sannelig ikke hva man skal bruke all denne lille dybdeskarpheten til! Video og film funker først når historien er troverdig, og slik er det også langt på vei med stillbilder.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet og hva dette har betydd for deg som fotograf?
- Det har vært en sann befrielse. Jeg har alltid hatet mørkerommet! Det svake lyset og stanken av kjemikaliene! Fysj! Siden jeg også er interessert i astronomi, har jeg fulgt utviklingen av digitalkameraer fra lenge før de ble allment tilgjengelige. Jeg gledet meg som en guttunge til de ble så billige at jeg kunne kjøpe et. Da de kom med fem megapiksler solgte jeg 6 x 6 cm utstyret mitt (Mamiya), for jeg så hvilken vei det gikk. Etter dette har det vært digitalt, og bare digitalt for meg!
- Det digitale fotografiet har også bidratt til en dypere forståelse for fotografiet, og hvor sterkt løsrevet den fotografiske avbildningen er fra det som er avbildet. Tidligere krevde manipulering (forandring av elementer i bildeflaten) svært mye teknisk for at fotografiene skulle framstå som overbevisende. Med det digitale kunne hvem som helst med litt trening forandre nær sagt hva som helst, uten at det kunne avsløres direkte. Fotografiet har fått en ny og utvidet betydning, det har igjen unndratt seg den forståelsen vi hadde av mediet i det før-digitale, og vist seg enda mer fleksibelt enn vi trodde var mulig. Dette er også fotografiets dilemma: Det kan være så utrolig mye, fra dokumentar til fiksjon, fra bevismateriale til et medium for stats- og krigspropaganda.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg venter fortsatt på dette bildet
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt å vise i dette brukerportrettet?
- Disse bildene er en del av det større prosjektet som jeg arbeider med. Isolert sett får bildene en noe annen betydning enn i den komplette sammenhengen men slik er fotografiet, det er utrolig kontekst-sensitivt. Bildene speiler vår oppfatning av verden rundt oss, hvor virkeligheten er av mindre betydning enn forestillingene våre. Vi ser ikke hva som befinner seg foran øynene våde, vi ser det vi ønsker å se eller er kulturelt preget til å se. Og i minnet vårt fortegnes opplevelsene hurtig. Hva er da mest riktig? En fotografisk tro avbildning? Et speilvendt bilde? To bilder som er satt sammen slik at innholdet får en annen betydning enn som referanse til det som er avbildet? Slike greier jobber jeg med.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Det er et nyttig forum for å få svar på tekniske spørsmål, og jeg har også fått gode innspill av faglig verdi. Jeg er jo ikke bare fagidiot, men også et sosialt vesen. Så jeg setter pris på å være en del av forumet. Det har ledet til mange svært interessante møter i virkelighetens verden.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Ved styrket fokus på bildeinnhold, og fortsette med å presentere brukerportretter. Fotografering handler jo mest av alt om medmenneskelig aktivitet, mindre om utstyr og teknikk. Derfor er det også viktig med et åpent og fritt forum, med riktig god takøyde i forsvar for ytringsfriheten bør vi tåle et og annet usmakelig innlegg, men krenkende innlegg synes jeg skal slettes på flekken!
---
Fjørtoft samarbeider også med Norges Fotografforbund for å styrke fotoutdanningen i Norge, både på videregående nivå og for å få opprettet et statsfinansiert høgskoletilbud for fagfotografer altså fotografer som verken arbeider kunstfaglig eller journalistisk. De sistnevnte gruppene har allerede et fagtilbud på høyere nivå, mens de mer markedsorienterte fotografene mangler et slikt tilbud.
Moffen - Svalbard
Magnar Fjørtoft
Blåhval - Svalbard
Magnar Fjørtoft
Flø
Magnar Fjørtoft
Hustad
Magnar Fjørtoft
Hustad II
Magnar Fjørtoft
Fjørtofta
Magnar Fjørtoft
Utfjøs - Flø
Magnar Fjørtoft
Stadlandet
Magnar Fjørtoft
På stranda I
Magnar Fjørtoft
På stranda II
Magnar Fjørtoft
Rune, Pentaxianer og stolt av det
Fint Magnar at du tok in Kråkenes fyr som siste bildet, det er jeg som driver den.