Vi får starte med en advarsel: Dette er en ganske teknisk artikkel. Dersom du har lyst til å forstå kameraet bedre, er den verdt å lese. Dersom du bare vil ta gode bilder, bruk heller tiden på det.
Med bildebrikke mener vi den brikken som objektivet projiserer bildet til, registrerer dette, og sender det videre som elektriske signaler, altså den delen som har erstattet filmen vi brukte i gamle dager. Den kalles ofte for sensor, men siden det er en chip, eller brikke, med millioner av sensorer på, blir det riktigere å kalle den en bildebrikke.
Du kan klikke på bildene for å se dem i større format.
Med digitalkameraene kom snakket om størrelsen på bildebrikken. Brikkestørrelsen var veldig viktig i begynnelsen for det var så krevende å produsere store bildebrikker at prisene på kameraer med slike var dramatisk mye høyere enn på andre. Dette har endret seg mye, men fortsatt er de store brikkene en del dyrere enn de små.
Det mange lurer på er hvorfor de skal bry seg om størrelsen på bildebrikken, og det skal vi forsøke å forklare. Det har en del implikasjoner for resten av kameraet og bildene, og introduserer noen begreper som kan være forvirrende. Vi skal se på disse og forsøke å gjøre ting litt klarere.
• Liten brikke beskjærer bildet
• Brennvidder
• Dybdeskarphet
• Bildekvalitet
• Størrelse, vekt og pris
Liten brikke beskjærer bildet
La oss ta utgangspunkt i en bildebrikke som er like stor som en filmrute var i gamle dager – 36x24mm. I gamle dager kalte vi det småformat (fordi man hadde større film som mellomformat og storformat), i dag heter det fullformat. Dette er de største brikkene som er vanlig tilgjengelig i kameraer i dag.
Brikker som er mindre enn dette har forvirrende navn som APS-C, MFT, 4/3, 1 tomme osv. Disse navnene har historisk opphav. Felles for dem alle er at de er mindre enn fullformat.
Har du en brikke som er mindre enn fullformat, blir bildet beskåret. Hvis brikken er halvparten av arealet av fullformat, betyr det at den dekker bare deler av «bildet» som kommer fra objektivet, og dermed beskjæres det som er utenfor. Det gjør at hvis du ønsker å få nærbilde av motivet, er det en fordel. Ønsker du å få med mest mulig i bildet, kan det være en ulempe.
Objektivet avgjør
På et fullformatkamera får du med andre ord med deg mer av bildet. Men det kommer jo an på objektivet du bruker. På alle objektiver oppgis brennvidden. Det er i teorien avstanden fra et gitt linseelement inni objektivet og til bildebrikken. I praksis sier det noe om bildevinkelen – hvor mye du får med på bildet. Jo lengre brennvidde, jo mindre får du med på bildet, og jo nærmere ser det ut som motivet er. 50mm brennvidde er for eksempel en vanlig brennvidde på et fullformatkamra. Men setter du 50mm på et kamera med mindre brikke, får du mindre med på bildet, siden det er beskåret. Det betyr at for å få med det samme på bildet, trenger du et objektiv med kortere brennvidde.
Denne forskjellen i brennvidde kalles cropfaktor. Hvis du for eksempel trenger 25mm for å få samme utsnitt på kameraet ditt, som man får med 50mm på fullformat, har du en cropfaktor på 50/25=2. Cropfaktor på mellom 1,5 og 2 er vanlig på systemkameraer i dag. På kompaktkameraer og mobiltelefoner kan det være langt mer. Mobiltelefoner har typisk en cropfaktor på ca 7 (det vil si ekstremt liten bildebrikke), men man snakker ikke så mye om det, da man ikke kan skifte objektiv på dem.
Så kameraer med mindre bildebrikke kompenserer for dette ved å bruke kortere brennvidder, slik at man får med like mye i bildet.
Hvis du vil ha med minst mulig i bildet – ta nærbilder av småfugl, for eksempel, er det en fordel med mindre bildebrikke, da du klarer deg med kortere brennvidder, som gir objektiver som tar mindre plass, veier mindre og koster mindre. Hvis du har kameraer fra produsenter som både lager kameraer med fullformatbrikke og med mindre brikker, kan du bruke fullformatobjektivene på kameraene med mindre brikke (men normalt ikke omvendt).
Det er lett å bli forvirret av at en brennvidde ikke gir samme bildevinkel på ulike kameraer, og det hjelper ikke så mye på forvirringen når kompaktkameraer ikke oppgir brennvidden, men i stedet tall som sier hvor lang brennvidde du måtte hatt på et fullformatkamera for å få samme bildevinkel som du får på kompaktkameraet. Typisk vil du se at det står for eksempel 24-105mm på kompaktkameraet. Det betyr at du får samme bildevinkel som om du satte 24-105mm på et fullformatkamera. Grunnen til at de gjør det sånn, er at mange fotografer som har brukt speilreflekskameraer har et forhold til nettopp de tallene, og vet automatisk hvilke bildevinkler man kan få. Samtidig gir det lite informasjon å operere med de reelle brennviddene, for de er det ingen som har noe forhold til.
På objektiver for systemkameraer derimot, oppgis alltid den fysiske brennvidden på objektivet. Hvis du kjenner noen med et fullformatkamera med et 24-105mm objektiv på, og du vil ha tilsvarende utsnitt på ditt kamera (med mindre bildebrikke), må du dele brennviddene på cropfaktoren for ditt kamera. Hvis du for eksempel har en Canon EOS 750D, så må du dele på 1,6. Det betyr at du må ha ca. 15-65mm for å få samme utsnitt.
Mange objektiver i dag er laget for kameraer med mindre bildebrikke. Men brennvidden som er oppgitt er likevel den fysiske brennvidden for objektivet, så eksemplene over gjelder allikevel.
Dybdeskarphet
Dybdeskarphet beskriver hvor stor del av bildet, foran og bak der du fokuserer som oppfattes som skarpt. Det er tre faktorer som bestemmer dybdeskarpheten: Blenderåpning, fokusavstand og brennvidde. Siden kameraer med mindre bildebrikker bruker kortere brennvidder (for samme utsnitt og fokusavstand), får man større dybdeskarphet – det er mer foran og bak der du fokuserer som blir skarpt. Det er med andre ord lettere å få alle mennesker i en gruppe skarpe på en gang. Til gjengjeld er det vanskeligere å isolere et motiv fra bakgrunnen.
Bildekvalitet
Når et kamera skal lage et bilde, er det en faktor som betyr mye for kvaliteten på bildet, og det er hvor mye lys som er tilgjengelig. Jo mer lys kameraet har å jobbe med, desto bedre resultat kan det gi. Hvis du har drevet med Hi-Fi eller radio, kjenner du sikkert til begrepet signal/støy-forhold. Jo mer lys som treffer brikken, desto sterkere blir signalet og desto bedre blir signal/støy-forholdet.
En bildebrikke med cropfaktor 2 har ca ¼ av arealet til en fullformatbrikke, og dermed treffes den bare av ¼ så mange fotoner, og kameraet har mindre lys å jobbe med. Derfor anser man at fullformatkameraer har høyere bildekvalitet enn kameraer med mindre bildebrikke. I teorien er dette korrekt, i praksis er det en rekke andre faktorer som også påvirker dette, som gjør det mer komplisert, men det er stoff for en senere artikkel.
Når lyset blir svakt, kan man skru opp iso-verdien i kameraet. Det som da skjer, er at kameraet forsterker signalet det får mer, for å gi riktig mengde lys. Men når man forsterker signalet, forsterker man også støyen (som å skru opp lyden på en radio når du har dårlige mottakerforhold), og man får et dårligere signal/støy-forhold. Med en mindre bildebrikke må man forsterke signalet mer, og dermed blir det både mer støy i bildet og kameraet takler derfor ikke dårlige lysforhold like godt. Det første er sjelden synlig under normale lysforhold, men det siste kan være et viktig poeng dersom du tar mye bilder innendørs eller i mørket.
Nedenfor er et litt ekstremt tilfelle, tatt på høye ISO-verdier, som illustrerer hvordan man med en mindre bildebrikke vil se mer støy enn med en større bildebrikke, fordi signalet blir svakere og dermed må forsterkes mer. Klikk på bildet for å se det mer detaljert.
Gitt like mange piksler, vil hver piksel være mindre på en liten brikke enn på en stor. Det er ofte færre piksler på en liten brikke, men ikke så mye færre, så pikselstørrelsen er normalt mindre på små bildebrikker. Hver piksel kan oppfattes som en bøtte som fylles opp med fotoner. Når bøtta er full, betyr det at pikselen blir så lys den kan bli (helt hvit). Kommer det mer lys inn da, blir den delen av bildet utbrent og detaljer kan ikke hentes inn igjen. Jo større bøtter, desto mer lys er det plass til før det brenner ut. Det betyr man med større piksler kan får større dynamikkomfang, altså større spenn mellom det mørkeste og det lyseste.
Under vanlige forhold er det mange som ikke vil se forskjell på bilder tatt med fullformatkamera og bilder tatt med kameraer med mindre bildebrikker, og dermed kan det være andre faktorer som er viktigere i valg av kamera.
Størrelse, vekt og pris
En mindre bildebrikke behøver kortere brennvidder, og objektivene trenger ikke tegne like stort bilde på bildebrikken (mindre bildesirkel). Dermed blir objektivene mindre og lettere. Det gjør dem også billigere. Sammen med at mindre bildebrikke også gjør kameraet mindre og billigere, er det mange som liker slike kameraer på grunn av dette. Det gjør det lettere å få kamera og optikk som gjør den jobben man ønsker på et begrenset budsjett.
Skal du bære utstyret langt og lenge, vil størrelse og vekt være viktige faktorer, eller hvis du skal fotografere uten å vekke oppmerksomhet. Mange føler seg også mindre utsatt for tyveri med lite kamera, da det kan oppfattes som mindre attraktivt å stjele.
Det viktigste er hva som gir deg flest gode bilder
Det er meningsløst å diskutere de teoretiske aspektene rundt bildekvalitet dersom det innebærer at du ikke bruker kameraet. Det finnes såkalte storformatkameraer som har filmstørrelse på 8x10 tommer (20x25cm). Da får man virkelig høy bildekvalitet, men man ofrer enormt mye fleksibilitet, så det er ikke mange som bruker det.
Spørsmålet blir da hvor ditt sweet-spot er. Hvor lite må utstyret være for at du skal ta med deg kameraet. Jeg vil påstå at det største kameraet du orker å ta med deg er det beste, men det hjelper ingenting hvor godt kameraet er hvis det ligger hjemme i et skap.
Dette var den enkle kortversjonen av de faktorene som påvirkes av størrelsen på bildebrikken. Jeg vet at det er en del kunnskapsrike lesere der ute som vil påpeke en rekke elementer jeg ikke har tatt med i omtalen av de ulike faktorene, og det er helt korrekt. Det er så teknisk komplisert at vi sparer det til neste artikkel i denne serien.
I neste artikkel vil jeg ta for meg effektene av forholdet mellom brennvidde, blender, dybdeskarphet, samt lysinnsamling, signalforsterkning og dynamikkomfang i tillegg til noen momenter man ofte ikke tenker på.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Med bildebrikke mener vi den brikken som objektivet projiserer bildet til, registrerer dette, og sender det videre som elektriske signaler, altså den delen som har erstattet filmen vi brukte i gamle dager. Den kalles ofte for sensor, men siden det er en chip, eller brikke, med millioner av sensorer på, blir det riktigere å kalle den en bildebrikke.
Du kan klikke på bildene for å se dem i større format.
Med digitalkameraene kom snakket om størrelsen på bildebrikken. Brikkestørrelsen var veldig viktig i begynnelsen for det var så krevende å produsere store bildebrikker at prisene på kameraer med slike var dramatisk mye høyere enn på andre. Dette har endret seg mye, men fortsatt er de store brikkene en del dyrere enn de små.
Det mange lurer på er hvorfor de skal bry seg om størrelsen på bildebrikken, og det skal vi forsøke å forklare. Det har en del implikasjoner for resten av kameraet og bildene, og introduserer noen begreper som kan være forvirrende. Vi skal se på disse og forsøke å gjøre ting litt klarere.
• Liten brikke beskjærer bildet
• Brennvidder
• Dybdeskarphet
• Bildekvalitet
• Størrelse, vekt og pris
Liten brikke beskjærer bildet
La oss ta utgangspunkt i en bildebrikke som er like stor som en filmrute var i gamle dager – 36x24mm. I gamle dager kalte vi det småformat (fordi man hadde større film som mellomformat og storformat), i dag heter det fullformat. Dette er de største brikkene som er vanlig tilgjengelig i kameraer i dag.
Brikker som er mindre enn dette har forvirrende navn som APS-C, MFT, 4/3, 1 tomme osv. Disse navnene har historisk opphav. Felles for dem alle er at de er mindre enn fullformat.
Har du en brikke som er mindre enn fullformat, blir bildet beskåret. Hvis brikken er halvparten av arealet av fullformat, betyr det at den dekker bare deler av «bildet» som kommer fra objektivet, og dermed beskjæres det som er utenfor. Det gjør at hvis du ønsker å få nærbilde av motivet, er det en fordel. Ønsker du å få med mest mulig i bildet, kan det være en ulempe.
Har du mindre bildebrikke, beskjæres bildet. Her ser du hva du får med hvis du bruker fullformat og MFT (rammen i midten)
Objektivet avgjør
På et fullformatkamera får du med andre ord med deg mer av bildet. Men det kommer jo an på objektivet du bruker. På alle objektiver oppgis brennvidden. Det er i teorien avstanden fra et gitt linseelement inni objektivet og til bildebrikken. I praksis sier det noe om bildevinkelen – hvor mye du får med på bildet. Jo lengre brennvidde, jo mindre får du med på bildet, og jo nærmere ser det ut som motivet er. 50mm brennvidde er for eksempel en vanlig brennvidde på et fullformatkamra. Men setter du 50mm på et kamera med mindre brikke, får du mindre med på bildet, siden det er beskåret. Det betyr at for å få med det samme på bildet, trenger du et objektiv med kortere brennvidde.
Denne forskjellen i brennvidde kalles cropfaktor. Hvis du for eksempel trenger 25mm for å få samme utsnitt på kameraet ditt, som man får med 50mm på fullformat, har du en cropfaktor på 50/25=2. Cropfaktor på mellom 1,5 og 2 er vanlig på systemkameraer i dag. På kompaktkameraer og mobiltelefoner kan det være langt mer. Mobiltelefoner har typisk en cropfaktor på ca 7 (det vil si ekstremt liten bildebrikke), men man snakker ikke så mye om det, da man ikke kan skifte objektiv på dem.
Så kameraer med mindre bildebrikke kompenserer for dette ved å bruke kortere brennvidder, slik at man får med like mye i bildet.
Hvis du vil ha med minst mulig i bildet – ta nærbilder av småfugl, for eksempel, er det en fordel med mindre bildebrikke, da du klarer deg med kortere brennvidder, som gir objektiver som tar mindre plass, veier mindre og koster mindre. Hvis du har kameraer fra produsenter som både lager kameraer med fullformatbrikke og med mindre brikker, kan du bruke fullformatobjektivene på kameraene med mindre brikke (men normalt ikke omvendt).
Her ser du den relative størrelsesforskjellen på ulike bildebrikker.
Det er lett å bli forvirret av at en brennvidde ikke gir samme bildevinkel på ulike kameraer, og det hjelper ikke så mye på forvirringen når kompaktkameraer ikke oppgir brennvidden, men i stedet tall som sier hvor lang brennvidde du måtte hatt på et fullformatkamera for å få samme bildevinkel som du får på kompaktkameraet. Typisk vil du se at det står for eksempel 24-105mm på kompaktkameraet. Det betyr at du får samme bildevinkel som om du satte 24-105mm på et fullformatkamera. Grunnen til at de gjør det sånn, er at mange fotografer som har brukt speilreflekskameraer har et forhold til nettopp de tallene, og vet automatisk hvilke bildevinkler man kan få. Samtidig gir det lite informasjon å operere med de reelle brennviddene, for de er det ingen som har noe forhold til.
På objektiver for systemkameraer derimot, oppgis alltid den fysiske brennvidden på objektivet. Hvis du kjenner noen med et fullformatkamera med et 24-105mm objektiv på, og du vil ha tilsvarende utsnitt på ditt kamera (med mindre bildebrikke), må du dele brennviddene på cropfaktoren for ditt kamera. Hvis du for eksempel har en Canon EOS 750D, så må du dele på 1,6. Det betyr at du må ha ca. 15-65mm for å få samme utsnitt.
Mange objektiver i dag er laget for kameraer med mindre bildebrikke. Men brennvidden som er oppgitt er likevel den fysiske brennvidden for objektivet, så eksemplene over gjelder allikevel.
Dybdeskarphet
Dybdeskarphet beskriver hvor stor del av bildet, foran og bak der du fokuserer som oppfattes som skarpt. Det er tre faktorer som bestemmer dybdeskarpheten: Blenderåpning, fokusavstand og brennvidde. Siden kameraer med mindre bildebrikker bruker kortere brennvidder (for samme utsnitt og fokusavstand), får man større dybdeskarphet – det er mer foran og bak der du fokuserer som blir skarpt. Det er med andre ord lettere å få alle mennesker i en gruppe skarpe på en gang. Til gjengjeld er det vanskeligere å isolere et motiv fra bakgrunnen.
Fullformat gir mindre dybdeskarphet enn du får med mindre bildebrikker (på grunn av lengre brennvidde på FF). Legg merke til veden i bakgrunnen.
Bildekvalitet
Når et kamera skal lage et bilde, er det en faktor som betyr mye for kvaliteten på bildet, og det er hvor mye lys som er tilgjengelig. Jo mer lys kameraet har å jobbe med, desto bedre resultat kan det gi. Hvis du har drevet med Hi-Fi eller radio, kjenner du sikkert til begrepet signal/støy-forhold. Jo mer lys som treffer brikken, desto sterkere blir signalet og desto bedre blir signal/støy-forholdet.
En bildebrikke med cropfaktor 2 har ca ¼ av arealet til en fullformatbrikke, og dermed treffes den bare av ¼ så mange fotoner, og kameraet har mindre lys å jobbe med. Derfor anser man at fullformatkameraer har høyere bildekvalitet enn kameraer med mindre bildebrikke. I teorien er dette korrekt, i praksis er det en rekke andre faktorer som også påvirker dette, som gjør det mer komplisert, men det er stoff for en senere artikkel.
Når lyset blir svakt, kan man skru opp iso-verdien i kameraet. Det som da skjer, er at kameraet forsterker signalet det får mer, for å gi riktig mengde lys. Men når man forsterker signalet, forsterker man også støyen (som å skru opp lyden på en radio når du har dårlige mottakerforhold), og man får et dårligere signal/støy-forhold. Med en mindre bildebrikke må man forsterke signalet mer, og dermed blir det både mer støy i bildet og kameraet takler derfor ikke dårlige lysforhold like godt. Det første er sjelden synlig under normale lysforhold, men det siste kan være et viktig poeng dersom du tar mye bilder innendørs eller i mørket.
Nedenfor er et litt ekstremt tilfelle, tatt på høye ISO-verdier, som illustrerer hvordan man med en mindre bildebrikke vil se mer støy enn med en større bildebrikke, fordi signalet blir svakere og dermed må forsterkes mer. Klikk på bildet for å se det mer detaljert.
Når lyset blir dårlig kan forskjellene mellom store og mindre bildebrikker bli tydeligere.
Gitt like mange piksler, vil hver piksel være mindre på en liten brikke enn på en stor. Det er ofte færre piksler på en liten brikke, men ikke så mye færre, så pikselstørrelsen er normalt mindre på små bildebrikker. Hver piksel kan oppfattes som en bøtte som fylles opp med fotoner. Når bøtta er full, betyr det at pikselen blir så lys den kan bli (helt hvit). Kommer det mer lys inn da, blir den delen av bildet utbrent og detaljer kan ikke hentes inn igjen. Jo større bøtter, desto mer lys er det plass til før det brenner ut. Det betyr man med større piksler kan får større dynamikkomfang, altså større spenn mellom det mørkeste og det lyseste.
Større bøtter gir plass til mer lys og dermed større kontrastomfang og mer detaljer i høylys og mørke
Under vanlige forhold er det mange som ikke vil se forskjell på bilder tatt med fullformatkamera og bilder tatt med kameraer med mindre bildebrikker, og dermed kan det være andre faktorer som er viktigere i valg av kamera.
Størrelse, vekt og pris
En mindre bildebrikke behøver kortere brennvidder, og objektivene trenger ikke tegne like stort bilde på bildebrikken (mindre bildesirkel). Dermed blir objektivene mindre og lettere. Det gjør dem også billigere. Sammen med at mindre bildebrikke også gjør kameraet mindre og billigere, er det mange som liker slike kameraer på grunn av dette. Det gjør det lettere å få kamera og optikk som gjør den jobben man ønsker på et begrenset budsjett.
Skal du bære utstyret langt og lenge, vil størrelse og vekt være viktige faktorer, eller hvis du skal fotografere uten å vekke oppmerksomhet. Mange føler seg også mindre utsatt for tyveri med lite kamera, da det kan oppfattes som mindre attraktivt å stjele.
Objektivet til venstre gir samme bildevinkel på fullformat (og har samme blendertall) som det til venstre gir på MicroFourThirds.
Det viktigste er hva som gir deg flest gode bilder
Det er meningsløst å diskutere de teoretiske aspektene rundt bildekvalitet dersom det innebærer at du ikke bruker kameraet. Det finnes såkalte storformatkameraer som har filmstørrelse på 8x10 tommer (20x25cm). Da får man virkelig høy bildekvalitet, men man ofrer enormt mye fleksibilitet, så det er ikke mange som bruker det.
Spørsmålet blir da hvor ditt sweet-spot er. Hvor lite må utstyret være for at du skal ta med deg kameraet. Jeg vil påstå at det største kameraet du orker å ta med deg er det beste, men det hjelper ingenting hvor godt kameraet er hvis det ligger hjemme i et skap.
Dette var den enkle kortversjonen av de faktorene som påvirkes av størrelsen på bildebrikken. Jeg vet at det er en del kunnskapsrike lesere der ute som vil påpeke en rekke elementer jeg ikke har tatt med i omtalen av de ulike faktorene, og det er helt korrekt. Det er så teknisk komplisert at vi sparer det til neste artikkel i denne serien.
I neste artikkel vil jeg ta for meg effektene av forholdet mellom brennvidde, blender, dybdeskarphet, samt lysinnsamling, signalforsterkning og dynamikkomfang i tillegg til noen momenter man ofte ikke tenker på.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
En fullformatbrikke (tv.) og en brikke som man typisk finner i de rimeligere kameraene fra Canon og Nikon.
Jeg ser frem til fortsettelsen!
Så valget står mellom to onder, utbrente himler eller bildestøy. Er svært lei av begge deler!
Olympus har sikkert bedre dynamikk enn Canon, selv med mindre bildebrikke, da Canon ser ut til å være verst i klassen. Ser ut til at Canon er i ferd med å falle helt av lasset, og trolig kjøper Sony dem opp om noen år, hvis de ikke skjerper seg.
Allikevel tror jeg nok a7r3 er best ifht utbrente himler og bildestøy, og da disse to tingene er svært frustrerende for meg med min 70d, tror jeg nesten ikke jeg tør å satse på annet. Synd, for Canon har mye bra optikk. Kanskje ender de opp som en rein linseprodusent, sammen med Tamron og Sigma?
Synes egentlig artikkelen forklarer tingene på en grei måte for mannen i gata, slike som meg. Skulle mene denne artikkelen er myntet på akkurat denne målgruppen
Nå har jeg kamera med forskjellig format, og får de bildene jeg ønsker. Matematikken står jeg over...
Jeg har skrevet forskjellig brennvidde med samme blender og samme ISO. Hvis du sier at lystransmissjon blir mindre på en kortere objektiv må eksponeringstid blir 4 ganger lengre en med dobled brennvidde men det blir det ikke.
Fra en annen side set. Du benytter et 50mm objektiv på fullformat og mft på samme blender. På fullformat blir hele brikke illuminert. På MFT blir hele brikke illuminert men i motsetning til fullformatarealets registrering blir bare delen av lyset som ligger innen MFT sensorarealet registrert. Dette mener at du registrerer 4 ganger mindre lys men bare fordi opptaksarealet er også 4 ganger mindre. Luminanceverdi og lysmengde tilsvarer akkurat denne delen fra fullformatsensor hva blir avdekket av MFT sensor. At denne signaler må 4 ganger forsterkes ville sier at jeg få et 2 stop overeksponert file. Med dine konklusjoner mixer du signalstyrke og informasjonsmengden av en projisert bilde. Dette fører til feil retning for å forstå forskjellen mellom forskjellige sensorformater.
Du kan gjerne leger ut noen «bevis» for din konklusjon. Kanskje jeg har noen ikke fåt med meg.
Forskjellen ligger i hvor mye en gitt ISO-verdi forsterker signalet, og det varierer med størrelsen på bildebrikken, nettopp for at man skal få samme eksponering uavhengig av brikkestørrelse og blendertall.
Sett forskjellige objektiver med forskjellige brennvider på kamera. Set på alle samme blender og så på eksponeringstid på fast iso. Merkelig nok blir eksponeringstid alltid det samme. Fungerer også med forskjellige sensor størrelser.
Men nå har jeg sagt nok til saken. Hvis du er interessert i lengre/mer diskusjon kan vi ta dette per PM.
Lykke til med artikkelserie.
Det står at når du dobler diameteren på blenderen og dobler forstørrelsen blir eksponeringen den samme. I vårt tilfelle halverer vi diameteren på blenderen uten å endre forstørrelsen. Da blir lyset som kommer inn mindre, og det må kompenseres med kraftigere forsterkning av signalet.
http://www.dxomark.com/Reviews/Standard-micro-4-3-lens-re...25mm-f-1.4
Og her til Nikon sin 1.4 50 ( igjen leg merke til t stop)
http://www.dxomark.com/Lenses/Nikon/AF-S-Nikkor-50mm-f-1.4G
Begge har omtrent samme lystransmisjon på samme blender.
"A 100 mm focal length f/4 lens has an entrance pupil diameter of 25 mm. A 200 mm focal length f/4 lens has an entrance pupil diameter of 50 mm. The 200 mm lens's entrance pupil has four times the area of the 100 mm lens's entrance pupil, and thus collects four times as much light from each object in the lens's field of view. But compared to the 100 mm lens, the 200 mm lens projects an image of each object twice as high and twice as wide, covering four times the area, and so both lenses produce the same illuminance at the focal plane when imaging a scene of a given luminance."
Men siste setning gjelder ikke for vårt tilfelle, siden forstørrelsesgraden ikke endrer seg. Derfor vil det kortere objektivet gi mindre lys til motivet.
Aperture
http://en.m.wikipedia.org/wiki/F-number
Exposure
http://en.m.wikipedia.org/wiki/Exposure_(photography)
Angående blenderåpning du benevner den vill jeg bare sir at du må ta høyde på «vidvinkel effekt» hvis du gå ut fra eksempel 2,8 50 for fullformat og 2,8 25 for MFT, bare som pekepinn.
Du trenger ikke 4 ganger så lang eksponeringstid, for dette har produsenten tatt høyde for når de lager ISO-skalaen i kameraet. Det betyr at signalet forsterkes 4 ganger så mye for samme ISO-verdi. Det er noe av grunnen til at man har mer støy på høye ISO-verdier på et MFT-kamera sammenliknet med et fullformatkamera.
Hvis du vill forklare forskjellen mellom sensorstørrelse må du (hvis teknisk) ta utgangspunkt på entydig forhold. Dette mener en gitt lysmengde fra en scene du fotograferer, en gitt sensorarealt/størrelse og en objektiv med samme lystransmisjionsegenskaper. Hvis du endrer et fra denne utgangspunkter endrer seg hele konklusjonen.
Du skriver i din innlegg at
«Dersom man har samme utsnitt, og altså bruker halve brennvidden på et kamera med 2x crop, og ellers samme blender og fokusavstand, mottar man 1/4 av lyset. Det betyr at crop-kameraet har langt mindre lys å jobbe med, og derfor må forsterke signalet 4 ganger så mye.»
Hvorfor i all verden skal et kamera med denne utgangspunkt mottar bare 1/4 del av lyset? Lyset blir alltid like sålangt du benytter samme blende og tid? Hvis dette vill være på denne måten må en MFT bruker har alltid et 4 ganger lengre eksponeringstid en et fullformatbruker nå begge jobber på base iso av kamera.
Jeg tenker jeg vet hva du vill sier men derfor at du ta en udefinert (forskjellig definert) utgangspunkt kommer du til falske konklusjoner.
Nå har vi diskutert dette i noen dager, og selv om vi er uenige, mener jeg at jeg har noen gyldige poenger. Å da konkudere med at "Dette er bare tull" blir for meg litt useriøst, rett og slett.
Eksemplet du har brukt tidligere er ved samme brennvidde og ellers like innstillinger. Men det er svært sjelden man bruker samme brennvidde på fullformat og 2x crop, og betyr i praksis bare at du beskjærer bildet fra fullformatkameraet manuelt etterpå for å få det likt. Det bekrefter også bare det jeg sier, at forskjellen i pikselstørrelse i utgangspunktet bare er en beskjæring.
Det er mer naturlig å sammenlikne samme utsnit, for som fotograf velger man en bildevinkel, et utsnitt, ikke en brennvidde.
Dersom man har samme utsnitt, og altså bruker halve brennvidden på et kamera med 2x crop, og ellers samme blender og fokusavstand, mottar man 1/4 av lyset. Det betyr at crop-kameraet har langt mindre lys å jobbe med, og derfor må forsterke signalet 4 ganger så mye. Det reduserer bildekvaliteten og dynamikken samt øker støymengden, i tillegg til at man har langt færre piksler til å lage bildet av.
Hva er det, mener du, som er tull?
«En bildebrikke med cropfaktor 2 har ca ¼ av arealet til en fullformatbrikke, og dermed treffes den bare av ¼ så mange fotoner, og kameraet har mindre lys å jobbe med. Derfor anser man at fullformatkameraer har høyere bildekvalitet enn kameraer med mindre bildebrikke. I teorien er dette korrekt, i praksis er det en rekke andre faktorer som også påvirker dette, ...»
Dette er bare tull og har ingenting å gjøre i et teknisk artikkel som er publisert på en profesjonelt webside om foto.
Liketidig må jeg sier at også pixel pitch og pixel size har ingenting å gjøre med saken.
Jeg kan kalle 36x24 for "sviskeskred" om jeg øsnker det, så lenge jeg definerer hva det er.
Fullformat brukes av en rekke kameraprodusenter. Det er referansen for brennvidde-/bildevinkel-ekvivalenter, det sier noe om størrelsen - (i motsetning til FX som i seg selv ikke gir noen informasjon i det hele tatt)
Når jeg innledningsvis skriver at det betyr en brikkestørrelse på 36x24mm og resten av bransjen, unntatt Nikon og du kaller det for fullformat, så velger jeg å kalle det det for å ikke forvirre folk mer enn nødvendig.
Man havner ikke på villspor ved å definere begrepene man bruker. Tvert imot. Selv om du legger noe annet i "full" enn det definisjonen min gjør, betyr ikke det at det er feil. "Fullformat" er en betegnelse, ikke en definisjon.
Pkt 2 er selvfølgelig helt riktig. Men du har da en masse informasjon fra fullformatkameraet som du ikke bruker - alt det som utenfor hode og kropp. På et fullformatkamera villde du naturlig valgt et annet utsnitt, og dermed fått mer informasjon ut av hode og kropp. Alternativt tok du bildet som et oversiktsbilde, men fikk i tillegg muligheten til å beskjære til et nærbilde.
I ditt eksempel er jeg enig i at bildekvaliteten ikke blir annerledes på den delen av bildet som begge kamereaer viser, men som jeg også skriver i teksten, er det nesten alltid mindre piksler (ikke bare færre piksler) på et crop-kamera, og dermed blir virkeligheten en litt annen.
Unntaket er kanskje Canon EOS 5Ds som har omtrent samme pikselstørrelse som EOS 7D II. Da blir eksempelet ditt korrekt ved samme brennvidde og fokusavstand.
Første punkt fra meg er kanskje diskuterbart men hvis du skriver et teknisk artikkel er det kanskje ikke lurt å benytte faste begreper.
Punkt 2 er feil antakelse fra deg, som mange gjøre ;-) Et liten svært forenklet eksempel.
Du ta en bilde fra en person med fullformat. Kroppen reflekterer 75 photoner, hode reflekterer 25 photoner. Nå bytter du kamera/sensor til mindre sensorstørrelse (men nytter samme objektiv og blender) at du bare få deler av bilder på sensor (1/4) og dette er hode. Hode reflekterer fortsatt 25 photoner gjennom objektiv til sensor.
Dette betyr at bare 25% av lyset treffer på sensor men derfor at sensor har også bare 25% fra fullformat’s` bildesirkel er det samme lysmengde fra hode (25 photoner) som før. Lyset forsvinner ikke på ett mystisk veg ;-) Sorry at jeg må sier dette men konklusjonen din, mindre lys og derfor dårligere utgangspunkt for å lage et bilde er hermed falsk.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår forskjellen, i ditt pkt 1 på hva jeg skriver og hva du skriver. Poenget mitt er å fortelle leseren at det er ikke noe hokus pokus med mindre bildebrikke. Det er bare at bildevinkelen blir mindre, og så gjøre et forsøk på å forklare hvorfor.
Prk 2. Her har jeg kanske ikke vært klar nok på å skille brikkestørrelse og pikselstørrelse, men vi er enige om at 1/4 av lyset er tilgjengelig. Det betyr en av to ting: Enten må bildet lages av færre piksler= mindre detaljer, eller så må det lages med mindre piksler=lavere dynamikkomfang, mer pikselstøy osv. I begge tilfeller vil jeg påstå at bildekvaliteten er lavere.
du skriver selv at denne artikkelen er svært forenklet men uanset finnes her en fundamentalt feil. Bildet, i sensorteknologi, er dette hva blir projisert til sensor. Denne er alltid det samme og helt uavhengig av sensorens størrelse. Bedre er å skrive at du få et beskjæret avbildning av scene du fotograferer hvis du stå på samme plass med samme brennvidde.
Et annen ting er at du skriver at en kamera med crop faktor 2 har mindre lys (1/4) å jobbe med. Dette er riktig men konklusjonen din at man derfor anser et fullformatkamera har høyre bildekvalitet (bedre er filekvalitet) er ikke en gang i theorien riktig. Grunnen herfor er at cropped bildesirkel på en sensor er også bare på en 1/4 del av fullformat.
Sistnevnte «feil» antagelse fra deg fører til store problemer hvis du skal skrive neste artikler om sensorer/bildebrikker og må i hvert fall forsvinner her.
Flysspikkeri ? Kanskje, men likevel nødvendig.
Hilsen
Thomas
Vi holdt til i venstre fløy av væreierboligen. Vil virkelig anbefale dette kurset, som holdes hvert år på seinhøsten. Tre kursdager med hva jeg vil kalle fullpensjon med overnatting i store, hærskapelige rom, i disse storslagne omgivelsene ytterst i havgapet, med så mye av den gamle fiskeværssjarmen intakt, til litt over 3000 kr, er nokså unikt i våre dager.
Ble nok litt på siden, men det er morsomt å skryte litt når det er så velfortjent som her.
Det med "fullformat" kom med Canons markedsføring i sin tid. I så måte er DX og FX formatet til Nikon en bedre forklaring.
Om jeg dytter inn en 50 mm i et M43 kamera, eller MF, eller SF, endog Campingvognkameraet, så forblir det en 50 mm og ikke noe crop og beskjæring ut av det. Det eneste som skjer er at billedvinkelen endrer seg.
Jeg har valgt å bruke 36x24mm som referansepunkt fordi brennviddene man bruker på dette formatet også er referansepunkt når man omtaler brennvidder.
Med mindre du vil investere virkelig mye penger i digitalt fotoutstyr, er også 36x24mm den største bildebrikken i dagens digitale kameraer. Jeg tror ikke noe hadde blitt enklere å forklare om man tok utgangspunkt i 8x10" eller denne:
http://petapixel.com/assets/uploads/2011/08/largestcamera.jpg
I første omgang må jeg uansett lære meg billedbehandling. Var på kurs på Abelvær i helga, og det var i sannhet verdt den lange turen. Kurset holdt til i hærskapelige omgivelser i værøyerboligen, med et fantastisk fototerreng omkring. Overnatting var inkludert, samt måltider med unntak av frokost. Men måltidene var så overdådige at jeg var så mett om morgenene at jeg ikke orket mer mat før til lunsj uansett, så frokost trenger man ikke ta med. All mat var hjemmelaget fra bunn! Et lite kursbilde: http://1.bp.blogspot.com/-MGWtgWy5oDs/WhMHC8W84HI/AAAAAAA...2B2017.jpg
Bruker du samme fokusavstand og samme blender, får du i utgangspunktet samme bildet, bare med et mindre utsnitt, altså beskåret. "
Et slikt resonnement vil bety at også et såkalt "fullformatet" gir et beskåret bilde sammenliknet med melomformat, som igjen gir et beskåret bilde sammenliknet med storformat. Jeg er overbevist om at brukere av "fullformat" ikke opplever bildene de tar som beskåret når de utnytter hele bildesirken, og dermed er det heller ingen grunn til at brukere av m4/3 skal gjøre det.
Jeg har forståelse for at du ønsker å forenkle ting mest mulig for at nybegynnere skal klare å henge med i resonnementet, men akkurat her synes jeg du villeder mer enn du veileder.
Artikkelen sett under ett inneholder mye bra, og jeg regner med at dere finjusterer litt underveis der det er naturlig.
Ser frem til del 2. Spesielt det du skriver om bildekvalitet virker lovende.
Jeg har en kamerat som har en campingvogn som er ombygget til kamera, er det fullformat, eller hva?
Er mitt 4x5 kamera mer, eller mindre fullformat enn mitt mobilkamera?
Hva skjer med mine M43 kameraer, når jeg bruker Nikon FX optikk på de med Speedbooster?
Jeg vil påstå at enkelte av kommentarene her ikke gjør artikkelen mer forståelig, snarere det motsatte.
Dersom hensikten er å spikke fliser om hva som er absolutt 100% korrekt terminiologi, i stedet for å hjelpe folk å forstå, så er det bedre å vente.
Når det er sagt, har jeg definert innledningsvis hva jeg mener med fullformat, og dersom andre har en annen definisjon av fullformat, betyr ikke det at det er jeg som er på viddene. Det betyr bare at vi har ulike definisjoner. Den definisjonen jeg bruker er ganske alment akseptert og når jeg også har definert den i artikkelen, er det ingen grunn til å henge seg opp i det. Dette stoffet er vanskelig nok for folk flest som det er :-)
Jeg har en drøss ulike kameraer og formater, og alle er FULLFORMAT ... !
Det vil si at de dekker formatet fullt ut ... !
Jeg er ikke helt enig med deg.
Hvis du setter 50mm på ditt MFT-kamera får du et beskåret bilde sammenliknet med om du setter 50mm på et fullformatkamera.
Bruker du samme fokusavstand og samme blender, får du i utgangspunktet samme bildet, bare med et mindre utsnitt, altså beskåret.
Du har helt rett i det du skriver om bildesirkelen, og det er derfor jeg også skriver "Dette var den enkle kortversjonen av de faktorene som påvirkes av størrelsen på bildebrikken. Jeg vet at det er en del kunnskapsrike lesere der ute som vil påpeke en rekke elementer jeg ikke har tatt med i omtalen av de ulike faktorene, og det er helt korrekt. Det er så teknisk komplisert at vi sparer det til neste artikkel i denne serien. "
Dette er i beste fall villedende. Dersom jeg fotografer med mitt m4/3-kamera med tilpasset optikk, blir ikke mitt bilde mere beskåret enn et bilde tatt med såkalt "fullformat" med tilpasset optikk. Objektivet tegner jo ikke en større bildesirkel enn det brikken kan utnytte. Den formuleringa dere bruker gir bare mening dersom jeg bruker et objetkiv for "fullformat" på mitt m4/3-kamera, og det er det jo ingen grunn til at jeg skal gjøre.
Blir det til at jeg kjøper nye a7r3 regner jeg med at jeg bestiller med denne linsa for gatefotografering. Håper dere har den på lager?
Takk ellers for informativ artikkel!