De fleste av disse spørsmålene er det ikke noe fasitsvar på ennå, men vi har prøvd å analysere tilbakemeldinger, historie og vår kjennskap til kunders adferd for å prøve å gjøre noen kvalifiserte vurderinger.
Et D3-øyeblikk?
Dette begrepet stammer fra den gangen Nikon lanserte sitt første virkelig vellykkede proffkamera, D3. Fram til da hadde alle proffene brukt Canon. Så du bilder fra foto-området på store idrettsarrangementer, var nær 100% av objektivene hvite Canon-teler. Med D3 endret dette seg. Nikon forsto at de hadde en vinner, og gjorde mye for å få proffer, redaksjoner og bedrifter til å skifte til Nikon, og med ganske stort hell. Det var sunt for bransjen å få en jevnere fordeling der.
Men er Z9 et slikt kamera? Vil Sony- og Canon-brukere hoppe over til Nikon? Eller hva med tidligere Nikon-brukere som har skiftet system, vil de gå tilbake?
Så vidt vi kan vurdere, uten å ha testet kameraet, men sett på en del tilbakemeldinger fra de som har gjort det, er Z9 et formidabelt kamera som totalt sett matcher eller overgår konkurrentene. Likevel tviler vi på at det er nok til at erfarne Sony- og Canon-brukere vil skifte system. Til det tilbyr ikke kameraet nok fordel. Det er tross alt en ganske enorm kostnad forbundet med å bytte kamerasystem. Dersom brukeren fra før har speilreflekskameraer, og likevel ønsker å bytte objektivene, blir prisforskjellen mindre, men det er fortsatt en jobb å tilpasse seg et nytt system. Og har man Canon fra før, kan adapteren for å bruke de gamle objektivene på EOS R-systemet gjøre god nytte i mellomtiden, og dermed er terskelen for å bytte fra Canon speil til Canon speilløst likevel mye lavere enn fra Canon speil til Nikon speilløst.
Hva med tidligere Nikon-brukere, som fortsatt er Nikon-brukere i sitt hjerte? Disse er det større sjanse for at hopper tilbake. Da kommer det an på hva det var de likte ved Nikon, og hvilket system de nå bruker. Hvis de nå bruker Sony, og vurderer Sony A1, men liker den store formfaktoren på Z9, kan det absolutt være et argument for å hoppe til Nikon.
Det vi i hvert fall er ganske sikre på er at Z9 stopper lekkasjen til de andre merkene. Nå ser alle at Nikon kan lage de mest avanserte fotografiske verktøy, og da er man ikke på langt nær så bekymret for framtida lenger.
Men Nikon må fortsatt få på plass en del ting: De må få flere objektiver til proffene. Hvorfor i all verden har de ikke et lyssterkt portrettobjektiv? Hva med de lange telene?
Levering
Levering er en annen utfordring for Nikon. Det er vanlig med lange køer for å få tak i de mest populære nyhetene. Selskapet er kjent for å legge opp en produksjonsplan, og holde seg til den, uavhengig av etterspørsel. Dersom salget går bedre enn forventet, blir køene bare lengre. De øker ikke produksjonen. De vil heller ha en moderat produksjon over lang tid, og risikere å miste kunder, enn å ha en høy produksjon til å begynne med, som så nedskaleres når den verste køen er tatt unna.
Ryktene sa en stund at Nikon har lagt opp til en produksjon på 35 000 eksemplarer i måneden og totalt 400 000 forhåndsbestillinger. Det høres ekstremt mye ut, og nyere informasjon tyder på at korrekte tall er omtrent en tidel av dette. Det er likevel mange kameraer som skal produseres, og med farten de har lagt opp til er det ca. ett års ventetid for de siste som har bestilt.
Dette forutsetter selvfølgelig at Nikon ikke rammes av brikkemangelen i verden, eller nedstenginger hos underleverandører på grunn av pandemien. Da kan ventetiden blir vesentlig lenger.
Utfordringer med organisasjonen
Med Z9 har Nikon vist at de kan noe mange hadde begynt å tvile på. De kan lage topp morderne kameraer. De kan konkurrere på høyeste nivå med de andre store, og vi tror de får være med å leke i lang tid framover. Det forutsetter naturligvis at en del av de spennende løsningene i Z9 dukker opp i mindre modeller innen rimelig tid.
Les om Z9 her.
Det forutsetter også en ting til: Som forhandler har Foto.no merket at Nikon ikke lenger har en organisasjon i Norge, og Norden-kontoret er sterkt underbemannet. Det gjør kommunikasjon vanskelig, vi får ikke den informasjonen vi trenger, de stiller ikke opp på messene våre og i det hele tatt er de ikke nok til stede til å kunne tilfredsstille behovene til forhandlere og sluttbrukere. Det gjør at de ikke er top-of-mind, og det taper de nok på i lengden.
For oss i Norge er det også et problem at Nikon for tiden ikke vet hvordan man sender varer ut av EU. Etter Brexit, flyttet de lageret sitt fra Storbritannia, og fikk nytt transportselskap. Det nye selskapet, sier Nikon, klarer ikke å sende varer til verken Storbritannia, Sveits eller Norge. Skal man selge varer, er det greit om man har en transportør som vet hvordan man transporterer. Det har nå gått mange måneder uten at de har gjort noe med det, og vi lurer fælt på hva slags forretningside dette er.
Nikon har derfor mer å ta igjen på organisasjonen sin enn på teknologien. Men kjøper du et Nikon Z9, vet du i hvert fall at du har fått det aller ypperste som er å få tak i. Det er det liten tvil om.
Et D3-øyeblikk?
Dette begrepet stammer fra den gangen Nikon lanserte sitt første virkelig vellykkede proffkamera, D3. Fram til da hadde alle proffene brukt Canon. Så du bilder fra foto-området på store idrettsarrangementer, var nær 100% av objektivene hvite Canon-teler. Med D3 endret dette seg. Nikon forsto at de hadde en vinner, og gjorde mye for å få proffer, redaksjoner og bedrifter til å skifte til Nikon, og med ganske stort hell. Det var sunt for bransjen å få en jevnere fordeling der.
Men er Z9 et slikt kamera? Vil Sony- og Canon-brukere hoppe over til Nikon? Eller hva med tidligere Nikon-brukere som har skiftet system, vil de gå tilbake?
Så vidt vi kan vurdere, uten å ha testet kameraet, men sett på en del tilbakemeldinger fra de som har gjort det, er Z9 et formidabelt kamera som totalt sett matcher eller overgår konkurrentene. Likevel tviler vi på at det er nok til at erfarne Sony- og Canon-brukere vil skifte system. Til det tilbyr ikke kameraet nok fordel. Det er tross alt en ganske enorm kostnad forbundet med å bytte kamerasystem. Dersom brukeren fra før har speilreflekskameraer, og likevel ønsker å bytte objektivene, blir prisforskjellen mindre, men det er fortsatt en jobb å tilpasse seg et nytt system. Og har man Canon fra før, kan adapteren for å bruke de gamle objektivene på EOS R-systemet gjøre god nytte i mellomtiden, og dermed er terskelen for å bytte fra Canon speil til Canon speilløst likevel mye lavere enn fra Canon speil til Nikon speilløst.
Hva med tidligere Nikon-brukere, som fortsatt er Nikon-brukere i sitt hjerte? Disse er det større sjanse for at hopper tilbake. Da kommer det an på hva det var de likte ved Nikon, og hvilket system de nå bruker. Hvis de nå bruker Sony, og vurderer Sony A1, men liker den store formfaktoren på Z9, kan det absolutt være et argument for å hoppe til Nikon.
Det vi i hvert fall er ganske sikre på er at Z9 stopper lekkasjen til de andre merkene. Nå ser alle at Nikon kan lage de mest avanserte fotografiske verktøy, og da er man ikke på langt nær så bekymret for framtida lenger.
Men Nikon må fortsatt få på plass en del ting: De må få flere objektiver til proffene. Hvorfor i all verden har de ikke et lyssterkt portrettobjektiv? Hva med de lange telene?
Levering
Levering er en annen utfordring for Nikon. Det er vanlig med lange køer for å få tak i de mest populære nyhetene. Selskapet er kjent for å legge opp en produksjonsplan, og holde seg til den, uavhengig av etterspørsel. Dersom salget går bedre enn forventet, blir køene bare lengre. De øker ikke produksjonen. De vil heller ha en moderat produksjon over lang tid, og risikere å miste kunder, enn å ha en høy produksjon til å begynne med, som så nedskaleres når den verste køen er tatt unna.
Ryktene sa en stund at Nikon har lagt opp til en produksjon på 35 000 eksemplarer i måneden og totalt 400 000 forhåndsbestillinger. Det høres ekstremt mye ut, og nyere informasjon tyder på at korrekte tall er omtrent en tidel av dette. Det er likevel mange kameraer som skal produseres, og med farten de har lagt opp til er det ca. ett års ventetid for de siste som har bestilt.
Dette forutsetter selvfølgelig at Nikon ikke rammes av brikkemangelen i verden, eller nedstenginger hos underleverandører på grunn av pandemien. Da kan ventetiden blir vesentlig lenger.
Utfordringer med organisasjonen
Med Z9 har Nikon vist at de kan noe mange hadde begynt å tvile på. De kan lage topp morderne kameraer. De kan konkurrere på høyeste nivå med de andre store, og vi tror de får være med å leke i lang tid framover. Det forutsetter naturligvis at en del av de spennende løsningene i Z9 dukker opp i mindre modeller innen rimelig tid.
Les om Z9 her.
Det forutsetter også en ting til: Som forhandler har Foto.no merket at Nikon ikke lenger har en organisasjon i Norge, og Norden-kontoret er sterkt underbemannet. Det gjør kommunikasjon vanskelig, vi får ikke den informasjonen vi trenger, de stiller ikke opp på messene våre og i det hele tatt er de ikke nok til stede til å kunne tilfredsstille behovene til forhandlere og sluttbrukere. Det gjør at de ikke er top-of-mind, og det taper de nok på i lengden.
For oss i Norge er det også et problem at Nikon for tiden ikke vet hvordan man sender varer ut av EU. Etter Brexit, flyttet de lageret sitt fra Storbritannia, og fikk nytt transportselskap. Det nye selskapet, sier Nikon, klarer ikke å sende varer til verken Storbritannia, Sveits eller Norge. Skal man selge varer, er det greit om man har en transportør som vet hvordan man transporterer. Det har nå gått mange måneder uten at de har gjort noe med det, og vi lurer fælt på hva slags forretningside dette er.
Nikon har derfor mer å ta igjen på organisasjonen sin enn på teknologien. Men kjøper du et Nikon Z9, vet du i hvert fall at du har fått det aller ypperste som er å få tak i. Det er det liten tvil om.
Så hentet Nikon seg inn igjen med D3, og ikke minst med D3s som var et stort skritt fram – også fra D3.
Med hilsen
Øystein Franck-Nielsen