Test: Sigma 28-70mm f/2.8 DG DN C

Smått er godt. I dette tilfellet tilbyr Sigma en glimrende kombinasjon av størrelse, pris og ytelse. Les testen her.
Dette er ingen full test. Til det hadde vi objektivet litt for kort tid. Men vi fikk dannet oss et inntrykk, og tatt noen testbilder vi kunne sammenlikne med Sony 24-70 f/2.7 GM. Objektivet kommer med FE- og L-fatning. Vi har testet det med FE-fatning



Ut av esken
Når vi åpner esken er det ikke noe fancy greier som møter oss. Her er det meste av emballasjen av enkel papp. Øverst ligger det et instruksjonshefte på mange språk, som ingen egentlig trenger, men som like godt kan følge med, for ordensskyld. Graver vi litt lengre ned, kommer vi til objektivet og solblenderen, pent pakket i hver sin tynne, gjennomsiktige plastpose. Ikke noe spesielt der.

Størrelse og vekt
Det som er spesielt, derimot, er størrelsen på objektivet. Ved siden av Sony FE 24-70mm f/2.8 GM er dette en pusling som ser ut som den er laget for mindre bildebrikker og med mindre blenderåpning. Men den er ikke det. Det er et fullformatobjektiv med største blender f/2.8 gjennom hele zoomområdet. Det som vesentlig bidrar til å gjøre den mindre, er at zoomområdet begynner på 28mm og ikke 24mm, og det betyr ganske mye, ifølge Sigma. Objektivet er også uten bildestabilisator, som gjør at man sparer litt plass. Når du zoomer inn, blir objektivet lenger.

Vekten er 470g, altså marginalt over halvparten av Sony 24-70 f/2.8 GM. Prisen er omtrent en tredel. Objektivet er også mindre og lettere enn Tamron 28-75mm f/ 2.8, og prisen er omtrent den samme.



Byggekvalitet
Dette er et objektiv i Contemporary-serien til Sigma. Det betyr at det er et konsumentobjetkiv. Likevel er det godt skrudd sammen, og det er vanskelig å kjenne at dette ikke er et Art-objektiv. Sigma sier at det er værtettingen som mangler, og som gjør det til et Contemporary.

Objektivet er utstyrt med en zoomring som gir fin motstand. Vi kunne nok ønsket oss den litt bredere, men det er det ikke plass til på dette objektivet. Fokusringen er smalere. Den har ingen stopp og ingen skala. Det er ingen bryter for å låse zoomen i indre posisjon for å hindre at den siger når kameraet henger over skulderen, men det er heller ikke nødvendig, da det er for lett til at det blir noe problem. Det finnes derimot en bryter for AF/MF.

I bruk
Vi har ikke hatt anledning til å teste autofokushastigheten, men den virket helt normalt rask. Den var presis på alle tester vi gjorde. Personlig er jeg veldig glad i 24mm, og savnet det noen ganger. Jeg trenger vanligvis ikke noe videre enn 24, og kan derfor klare meg med en standardzoom hvis jeg har en som går til 24mm. Uten det føler jeg behov for en vidvinkel eller vidvinkelzoom i tillegg. Det er litt individuelt, men det er klart det er attraktivt med et så lite objektiv, og mange ofrer gladelig de siste (første) millimeterne for å få det til.

Med et hendig speilløst kamera og dette objektivet har du et lyssterkt, fleksibelt fullformatsystem som tar liten plass og lett blir med når du går ut.

Bildekvalitet
Sigma hevdet på forhånd at objektivet hadde samme bildekvalitet som storebror, 24-70mm f/2.8 DG DN Art, og selv om vi ikke har hatt mulighet til å sammenlikne disse direkte. Vi sammenliknet derimot med Sony 24-70mm GM, og ble imponert.

Skarphet
Objektivet er meget skarpt gjennom hele zoomområdet, og matcher nesten Sony GM. I noen tilfeller overgår den det også. Det er meget skarpt allerede på største blender. Du henter litt mer skarphet ved å blende ned, men ikke mye, og allerede på f/3.2 har du hentet det meste. I hjørnene er det noe mer å hente, men også her er det bra hele veien.

28mm f/2.8. Sigma (t.v.) og Sony


28mm f/2.8 (t.v.) og f/3.2


Vi har testet på ulike brennvidder og ulike blendere, og studert skarpheten i ulike deler av bildet. Når man viser bilder fra de to objektivene side ved side, i 100% forstørrelse, kan man normalt se at Sony-objektivet er noe skarpere. Uten direkte sammenlikning tror jeg ingen hadde kunnet se at det manglet noe. På 28mm er det omtrent umulig å se forskjell, og hvis det er en forskjell, er den i Sigmas favør. På 70mm på største blender er dette snudd, og Sigma-objektivet marginalt mindre skarpt enn Sony. Blender man ned, blir forskjellene mindre.

70mm f/5.6, senter. Sigma (t.v.) og Sony


I hjørnene er Sigma-objekivet noen ganger marginalt skarpere enn Sony, men heller ikke her er forskjellen stor nok til at man ville sett det uten pixel peeping.

70mm f/5.6, øvre venstre hjørne. Sigma (t.v.) og Sony



70mm f/2.8 (t.v.) og f/5.6. Senter. Det er ikke stor forskjell.



70mm f/2.8 (t.v.) og f/5.6, hjørne. Her er forskjellen større.


Bokeh
Bakgrunnsuskarpheten er ganske pen. Vi fikk ikke gjort noen omfattende test, men det vi så, var bra. Her der det ikke noe av de litt mindre fine effektene man ofte kan se på zoomobjektiver. Dette likner mye mer på det vi finner på fastobjektiver.

70mm f/2.8


Vignettering
På vidvinkel og største blender, vignetterer objektivet en del. Det er ikke overraskende, og prisen man betaler når objektivet er så lite. Blender du ned eller zoomer inn, blir problemet mye mindre synlig, og det er generelt lett å rette opp i etterkant.

28mm f/5.6. Bildet viser putefortegning og vignettering. Begge deler er lett å rette opp.


Andre optiske fenomener
Fargefeilbrytninger (Kromatisk abberasjon) er litt vanskelig å vurdere, da Lightroom, som vi bruker til å se på bildene, automatisk korrigerer for dette i en objektivprofil som ikke lar seg koble ut. Men etter korrigeringen er omtrent likt på de to objektivene, og lite sjenerende på begge. Fenomenet er særlig synlig ved ekstreme kontraster i hjørner, på vidvinkel og på store blendere.

Objektivet viser noe putefortegning på korte brennvidder. Noe mer enn Sony-objektivet. Dette er også noe som kan komme av at man har gjort objektivet så lite som mulig, men igjen noe det er lett å korrigere for.

Stort sett kom bildene fra disse objektivene ut ganske likt. I noen tilfeller så vi litt kattøye-effekt i hjørnene på Sigma-objektivet, hovedsakelig på 70mm. Rett linjer blir litt skrå, og runde høylys bil eggformete eller ovale. Dette kan du se på bildet over, med sammenlikning av f/2.8 og f/5.6 på 70mm.



Oppsummering
Alt i alt er dette et ganske imponerende objektiv. Ikke bare har Sigma laget et meget lite og hendig objektiv med stor blender, som dekker de vanligste brennviddene til en overkommelig pris. Men vi er overrasket over kvaliteten. Optisk står det ikke mye tilbake for Sony 24-70 GM til en tredel av prisen. Da er det mer vidvinkel på Sony-objektivet. Det er også bedre værtetting og litt ekstra funksjoner. Men bortsett fra vignettering ser det ikke ut til at objektivet har lidd nevneverdig under den kompakte størrelsen.

Skal du ha det aller ypperste, eller du trenger 24mm, er det fortsatt Sony 24-70mm f/2.8 GM som gjelder. Hvis størrelse, vekt eller pris er viktigere, er dette svært mye objektiv for pengene, og vi vil hevde du skal virkelig slite med å se forskjell på bildekvaliteten annet enn ved drive intens pixel-peeping.

Vi synes dette er en glimrende kombinasjon av størrelse, pris og ytelse. Det er ikke det aller ypperste du kan få, selv om det ikke ligger langt etter. Det er faktisk ikke ekstremt på noen måte. Men kombinasjonen av egenskapene til dette objektivet burde gjøre det attraktivt for mange.

Så finnes det en direkte konkurrent, nemlig Tamron 28-75mm f/2.8. Disse har vi ikke kunne gjøre en sammenlikning av denne gangen, men Tamron-objektivet var umåtelig populært da det kom, og det er også sikkert derfor Sigma har kommet med tilsvarende. Det vi kan si er at Sigma og Tamron plasserer seg ganske likt i pris og spesifikasjoner. Sigma-objektivet er noe mindre, men har også noe mindre tele.



Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu