For å minnes Johan blir det arrangert et arrangement mandag 19.desember kl 18.00.
Følg med på våre nyhetsmail for nærmere invitasjon og program.
Her vil fagfolk, venner og kollegaer bidra med minner og det blir vist både bilder og filmer om Johan.
Mange yngre fotografer har blitt kjent med Johan som «hjelpemann» på Morten Krogvold workshop i Norge og utlandet, gjennom mange år.
For den eldre generasjonen er Johan Brun først og fremst kjent for å ha blendet Hjallis med en blits, så han falt på 10 000 meteren på Bislett i 1951. Selv om det var den hendelsen som gjorde ham kjent, har han begått en rekke store bragder gjennom karrieren.
Karriere
Johan Brun startet som fotograf i Dagbladet i 1948, og var avisas andre fotograf. Med langsomme filmer og lite utviklet utstyr var det krevende å være fotograf, og ikke minst sportsfotograf. Men Johan visste alltid råd, og bygget egne hjelpemidler eller tilpasset eksisterende utstyr. Han var en oppfinner innen faget sitt, sier mangeårig kollega i Dagbladet, pensjonert journalist, Halvor Elvik.
-Han var uhyre praktisk, kan Halvor fortelle, og bildet av Hjallis som falt var typisk. Han hadde rigget seg til med blits på et improvisert stativ, som ikke var vanlig den gangen, og for å få utløst blitsen et stykke unna måtte han til med en lang ledning som ikke alltid fungerte like bra, men Johan fikk det til allikevel, forteller Elvik engasjert. Han lagde en masse utstyr til bruk i felt eller i mørkerom, for å løse praktiske problemer, og han lot de andre fotografene i Dagbladet bruke det. Det var aldri snakk om å ha det for seg selv, erindrer han.
Hjallis
Det berømte bildet av Hjallis som faller, er tatt under 10 000-meteren i EM på Bislett i 1951. Hjallis hadde gått ca. 6000 meter av distansen når blitsen til Johan fyrer og Hjallis faller. Han prøver å fortsette, men blir snart tatt igjen av parkameraten som lå mer enn en runde bak. Den ene skøyten er ødelagt, og han kan ikke fullføre. Det blir stor furore, og Johan skynder deg til Dagbladet for å framkalle filmen for å se om det var blitsens skyld at han falt. Publikum med Kong Haakon til stede ventet tålmodig, og da Johan returnerte med bildene, ble det avgjort at han skulle få gå om igjen, til store protester. Hjallis ledet EM før dette, og trengte ikke gå en superrask 10 000 meter, men hadde allerede omtrent 7000m i beina. Han gikk distansen alene og kom inn til bestetid og ble Europamester.
Selv om det var dette bildet som var gjennombruddet for Johan Brun (begrepet kjendis fantes ikke den gangen), anser Johan det som sin største tabbe eller feiltrinn, selv om han ikke var overbevist om at det faktisk var blitsen som felte Hjallis. Han irriterte seg alltid over at det var dette bildet som gjorde ham kjent.
Johan kunne aldri kjøpe en bil eller kamera eller noe annet mekanisk uten å mekke på det, og forbedre det etter egen oppfatning. For eksempel filte han til åpningen på kameraet sitt, så man kunne se på negativene at de var tatt med hans kamera.
Mye flaks
Johan Brun var kjent for å ha flaks, at han alltid var på rett sted til rett tid. Men flaks følger ofte med talent, hard jobbing og gode forberedelser. Under OL i Oslo i -52, skulle han ta bilde av storslalåm for herrer. Norges gullhåp, Stein Eriksen skulle kjøre rett før Dagbladet gikk i trykken, og de fant ut at det var teoretisk mulig å rekke det, hvis de hadde mørkerom i bunnen av bakken, og brukte den den nye oppfinnelsen, telefoto for å sende bildet til redaksjonen.
Etter løpet sto Stein Eriksen og snakket med den kvinnelige gullvinneren, Andrea Mead Lawrence, og Johan fotograferte dem naturligvis. I bakgrunnen kan vi se en annen fotograf med sigarett i munnviken. Etter at bildet var framkalt oppdaget Johan at dette var ingen ringere enn Robert Capa, som var der for å dekke Lawrence, og som sto og ventet på tur mens Johan gjorde seg ferdig.
Å dra på fotooppdrag var ikke det samme på 50-tallet som det er i dag. Når Johan Brun var ute på oppdrag for avisa, reiste han aldri med mindre enn 100kg utstyr. Han måtte ha med seg både mørkerom og telefotosender. -Jeg fatter ikke at han klarte å holde den kvaliteten han gjorde. Hadde en arbeidsmoral som var helt enorm med respekt for redaksjon og lesere, og gjorde alltid det lille ekstra, utbryter Krogvold.
Falsk beskjedenhet er ikke å forakte
Johan Brun nådde langt i det meste han prøvde seg på. Han hadde en beskjeden framtoning, men var på hugget når det gjaldt. Han mente man kom lengst ved å være litt beskjeden. Mottoet hans skal ha vært "Falsk beskjedenhet er ikke å forakte".
Fotograferte annet enn bare sport
Han var også på nobelprisutdelinger. Ifølge Morten Krogvold gikk Johan alltid med knickers og ryggsekk, litt som Ludvig i Flåklypa. Han kom litt seint til en Nobelprisutdeling, og formannen i komiteen var i gang med sin tale. Men Johan måtte ha det bildet, forteller Krogvold. -Han kom oppover midtgangen, går opp til sola på Munch-maleriet og tar bilde av vinneren som satt ved siden av Kong Haakon VII, med blits. Etter det ble det visstnok forbudt å fotografere kongen med blits, og det gikk ut oppfordring til pressefotografene om å kle seg sånn noenlunde etter forholdene.
Pensjonisten Brun
Blant annet var han pressesjef for OL på Lillehammer. Han fikk blant annet ansvaret for å finne ut hvor fotografene skulle stå, og her går det helt klart en tråd fra hans grundige forarbeid i -52. Men dette oppdraget var mentalt svært krevende, og tok fra ham nattesøvnen. På åpningsdagen for OL trakk han seg derfor fra det hele.
Tidlig på 90-tallet begynte han også å dukke opp på Morten Krogvolds workshops på Vågå. Først som student – noe som naturligvis overrasket alle. Krogvold selv synes naturligvis det var en enorm ære. Etter hvert ble han mer som en assistent. Han deltok på utallige workshops i Norge og i utlandet, og mange husker ham kanskje derfra. Ofte var han som en bestefar for deltakerne.
Arbeidet Johan Brun gjorde vil stå som en bauta i norsk fotografis historie, pressefotohistorie og sportsfotohistorie. Og ikke minst i minnet til alle som krysset hans vei gjennom alle årene. Det er mye mer å si om Johan Brun enn det er plass til i dette portrettet, og mye kommer fortsatt til å bli fortalt i tiden framover.
En av disse anledningene blir mandag 19. desember kl 18.00 der det vi komme frem flere sider av Johan Bruns fotografiske liv.
Velkommen !
Dette er en forkortet utgave av artikkelen vi skrev om Johan rett før han døde. Hele saken finner du her.
Følg med på våre nyhetsmail for nærmere invitasjon og program.
Her vil fagfolk, venner og kollegaer bidra med minner og det blir vist både bilder og filmer om Johan.
Mange yngre fotografer har blitt kjent med Johan som «hjelpemann» på Morten Krogvold workshop i Norge og utlandet, gjennom mange år.
For den eldre generasjonen er Johan Brun først og fremst kjent for å ha blendet Hjallis med en blits, så han falt på 10 000 meteren på Bislett i 1951. Selv om det var den hendelsen som gjorde ham kjent, har han begått en rekke store bragder gjennom karrieren.
Karriere
Johan Brun startet som fotograf i Dagbladet i 1948, og var avisas andre fotograf. Med langsomme filmer og lite utviklet utstyr var det krevende å være fotograf, og ikke minst sportsfotograf. Men Johan visste alltid råd, og bygget egne hjelpemidler eller tilpasset eksisterende utstyr. Han var en oppfinner innen faget sitt, sier mangeårig kollega i Dagbladet, pensjonert journalist, Halvor Elvik.
-Han var uhyre praktisk, kan Halvor fortelle, og bildet av Hjallis som falt var typisk. Han hadde rigget seg til med blits på et improvisert stativ, som ikke var vanlig den gangen, og for å få utløst blitsen et stykke unna måtte han til med en lang ledning som ikke alltid fungerte like bra, men Johan fikk det til allikevel, forteller Elvik engasjert. Han lagde en masse utstyr til bruk i felt eller i mørkerom, for å løse praktiske problemer, og han lot de andre fotografene i Dagbladet bruke det. Det var aldri snakk om å ha det for seg selv, erindrer han.
Hjallis
Det berømte bildet av Hjallis som faller, er tatt under 10 000-meteren i EM på Bislett i 1951. Hjallis hadde gått ca. 6000 meter av distansen når blitsen til Johan fyrer og Hjallis faller. Han prøver å fortsette, men blir snart tatt igjen av parkameraten som lå mer enn en runde bak. Den ene skøyten er ødelagt, og han kan ikke fullføre. Det blir stor furore, og Johan skynder deg til Dagbladet for å framkalle filmen for å se om det var blitsens skyld at han falt. Publikum med Kong Haakon til stede ventet tålmodig, og da Johan returnerte med bildene, ble det avgjort at han skulle få gå om igjen, til store protester. Hjallis ledet EM før dette, og trengte ikke gå en superrask 10 000 meter, men hadde allerede omtrent 7000m i beina. Han gikk distansen alene og kom inn til bestetid og ble Europamester.
Selv om det var dette bildet som var gjennombruddet for Johan Brun (begrepet kjendis fantes ikke den gangen), anser Johan det som sin største tabbe eller feiltrinn, selv om han ikke var overbevist om at det faktisk var blitsen som felte Hjallis. Han irriterte seg alltid over at det var dette bildet som gjorde ham kjent.
Johan kunne aldri kjøpe en bil eller kamera eller noe annet mekanisk uten å mekke på det, og forbedre det etter egen oppfatning. For eksempel filte han til åpningen på kameraet sitt, så man kunne se på negativene at de var tatt med hans kamera.
Mye flaks
Johan Brun var kjent for å ha flaks, at han alltid var på rett sted til rett tid. Men flaks følger ofte med talent, hard jobbing og gode forberedelser. Under OL i Oslo i -52, skulle han ta bilde av storslalåm for herrer. Norges gullhåp, Stein Eriksen skulle kjøre rett før Dagbladet gikk i trykken, og de fant ut at det var teoretisk mulig å rekke det, hvis de hadde mørkerom i bunnen av bakken, og brukte den den nye oppfinnelsen, telefoto for å sende bildet til redaksjonen.
Etter løpet sto Stein Eriksen og snakket med den kvinnelige gullvinneren, Andrea Mead Lawrence, og Johan fotograferte dem naturligvis. I bakgrunnen kan vi se en annen fotograf med sigarett i munnviken. Etter at bildet var framkalt oppdaget Johan at dette var ingen ringere enn Robert Capa, som var der for å dekke Lawrence, og som sto og ventet på tur mens Johan gjorde seg ferdig.
Å dra på fotooppdrag var ikke det samme på 50-tallet som det er i dag. Når Johan Brun var ute på oppdrag for avisa, reiste han aldri med mindre enn 100kg utstyr. Han måtte ha med seg både mørkerom og telefotosender. -Jeg fatter ikke at han klarte å holde den kvaliteten han gjorde. Hadde en arbeidsmoral som var helt enorm med respekt for redaksjon og lesere, og gjorde alltid det lille ekstra, utbryter Krogvold.
Falsk beskjedenhet er ikke å forakte
Johan Brun nådde langt i det meste han prøvde seg på. Han hadde en beskjeden framtoning, men var på hugget når det gjaldt. Han mente man kom lengst ved å være litt beskjeden. Mottoet hans skal ha vært "Falsk beskjedenhet er ikke å forakte".
Fotograferte annet enn bare sport
Han var også på nobelprisutdelinger. Ifølge Morten Krogvold gikk Johan alltid med knickers og ryggsekk, litt som Ludvig i Flåklypa. Han kom litt seint til en Nobelprisutdeling, og formannen i komiteen var i gang med sin tale. Men Johan måtte ha det bildet, forteller Krogvold. -Han kom oppover midtgangen, går opp til sola på Munch-maleriet og tar bilde av vinneren som satt ved siden av Kong Haakon VII, med blits. Etter det ble det visstnok forbudt å fotografere kongen med blits, og det gikk ut oppfordring til pressefotografene om å kle seg sånn noenlunde etter forholdene.
Pensjonisten Brun
Blant annet var han pressesjef for OL på Lillehammer. Han fikk blant annet ansvaret for å finne ut hvor fotografene skulle stå, og her går det helt klart en tråd fra hans grundige forarbeid i -52. Men dette oppdraget var mentalt svært krevende, og tok fra ham nattesøvnen. På åpningsdagen for OL trakk han seg derfor fra det hele.
Tidlig på 90-tallet begynte han også å dukke opp på Morten Krogvolds workshops på Vågå. Først som student – noe som naturligvis overrasket alle. Krogvold selv synes naturligvis det var en enorm ære. Etter hvert ble han mer som en assistent. Han deltok på utallige workshops i Norge og i utlandet, og mange husker ham kanskje derfra. Ofte var han som en bestefar for deltakerne.
Arbeidet Johan Brun gjorde vil stå som en bauta i norsk fotografis historie, pressefotohistorie og sportsfotohistorie. Og ikke minst i minnet til alle som krysset hans vei gjennom alle årene. Det er mye mer å si om Johan Brun enn det er plass til i dette portrettet, og mye kommer fortsatt til å bli fortalt i tiden framover.
En av disse anledningene blir mandag 19. desember kl 18.00 der det vi komme frem flere sider av Johan Bruns fotografiske liv.
Velkommen !
Dette er en forkortet utgave av artikkelen vi skrev om Johan rett før han døde. Hele saken finner du her.
Foto: Arild Bergseth
Tatt på den siste Vågå-workshopen Johan deltok på i 2012
Morten Krogvold Workshop, Vågå
Gruppebilde fra Morten Krogvold Workshop på Vågå. I hvit skjorte, til venstre på midterste rad er Foto.nos egen Arild Bergseth. Kan du finne Johan Brun i bildet og de påfølgende bildene?
Morten Krogvold Workshop, Vågå
Morten Krogvold Workshop, Vågå
Bakerst til venstre ser du Foto.nos egen Gunnar Frydenlund.
Morten Krogvold Workshop, Vågå
Morten Krogvold Workshop, Vågå