Folket under nordlyset – i farger

Den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt fotograferte i 1882-1883 samer i Kautokeino på en måte som ingen andre hadde gjort før ham. Nå får du disse bildene i farger – og bildene lever.
Tittel: Folket under nordlyset. Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger.
Forfatter og «fargelegger»: Per Ivar Somby
Språk: Norsk, samisk (oversatt av Kari Makredá Utsi) og engelsk (oversatt av Michèle Van Wonterghem).
Omfang: 27x22x1,5 cm, 130 sider,
Forlag: Authors’ Publisher, Pb.140, NO-9735 Karasjok. www.gavpi.org.
ISBN 978-82-8263-278-9

I november 2018 omtalte vi her i foto.no ei bok om Sophus Tromholt med tittelen «Starman». Det var historien om en dansk nordlysforsker som dro til Kautokeino med datidens mest avanserte fotoutstyr. Etter ett år kom han tilbake uten et eneste nordlysbilde, men derimot en unik samling bilder som nå er på UNESCOs verdensarvliste.
Nå er bildene til Tromholt ute igjen mellom to permer. Denne gang i farger. Bak prosjektet står Per Ivar Somby.

Drivkraften til Somby var ønsket om bedre kontakten med forfedre fra en fjern og blek fortid. Ved å fargelegge Tromholts bilder ble det som «å vekke menneskene til live og få dem til å fremstå som ektefølte individer som vi like gjerne kunne møtt i dag». Det ble en utstilling og ei flott bok av det hele.
Fargeleggingen er en historie for seg. Opp gjennom årene hadde Somby sett mange gamle håndkolorerte bilder av samer. De aller fleste hadde grelle farger og viste ofte manglende kunnskap om lokale klesskikker. Samtidig kunne «grå bilder med bleke kontraster» være demotiverende å se på. Menneskene bak de grå maskene ble opplevd som fjerne.

Idé
Idéen kom da Somby så et bilde av en fordums amerikansk president, som var så godt digitalt fargelagt, at det så ut som et ekte fargebilde. Kunne denne metoden også benyttes på Tromholts bilder? Etter en del prøving og feiling, og etter hvert med gode innspill fra dyktige mennesker, kunne Somby endelig starte jobben, først med familiære bilder, og senere resten av favorittbildene i Tromholts samling.

Ortokromatisk film
En av mine kommentarer til forrige bok, «Starman», var at datidens filmmateriale var ortokromatisk og derfor hadde ulik følsomhet for farger, i hovedsak blått, som ble solid overeksponert. På papirbildene ble derfor himlene hvite, og personer med blå øyne fikk et svært spesielt blikk. Dette var tydelig i «Starman». Fikk vi dermed et godt nok bilde av personene og av klærne?
I denne nye boka har Somby gjort en solid jobb med å finne korrekte farger på klær og utstyr. Den digitale fargeprosessen er imponerende. Dette gjelder også ansiktsfarge og øyefarge. Om man lar seg imponere over faglig solid fotografering for 135 år siden, må man også la seg imponere over dagens fagarbeid, og at Tromholts bilder nå virkelig er blitt levende.

Fotoskepsis
Tromholt bodde i ett års tid for det meste i Kautokeino, og kom med det i kontakt med innbyggerne på en helt annen måte enn tidligere «vitenskapsmenn» av ulike kalibre. De hadde ofte bare vært noen dager og dratt etter å ha tatt sine bilder (og/eller målt hodestørrelser). Noen av bildene dukket senere opp i sammenhenger som man var misfornøyde med. Vi ser mye av denne skepsisen til å bli fotografert i Tromholts første portretter. De senere bildene virker åpenbart å være tatt av en venn blant venner.

Fin tekst
Det tekstlige i boka er også verd å kommentere. Her er info om de personene man vet navnet på. Her er også tekster hentet fra Tromholts notater, både positive og negative. Begge deler er svært interessant! Tromholt var selvsagt en person av sin tid og han må leses i denne konteksten, men hans kommentarer er skrevet med stor innsikt i denne kulturen. Her er en del vendinger og kommentarer som er så elegante at man blir sittende å humre. Et eksempel er Mathis som, for å si det forsiktig, var mindre bildevakker. «Næsen rager frem som en pølseende». Matis insisterte på å få Tromholt som svigersønn. Han skulle endog få 500 rein som medgift - en hel formue. Tromholt kommenterer lakonisk at datteren var en kopi av faderen, ikke minst hva nesen angår. Det ble ikke noe giftemål.

Ny opplevelse
Kanskje vil noen mene at Somby har begått helligbrøde ved å fargelegge Tromholts bilder. Svarthvitt skal være svarthvitt!» Det er sikkert argumenter for både det ene og det andre. For meg ble det i alle fall en helt ny opplevelse å studere bildene på nytt og se hvordan disse fargelagte bildene gjorde akkurat det Somby ønsket: Å vekke menneskene til live.
Ei svært interessant, informativ, ærlig og spennende bok. Gratulerer til Somby og teamet som har stått bak. Anbefales!

Lenke til artikkelen om «Starman»

 -
 -
 -
 -
 -
Selvpoortrett av nordlysforskeren, i sameklær.
 -
Bak i boka er alle fargebilder også gjengitt i originalt sorthvitt.

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu