Nå skal jeg få meg et bilde fra månen

Jeg har sovet litt dårlig i natt. Jeg har drømt at jeg kjøpte alt for mange bilder på auksjon og ikke hadde penger til det. Hver gang jeg halvveis våknet klarte jeg ikke å avgjøre om det bare var en drøm eller om jeg faktisk hadde kjøpt alt for mange bilder. Her får du høre hvordan det faktisk gikk.

Bare for å gjøre det helt klart med en gang: Jeg er ikke i noen økonomisk posisjon til å være noen stor kunde hos Sotheby’s. Sotheby’s er et av verdens største auksjonshus for eksklusive gjenstander, og selger mye i mangemillionersklassen.

Nå hadde de en onlineauksjon med romfartsbilder, med utropspriser fra $50, selv om forventet salgspris lå på stort sett fra $2000 og oppover. Jeg er ikke videre velstående, men kanskje jeg kunne sikre meg et ikonisk bilde fra den største ingeniørbragden i forrige århundre?

2000 amerikanske dollar var mer en jeg hadde å bruke på dette, så jeg håpet at noen skulle gå lavere. Gjerne mye lavere.

Å bla gjennom en katalog av ikoniske bilder som denne er ganske skummelt for en romfartsnerd, og det var få bilder der jeg ikke kunne tenke meg. Men med 215 bilder til salgs, og med de prisene, måtte jeg prise meg glad om jeg fikk tak i ett eneste av dem. Men forhåpningene var så høye som månen.

Jeg plukket ut et dusin bilder jeg kunne tenke meg. Noe av dette foregikk nok kanskje i arbeidstida og enkelte kolleger ble nok ufrivillig involvert i engasjementet mitt. Men siden jeg jobber med foto, må det da være jobbrelevant å gjøre sånt. Særlig siden det ble en artikkel av det også.

Jeg registrerte en konto hos Sotheby’s. Bare det føltes rart. Jeg trodde at det bare var kunstsamlere, britiske adelige og nyrike russere som vanket sånne steder. Plutselig var jeg en del av den samme gjengen – skremmende tanke. Men hva gjør man ikke for å få et ikonisk bilde på veggen?

Bildet jeg hadde sett meg ut fantes i to versjoner. Ett som var signert av Buzz Aldrin, og ett som ikke var det. Som lønnsmottaker og familiemann måtte jeg nok, i beste fall, nøye meg med det usignerte, så jeg la inn et bud på startprisen, $1000. Det var der jeg hadde tenkt å stoppe også.

Men du verden så gøy det er med auksjoner, og det må da være lov å tøye grensene litt. Jeg var relativt tidlig ute med budet, så jeg skulle ha tid til å finne noe annet å by på dersom denne glapp.

Og det gjorde den. En eller annen kronidiot, sikker en erkesnobb av en engelsk adelig, eller en klysete nyrik russer bød over meg. Så da forsvant visst tanken om å holde seg til maks $1000. og jeg bød selv over igjen. Da var budet oppe i $1200.

Det budet sto lenge, og jeg håpet at det skulle holde helt inn. Men ikke alle er like tidlig ute som meg, så når det nærmet seg slutten på auksjonen, begynte jeg å bli nervøs.

Men budene gikk for høyt for meg og meg måtte gi det fra meg til en arrogant riking som sikkert hadde fått pengene sine ved å gå over lik. Riktignok kan jeg også tøye grensene litt når jeg er på auksjon, men jeg innså at jeg var for godt oppdratt til å gå helt av støvleskaftene.

Jeg kan akseptere at jeg ikke kunne få sikret meg et bilde fra den første månelandingen. Men Apollo 16 var da ingen interessert i. Så jeg fant et nytt objekt å by på. Denne gangen John Young, som hopper mens han hilser flagget.

Jeg sjekket hvordan avslutningen på budgivningen foregikk, og fant ut to viktige ting.
1) Bud som kommer når det er mindre enn 5 minutter igjen, forlenger budtiden til 5 minutter etter siste bud.
2) Budrunden avsluttes først for gjenstand nr. 1, så, ett minutt senere, for gjenstand nr. 2 osv.

Da innså jeg at det kan ha vært en tabbe å by på gjenstand nr. 172 (av 215), siden det fort hindret meg i å by på de lavere numrene. Men jeg trengte ikke være bekymret. Tror du ikke det kom en eller annen med alt for mye penger og overbød meg her også.

Litt motløs fant jeg et ganske tøft bilde fra Apollo 15, som til og med var signert, men som ikke hadde fått noen bud. Så jeg bød på det. Ble overbudt av oligarken eller lorden igjen, og gjorde igjen et forsøk på å overby. Fikk jeg tilslaget? Neida.

I panikk kastet jeg meg over det siste bildet jeg hadde lyst på, som jeg kunne ha forhåpninger om å få. Det var få minutter til auksjonen stengte og det var ikke kommet bud på det. Jeg la inn et bud som var litt høyere enn minimumsbudet, i håp om å sende et signal om det ikke var noe vits å by over meg på denne. Tror du det hjalp?

JA, det gjorde faktisk det! Plutselig var auksjonen over, og jeg hadde fått tilslaget på et flott bilde av kommandør Dave Scott på Apollo 15, som undersøker en stein på månen. Bilen hans var pent parkert i høyre kant av bildet, og det var til og med signert.

Så drømmen var bare en drøm. Jeg hadde ikke kjøpt alt for mange bilder. Samtidig var det ikke bare en drøm. Jeg har faktisk sikret meg et bilde tatt på månen fra en av Apollo-ferdene, signert av en person som faktisk har vært der oppe, og det føles i hvert fall litt som en drøm.