Øistein Thomassen

Øistein Thomassen (34) har nylig sagt opp en trygg og fast stilling for å satse fulltid på fotografi. Stift nærmere bekjentskap med han i brukerportrettet.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?

- Først av alt må jeg si at det var i vinter jeg bestemte meg for at nå er tiden inne. Jeg vil jobbe med foto på fulltid. Dermed sa jeg opp min trygge og faste stilling og tenkte at tiden er inne for å gi gass på det jeg synes er superartig og superspennende. Heller nå enn å angre når jeg ligger på dødsleiet!

- Jeg har alltid vært fascinert av fotografiet som medium. Da jeg var liten fikk jeg et gammelt kompaktkamera som pappa hadde liggende. Det var ikke lenge før jeg ladet det med Ektachrome 25. Hadde vel en oppfatning på den tid at dette var en god film (var alltid på jakt etter noe som ikke alle andre brukte) og jeg syntes alltid det var artig å søke etter det beste. Speilrefleks fikk jeg meg riktignok ikke før jeg var i begynnelsen av 20-årene, så jeg var litt treg der. Frem til da hadde jeg riktignok fotografert mye med både Velvia, Provia etc. i kompaktkameraet, for jeg var utrolig fascinert av å se lysbilder på vegg og på lysbord.

- Fotointeressen kicket derimot inn for full guffe da jeg flyttet til London i 2002. Det var utrolig å kunne vandre rundt i timesvis og hele tiden finne nye og spennende motiver. I bokhandelen (Borders m.fl.) var hyllene tettpakket med fotomagasiner fra hele verden. Der fotograferte jeg dessuten mye teater/skuespill og såkalte ”headshots” av skuespillere. Veldig artig og spennende å møte folk.

- Da jeg noen år senere bodde i Tromsø fikk jeg anledning til å være offisiell fotograf for arrangøren av 46664-konserten (Mandela). Det var en nesten surrealistisk følelse å sitte på Rica Hotel sammen med en fotograf fra Getty Images og vente på at Nelson Mandela skulle komme og sette seg i stolen som stod et par meter foran oss. Han hadde et vesen og en ro over seg som jeg aldri vil glemme, det var en fantastisk opplevelse. Fotograferingen under selve konserten var også et stort kick. Været hadde heldigvis slått om fra 7 grader dagen før til 20 grader og ikke en sky på himmelen. En unik opplevelse for både Mandela, artistene, publikum, arrangøren og meg selv. Etter konserten satt vi ved sjøkanten i midnattssola og drakk øl og nøt livet frem til klokka åtte om morgenen. Slik glemmer man aldri! I Tromsø fikk jeg dessuten anledning til å fotografere under både Buktafestivalen og under by:Larm. Å jobbe som fotograf på konserter er rett og slett utrolig kult, musikken og stemningen gjør at jeg jobber enda mer skjerpet og at helhetsopplevelsen blir enda større. Så dette ønsker jeg å gjøre mer!

Kan du si noe om hvilke grep du har tatt for å komme der du er i dag som fotograf?

- Jeg valgte fotografi som valgfag på videregående. Det ble litt jobbing i mørkerom, og det var fascinerende å se hvordan et fotografi ble til, nesten magisk. Dette var riktignok ikke en trigger og det tok enda en del år før jeg fikk skikkelig dilla. Jeg vil si at jeg har kommet dit jeg er i dag basert på inspirasjon fra tidsskrifter, bl.a. Fotografi, American Photo, ShutterBug, PDN m.fl. Og mange fotobøker.

- Bård Løken er en naturfotograf som har betydd mye, en av de første fotobøkene jeg fikk er skrevet av ham. Jeg var så heldig å møte ham da jeg bodde i Tromsø, utrolig trivelig. Men det viktigste har uansett vært drivkraften og lysten til å komme seg ut og ta bilder. Jeg tror at det viktigste man kan gjøre for å utvikle seg som fotograf er nettopp å fotografere. Deretter evaluere det man har gjort og tenke ut hva som kunne vært gjort bedre. Det er overveldende mye bra fotografi i ulike tidsskrifter, spesielt innen arkitektur og mote. Hvis man har interesse for dette er det et hav av inspirasjon å få bare ved å ta en tur innom Narvesen.

- Av kurs og workshops har jeg faktisk deltatt på veldig lite. For et par år siden var jeg på et kurs i lyssetting med Ivar Greftegreff og tidligere i år var jeg på en workshop med Jens Haugen. Sistnevnte var veldig inspirerende og Jens Haugen er en som virkelig er flink til å få til det han vil. En workshop med ham anbefales til alle som trenger litt inspirasjon og et kick til å komme seg videre.

Hvilke tips vil du gi til de som ønsker å satse på en karriere som fotograf?

- Tja, jeg er jo rimelig i startgropa selv.. Men jeg tror det aller viktigste er å ha en gedigen motivasjon og lyst på å lykkes som fotograf. Man må virkelig brenne for det. Det er viktig å ikke bare tenke på bildene - det er mange andre ting som skal på plass også. Dessuten er potensialet veldig variabelt innen ulike typer foto. Å ha foto som hobby er noe helt annet, da kan man jo gjøre hva man vil. Hvis man skal tjene penger på foto må man riktignok tenke helt motsatt, man skal fylle en kundes behov. I startfasen kan det være rimelig tøft å mestre dette på fulltid, og da kan det være verdt å vurdere en deltidsjobb, slik at man i hvert fall får inn penger til å få ting til å gå rundt. Så kan man bygge opp virksomheten uten det økonomiske stresset. Men det er viktig å ha et langtidsmål og jobbe mot det.

Hva inspirerer deg som fotograf?

- Jeg opplever at jeg blir mer bevisst på omgivelsene mine når jeg har med kamera. Det er så mye fint å se, men folk flest glemmer eller tenker ikke på dette. Jeg blir dessuten svært inspirert av å se gode fotografier tatt av andre fotografer. Jeg er rimelig vidsynt og kan bli inspirert av mye forskjellig, men arbeid av høy kvalitet beundrer jeg alltid.

- I sommerens utgave av American Photo (July/August 2009) er det en seksjon som heter ”LIFE’s lost treasures” (altså magasinet LIFE). Åpningsbildet av to modeller med hatt og hanske tatt av Gjon Mili i New York i 1947 er eksempel på et bilde som gir meg et superkick. Tenk, det er tatt for over 60 år siden, og det er helt rått. Vi har mye å lære av gamle mestere.

- I dagens digitale verden blir det mye vill knipsing, men for å få til gode bilder kreves det like grundig arbeid som før i tiden. I mitt eget arbeid er hele prosessen spennende, og hver gang jeg lager et print inspirerer det meg til å lage mitt neste. Dog må jeg innrømme at veien har vært lang – jeg husker da HP introduserte sin første blekkskriver med farger i 1992 (?), HP 500C. Det har vært mange skritt på veien og mye frustrasjon, men jeg føler jeg behersker printing rimelig bra på maskineriet jeg har tilgjengelig nå i dag.

Hvilke fotografer inspirerer deg?

- Innen mote må jeg nevne Morten Qvale og Sølve Sundsbø. Til tross for at jeg ikke har noe i min egen portefølje som minner så mye om disse fotografenes arbeid, har jeg utrolig lyst til å lære det de driver med og komme på deres nivå en gang. Er som sagt veldig klar for å jobbe som assistent for en high-end fotograf.

Hvilke ambisjoner har du som fotograf?

- Å alltid yte så godt jeg kan og alltid vite at når jeg leverer et arbeid så har jeg gjort så godt jeg kan. Og samtidig vite at jeg alltid kan bli bedre. Jeg har veldig lyst til å bli assistent for en high-end fotograf i New York, det er nok min drøm akkurat nå. Om det er realiserbart får tiden vise. Uansett vil det alltid være muligheter, det er bare snakk om å finne dem og å utnytte seg av dem.

Hvor mye tid bruker du på å fotografere?

- Det er dette jeg driver med..ok, jeg fotograferer ikke hele tiden for jeg har ikke oppdrag i kø. Men det går med mye tid foran Mac’en til redigering, scanning, printing etc. Selve opptaket og fotograferingen trenger jo ikke alltid å ta så lang tid, det er alt arbeidet i etterkant som er tidkrevende (men minst like tilfredsstillende!).

Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?

- Akkurat nå er jeg litt i ingenmannsland. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Så jeg må sortere ut tankene mine litt og legge en slagplan. Jeg har jo ikke vært vant til å gjøre dette på fulltid, så nå gjelder det å lage en action-plan og få realisert ting. Men uansett, jeg har en tanke om at folk flest blir bombardert av nyheter som hovedsakelig er negativt ladet og som omtaler all grusomheten som skjer på jorda vår. Dessuten er folk flest lite ute i naturen fordi man har en jobb som binder en til å være på et kontor eller lignende mesteparten av tiden før man stresser hjem og ser på de negative nyhetene.

- Ok, det var kanskje litt snevert beskrevet, men jeg tror gode natur- og landskapsbilder har et marked der ute. Både i hjemmene til folk og på kontor og arbeidsplasser. Gode naturbilder kan gi energi og kanskje ”drømme seg bort i” følelse som mange trenger i den hektiske hverdagen. Jeg har derfor tro på at å jobbe med et prosjekt som tar naturen hjem til folk kan ha noe for seg. Vi er alle sterkt knyttet til naturen og ved å hele tiden flytte seg mer og mer bort fra den, så tror jeg vi mister noe. Det er nok alt for tøft å leve av noe slikt, men det kan jo være noe man kan gjøre på si. Uansett tror jeg det er et marked der ute, så mye ligger i å formidle hva man driver med ut til omverdenen.

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt eller bilde fra ide til ferdig resultat?

- Frem til nå har mesteparten av mitt arbeid ikke vært avhengig av de store dosene planlegging. Dog fotograferte jeg et stort bryllup på Sicilia i mai i fjor. Det var en sinnsyk opplevelse med over 200 gjester. Helt rått. Jeg tok med meg min gode kompis Daniel Mikkelsen (også medlem på foto.no) som 2. fotograf og vi var der nede i fem dager med fly, leiebil og opphold dekket. I tillegg fikk vi litt for jobben. Denne jobben krevde naturligvis en del planlegging, for du ønsker ikke å sitte med skjegget i postkassa når du påtar deg et slikt oppdrag. Planen var å lage en stor fotobok, og etter utallige timers arbeid satt jeg med en 138-siders hardback i hånden. Det var herlig. Alt gjort fra bånn av, hver eneste side komponert i Photoshop. Kanskje ikke den mest økonomiske måten, men det ble i hvert fall bra. Brudeparet ble henrykt.

- De fleste av mine andre bilder blir ofte til der og da. I tillegg er selvfølgelig etterbehandlingen i Photoshop avgjørende. Noen ganger har jeg en konkret plan, mens andre ganger føler jeg meg litt frem. Jeg prøver alltid å få frem lyset og stemningen i et motiv. Det er fantastisk hva man kan få til med Photoshop, selv med de enkleste grep. Jeg har nok alltid en ubevisst plan, men mye skjer underveis i arbeidet.

Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?

- Akkurat nå bruker jeg for det meste et Canon 1Ds mark II. Dette er et bunnsolid kamera og jeg trenger ikke å bekymre meg selv om regnet øser ned. Men jeg må selvsagt passe på at jeg har et objektiv med forsegling. Filene er fine til relativt store print, og jeg ser ikke noe poeng i å oppgradere for å få noen piksler ekstra akkurat nå. Et Hasselblad H3D-39 kunne kanskje vært noe.. Av optikk bruker jeg EF 35 1.4L og EF 85 1.2LII. Sistnevnte er fantastisk til portretter. Til landskap bruker jeg en 17-40 4L og det funker fint.

- Dessuten har jeg tidligere i vinter investert i et Arca Swiss Discovery storformatkamera (4x5”). Det er en spesiell opplevelse å få tilbake dias fra fremkalling! Og et godt scannet 4x5” dias eller negativ er utrolig detaljrikt. Mange fotografer har lagt slike kameraer på hylla for lengst, men jeg tror det kan bidra til å gjøre foto-opplevelsen enda større fordi man jobber på en helt annen måte. Et dSLR er jo nesten point and shoot, mens et storformatkamera krever mye planlegging. Dessuten koster det rundt kr 70 pr bilde inkludert fremkalling, så man er litt mer kresen på objektiv.

- Jeg er rimelig tilbakelent når det gjelder utstyr. Før jeg investerer i noe nå om dagen gjennomtenker jeg det mye mer enn før. Her tror jeg mange har noe å hente. Man bør vurdere hva det nye utstyret vil tilføre før man løper ut og kjøper det nyeste nye. Alt for mange kjøper nytt hus når de egentlig heller burde puttet pengene i god optikk.

Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?

- Da jeg bodde i London fotograferte jeg med 35 mm og hovedsakelig med dias. Filmene sendte jeg til en lab i England for fremkalling. Etter en stor teaterfestival i Edinburgh sendte jeg 13 filmer til fremkalling og alt forsvant i posten. Det var rimelig bedrøvelig, så fra den dag bestemte jeg meg for å anskaffe meg et dSLR. Det ble et 10D som jeg har fotografert mye meg og vært veldig godt fornøyd med. Det fantastiske med digital fotografering er at det ikke er noen ekstra kostnader involvert etter at man har investert i kamera og minnekort. Så man kan eksperimentere til man blir grønn i trynet uten å tømme lommeboka. Ergo er det fantastisk for å lære.

- Etter jobber hvor man har tatt mange bilder er arbeidsflyten meget effektiv. Det som er mest tricky er å få hudtonene til å sitte 100%. Her har film bedre egenskaper. Et gråkort er i mine øyne ikke alltid til hjelp for å rette opp hudtoner. Det finnes jo fotografer som fortsatt fotograferer med dias nettopp fordi de vil være sikre på å få helt konsistente hudtoner. En fordel med sistnevnte er at man ikke fyller opp harddisken med tusenvis av bilder som ikke er aktuelle. Digitalfoto tar mye tid foran data’n, så man bør lære seg å jobbe effektivt så man ikke bruker for mye tid her.

Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?

- Jeg kan vel ikke utelate bildene av Mandela i denne forbindelsen. De vil alltid være spesielle for meg. Svanebildet fra Richmond Park i vest-London er også et bilde jeg liker veldig godt fordi komposisjonen sitter spot on. Det er tatt på en kald desemberdag, sola er på vei ned og det ser vel egentlig varmere ut enn det var. Må vel også nevne et bilde av Fiskeren på Cuba som jeg ser på som meget spesielt. Blikket og øynene hans uttrykker noe som ikke kan beskrives.

Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?

- Porteføljen består av forskjellige bilder som i denne settingen ikke gir noen fullstendig helhet. De representerer en variasjon av det jeg har gjort frem til nå. Som sagt tidligere er jeg alltid opptatt av lyset og kontrastene i bildene mine.

Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?

- Ja i starten fikk jeg mange gode tips. I denne forbindelsen må jeg nevne Carsten Arnholm m.fl. takk for tips. Jeg har dog ikke vært så aktiv de siste årene. Jeg blir ofte litt forundret over all den hardnakkede diskusjonen på forumet, men det er vel sånn det funker i alle slike fora. Så jeg titter innom i ny og ne og jeg svarer litt her og der. Sånn rent billedmessig får jeg dessverre ikke så mye ut av foto.no nå om dagen, da kikker jeg heller i gode magasiner (ikke de som er stappa med tekniske artikler etc.) eller finner gode nettsider. På photo.net er det gode forumsider og mange gode fotografer.

Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?

- Foto.no er en nettside med svært høy besøksfrekvens i Norge, så potensialet for å forbedre og videreutvikle denne nettsiden burde være til stede. Dekning av utstillinger er meget bra. Samtidig tror jeg det kan være kjekt å legge ut flere nyttige artikler, kanskje arrangere webinarer etc. Det er vel bare fantasien som setter grenser her.

Øistein Thomassens hjemmeside:
http://www.oisteinthomassen.com/
Øistein Thomassen - Mandela
Mandela
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Fisker Cuba
Fisker Cuba
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Elanor
Elanor
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Teresa
Teresa
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Marius
Marius
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen -
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Lene
Lene
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Morgan Sisters
Morgan Sisters
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Lavvo
Lavvo
Øistein Thomassen
Øistein Thomassen - Swan Richmond Park
Swan Richmond Park
Øistein Thomassen

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu