Guro Storskjær

Denne ukens brukerportrett er med Guro Storskjær, en fotograf og visuell poet fra Tromsø.
27 år gamle Guro Storskjær kjøpte sitt første speilreflekskamera i 2006, og siden da har fotointeressen blitt til en karriere. I 2008 begynte hun på Oslo Fotokunstskole, der hun gikk i ett år. I dag jobber hun som fotograf i Tromsø.

Hvor lenge har du vært medlem av foto.no?
- Siden 2008

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Fotointeressen har nok vært der lenge og jeg har bestandig drevet med ett eller annet kreativt medium, som maling, tegning og keramikk. Da jeg tidligere jobbet som frisør fikk jeg utspill for mye kreativitet innen form og farger.

- Mitt første møte med mørkerom og analog speilrefleks var på slutten av 90 tallet da jeg gikk på tegning, form og farge på videregående. Ettersom speilreflekskamera på den tiden var en luksusting å ha, og jeg var en fattig student, ble det lagt på hylla i noen år. Høsten 2006 kjøpte jeg mitt første speilreflekskamera. Etter det gikk det fort, jeg leste tutorials, kjøpte det jeg kom over av fotomagasiner, meldte meg inn i forskjellige fotosider på nettet, det er slik mitt pseudonym Zahir oppstod. Så jeg er vel det man kan kalle selvlært.

- Høsten 2008 begynte jeg på Oslo fotokunstskole og studerte der i et år. Dette året hjalp meg å finne meg selv og mitt utrykk. Jeg er nok mer en kunstfotograf enn en kommersiell fotograf. En produsent i NRK sa til meg at ”Du er en visuell poet”. Det er en beskrivelse jeg føler meg komfortabel med.

- I forbindelse med mitt studie i Oslo, hadde skolen en årlig reise til et annet land for å fotografere og studere. Jeg valgte heller å lage mitt eget prosjekt. Jeg dro i 10 dager på veien med en kjent nordnorsk revygruppe som heter Honningsvågrevyen og lagde en fotografisk dokumentar, da uvitende om at det skulle åpne mange nye muligheter for meg. Det ble et prosjekt som jeg virkelig er stolt av og håper en dag jeg kan få vist frem til et større publikum.

- Etter dette har det gått unna, jeg har hatt 4 utstillinger, fått bilder publisert i diverse magasiner og jobber hele tiden med å bli dyktigere i det jeg driver med.

Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Ord er vanskelig for meg, derfor lager jeg bilder. Perfeksjonist, allsidig, forbanna kreativ (litt for mye til tider). Sta, jobber hardt for å avslutte påbegynte prosjekter. Eksperimenterer mye for å finne spesielle løsninger og utvikle de jeg har fra tidligere.

- Har mye fokus på å ha god kommunikasjon med menneskene jeg fotograferer til å bli komfortable i rollen, da mennesker som blir godt ivaretatt finner tryggheten til å åpne seg slik at man får de spesielle motivene.

Hva legger du i uttrykket "visuell poet"?
- Som jeg skrev tidligere: Ord er vanskelig for meg, derfor lager jeg bilder. Grunnen til at jeg synes det er beskrivende for meg er at jeg søker å fortelle en historie gjennom bildene mine, der jeg bruker visuelle uttrykk som lys, farger og form som mitt billedlige språk. Spesielt når jeg jobber performativt kommer historiefortelleren i meg frem.

Hva inspirerer deg som fotograf?
- Jeg blir inspirert av det meste rundt meg, fra menneskene jeg omgås med i dagliglivet og dem jeg møter på min vei. Film og musikk er også en stor kilde til inspirasjon. Jeg har perioder der jeg leser og suger til meg mest mulig om sjangere og tematikk innen forskjellige tidsperioder.
Men de gamle malerne er nok de som har størst innvirking på meg, spesielt i forhold til oppbygging av lys, farge og formsans. Da tenker jeg på Salvador Dali, Rembrandt, Rafael, Michelangelo, Francisco Jose de Goya, Picasso, Leonardo Da Vinci og René Magritte.

Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Å bli dyktigere og utvikle meg er selvfølgelig et hovedmål, man blir aldri utlært. Man kan bare bli bedre av å utfordre seg selv. Jeg håper at bildene mine kan bety noe for andre mennesker. Hvis jeg kan treffe noe hos andre med mine bilder er det noe som gir mening med det jeg driver med.

Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Finner inspirasjon hos mange, men skal jeg nevne noen navn må det bli: Nicolas Guerin, Eugenio Recuenco, Andres Serrano, Oliver Valsecchi, Fransesca Woodman.

- Av fotobekjente her i Norge som jeg følger med på som jeg synes har mye spennende bilder er: Daria Endresen, Anders Aandahl, Ketil Born, og Therese Bjørnsen Kirkesæther.

Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Hver dag, men innimellom må man sove og spise..
Til og med om natten når jeg får en fiks ide står jeg opp av senga og rigger til hjemme. Takk og lov for at jeg har en veldig tålmodig og støttende samboer som lar meg utfolde meg kreativt og ikke holder meg igjen. Tror det er viktig å ha folk rundt seg som forstår drømmene og det du driver med.

Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Prosjekter og planer har jeg mange av. Faktisk nå har jeg et pågående prosjekt sammen med en god venninne av meg, Susann Brox Nilsen, som er en fantastisk talentfull kunstmaler. Vi har planlagt snart i et år å lage et kunstverk der vi kombinerer foto og maleri. Bildene kommer til å ha mye nerve i seg, og inneholder mange personlige beretninger og mye følelser fra oss begge. Så det skal bli spennende å få vist det frem til publikum når det er ferdig.

- Så det å samarbeide med andre mennesker er utrolig spennende, og er nok også noe jeg har lyst til å gjøre mer av i fremtiden.

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- Hvordan jeg jobber fra grunnide til ferdig resultat er veldig forskjelllig. Noen ganger kan jeg ha hatt en ide lenge, da skriver jeg ned detaljert hva jeg trenger for å få til det jeg har tenkt. Lager liste over rekvisita, tegner opp lys, tar bilder av forskjellige locations, et slags moodboard. Bildene jeg tok av Sivert Høyem brukte jeg eksempel 1 mnd i planlegging, for å finne riktig location, testing av lys og props.

- De gangene jeg jobber performativt, altså bruker meg selv som modell har jeg en helt annen fremgangsmåte. Jeg jobber veldig med utrykk, følelser, opplevelser, fremtid, drømmer, fortid og nåtid for å bygge opp en historie eller et tema.

- Det starter som regel med en ide jeg får på innpuls, så setter jeg opp eventuelt lamper eller eventuelt alternativ belysning som jeg har hjemme. Stort sett alle mine performative bilder er laget i mitt eget hjem. Tiden jeg bruker fra selve ideen til det ferdige resultatet kan ta alt fra 30 min til 6 timer. Kommer an på utrykket, historien, og ikke minst om jeg bruker rekvisita som klær, sminke og hår.

- Når bildene er tatt og jeg har fått dem lagt inn på pc’n, kan jeg kose meg med å plukke ut bildene som får frem det jeg er ute etter. I etterbehandlingen er det fargene jeg bruker mest tid på, for å fremheve, forsterke og bygge opp bildet. Farger har en stor påvirkning på hvordan vi oppfatter det vi ser. Johannes Ittens fargelære har jeg bestandig i bakhodet.

Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- For tiden bruker jeg et Nikon D300, samt diverse objektiver, men det er mange som blir liggende og ikke brukt så ofte. Jeg tror helt sikkert jeg som andre kjøpte masse objektiver og diverse utstyr for å teste ut hva man liker og hva som blir brukt mest. De mest brukte objektivene hos meg er 24-70 mm 2.8 og 50 mm 1.4.

- Når det gjelder lys har jeg 2 studio lamper som jeg kombinerer med naturlig lyskilder eller hjemmelagede props. Jeg eide ikke mine egne studiolamper før høsten 2009, før det perfeksjonerte jeg med det å kunne beherske naturlig lys, bruke andre lyskilder man kan lage, eller som man har hjemme.

- Jeg simpelthen elsker hjemmelagede props! Det er her min sterkeste side som fotograf kommer frem.

- Når jeg virkelig skal kose meg og skjemme meg bort, tar jeg frem filmruller og mine analoge yndlinger Hasselblad og Lubitel 2. Sistnevnte kjøpte jeg for 100.- på en bruktbutikk i Oslo da jeg studerte ved OFKS.

Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet (eventuelt hva dette har betydd for deg som fotograf)?
- Det digitale er jo her for å bli. Det gjør veldig mange ting enklere når man skal jobbe med korte deadlines og selve prosessen fra man tar bildet til man får lastet det inn på pc’n til det digitale mørkerommet. Men det har jo ikke den samme sjarmen som når man jobber i mørkerommet. Ikke minst, det digitale medium har nok gjort foto mer tilgjenglig for folk flest nå enn det var før.

Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Portrettet jeg har valgt (sort/hvitt-bildet til høyre, journ.anm.) er et av mange bilder jeg tok til en artikkel i ”Gatemagasinet Virkelig”. Journalisten intervjuet 4 mennesker om deres forhold til kroppen sin. Det er vel til dags dato det mest givende fotoprosjektet jeg har hatt. Det er et sterkt møte med mennesker som har erfart mobbing, vold, overgrep eller hatt andre vanskelige ting i livet sitt. Ikke nok med at de forteller sine sterke historier, de lot seg avbilde naken hos meg.

- Bildet jeg har valgt er kanskje ikke det mest teknisk avanserte, men det har en fantastisk historie bak seg. Det er av en dame som har opplevd MYE smerte i livet, og som jeg virkelig beundrer for den hun er, og det hun står for. Jeg fikk en meget nervøs, men modig dame inn i mitt studio for å bli avbildet.

- Dette bildet var ett av de siste bildene jeg tok, av en smilende dame med masse historie både utenpå og inni som sa:

”Er vi ferdig allerede? Dette var så gøy at jeg har lyst til å ta flere bilder. Tusen takk Guro du har virkelig evnene til å få folk til å føle seg komfortabel”

- Det er slike øyeblikk som gir det jeg driver med mening, og som gir meg tro på meg selv. Så tusen takk til deg, jeg håper en dag jeg kan bli like modig som deg.

Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg må innrømme at det var vanskelig å plukke ut bilder. Men de jeg endte opp med er bilder som viser litt forskjellig av det jeg har gjort innen flere kategorier.

Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- For å være helt ærlig så er jeg nok ikke et aktivt medlem her inne, men jeg bruker siden veldig mye på å følge med på nyheter, utstillinger og ikke minst for inspirasjonen sin del.

Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- I løpet av ett døgn postes det mye bilder på siden. Det fører til at det blir uoversiktlig, og mange bilder blir borte i mengden. Noe som er litt synd hvis man er ny og ikke har noen fotobekjente her inne. Når er nok ikke jeg flink nok til å kommentere selv, men mye grunnet av at tiden ikke strekker til. Det kunne være ønskelig å kunne gi "cropforslag" når man kommenterer bilder, at man hadde et slikt verktøy tror jeg hadde vært til stor glede for mange, det er en funksjon jeg savner her inne.

- Ellers synes jeg foto.no fungerer ganske bra, spesielt på artikkeldelen som jeg er en stor leser av.
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Selvportrett
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Guro Storskjær -
Guro Storskjær
Portrett for gatemagasinet Virkelig
Guro Storskjær -
Guro Storskjær

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Eivind Andreas H.
Dyktige og fantastiske Guro! Kan stolt si at jeg eier et fantastisk print av hennes fantastiske manipulasjoner! <3
28.1.2011
Håvard F.
Svært dyktig er du. Kjempeflott brukerportrett av deg.
28.1.2011
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu