Skrevet av Frank HesjedalDet nærmer seg årets utgave av Dokument-festivalen. Igjen har arrangørene i Pressefotografenes Klubb (PK) gjort mer enn en hederlig innsats for å sette opp et program som gir bakoversveis på de fleste. Sally Mann topper programmet, mens det også blir et møte med fotografer som Antoine DAgata, Walter Astrada, Liz Hingley og Darcy Padilla, for å nevne noen. Det hele starter med Årets bilde-utdelingen på Litteraturhuset 22. februar. For noen uker siden gjorde juryen seg ferdig med juryeringen.
- Kvaliteten i år er ganske høy, men vi ser at 22. juli preger konkurransen. Dessverre har vi fått inn veldig få bilder som kan dateres før terroren i Oslo. Historisk sett er dette litt synd siden alle bidrag arkiveres, forteller Bringedal på telefon.
Et spesielt år
I lys av terrorhandlingene i Oslo i fjor, var 2011 et spesielt år for journalister og ikke minst for mange pressefotografer. I tillegg til hjelpepersonell og politi, var fotografene de som var nærmest det som skjedde.
- I ettertid har nok mange av oss forandret synet på yrket vårt. Menneskeverd og omtanke har stått frem som enda mer sentralt enn tidligere. I mange av bildene som er sendt inn til Årets Bilde ser vi at de er preget av en stillhet og avdempethet.
På Årets bilde-utdelingen som sparker i gang Dok12 har også PK valgt en litt mer avdempet markering enn tidligere. I Dok12-programmet er det gjort et bevisst valg om at det ikke er året for krigs- og konfliktfotografer.
- Når vi har hatt vår egen tragedie rett utenfor døren, så trenger vi ikke å hente inn andre tragedier. Rolig forteller-teknikk og nærhet til mennesker står sentralt hos alle fotografene på årets program.
For norske fotojournalister er festivalen en unik mulighet til å få se hva som rører seg internasjonalt. Flere av de beste og mest aktuelle fotografene står år etter år på programmet. Med Sally Mann på plakaten i år, innrømmer likevel Bringedal at han ikke aner hvordan han skal toppe det i fremtiden.
Fremtidens mediefotograf
Hver eneste dag bombarderes vi av fotografier: på nett, i aviser, på duppedingser, egentlig overalt hvor vi vender hodet. Og alle, i alle fall i vår del av verden, er nesten kontinuerlig utstyrt med et verktøy de kan bruke til å fryse øyeblikket med. Og som de kan filme med. Man må fordøye mye dårlig og mye middels før man kommer over noe av god nok kvalitet. Samtidig er det et mye større press på pressefotografene. Konkurransen fra alle, merkes også der i gården.
- Det er et hardt trykk på oss i forhold til å overleve. Det blir ikke ansatt flere fotografer. Det er ikke dermed sagt at det er de faste som er de flinkeste. Det er en rekke frilansere som er veldig flinke. Men skal man hevde seg i dagens medieverden bør man ha flere bein å stå på.
Ønsker man å jobbe som fotojournalist, kan man ikke gå gjennom en utdannelse og si til seg selv at man bare skal jobbe som stills-fotograf. Multimedieproduksjoner har blitt viktigere og viktigere de siste årene. De som får en fot innenfor avisene i dag, må beherske dette. Å kunne skrive er heller ingen ulempe.
- Er man et one-man-band. Altså kan man både skrive, fotografere, filme, ta opp lyd og sette dette sammen, så vil man stå veldig sterkt. Og det er dette som blir fremtidens mediefotograf.
De nye kravene og forventningene mener Bringedal den eldre garde av fotografer har klart å tilpasse seg på en ok måte.
- Vi eldre kan jo ikke gå rundt som noen dinosaurer. Vi må tilpasse oss til medieverdenen. Produktivitet og bunnlinje er det som teller for de som eier oss. Men omstillingen er jo heller ikke så vanskelig. Får man riktig opplæring, så er det jo bare morsomt med denne utviklingen.
Med inntoget av multimedievirkeligheten, er det naturlig å spørre seg, eller kanskje frykte, at det gode (stills)fotografiet ikke har sin klare og betydelige posisjon i fremtiden. Bringedal er ikke nevneverdig bekymret for det.
- Gode og sterke fotografier husker man. Men for eksempel et nyhetsinnslag på tv husker man sjeldent. Et unntak er kanskje skuddet mot John F. Kennedy. Om fotografiet blir vist på en iPad, TV-skjerm eller en avis, betyr egentlig ingenting. Kraften og styrken vil aldri forsvinne. Det å fryse det avgjørende øyeblikket, å kunne fortelle mange historier i et bilde, er kvaliteter som alltid vil bli dyrket. Har man evnen til å lage et godt fotografi, så har man også forutsetningene på plass for å bli fremragende mediefotografer.
Årets bilde siden 1956
Pressefotografenes Klubb ble etablert på 1930-tallet og teller i dag rundt 500 medlemmer. Siden 1956 har klubben arrangert fotokonkurransen Årets bilde for sine medlemmer. I år konkurreres det i 12 klasser. 2 av klassene er i video/multimedia og den ene nyhetsklassen er åpen for alle.
Nylig har Morten Løberg, redaktør på Fotografi.no kritisert konkurransen. Løberg mener blant annet at det ikke er det beste pressebildet som kåres, men det beste pressebildet i egne rekker.
- Pressefotografenes Klubb driver ren proteksjonisme når de nekter et stort flertall av norske fotografer å delta, samtidig som dette faktum er kraftig underkommunisert. Det er en proteksjonisme som i dag framstår som umoderne og utdatert, bortsett kanskje fra i Nord-Korea, skriver Løberg i sin kommentar på Fotografi.no.
- Dette er jo ikke kritikk, dette er jo bare Morten Løberg, er Terje Bringedals første kommentar når jeg tar opp temaet.
- Skal du starte en debatt, så må du ha fakta på bordet. Det er ikke første gang Løberg skriver om dette, likevel ser det ikke ut som han har satt seg inn i regelverket i konkurransen. Det står for eksempel ingenting i reglene om at et bilde skal være publisert for å kunne delta i konkurransen.
Bringedal avviser Løbergs påstand om at når du blir tatt opp i Pressefotografenes Klubb, kan du også melde deg inn i Norsk Journalistlag (NJ).
- Vi har ingenting med NJ å gjøre. Alle som oppfyller kriteriene for å melde seg inn der, kan gjøre det. Medlemskap i PK og NJ har ingen sammenheng. Så her blander Løberg kortene.
Når proteksjonisme og sammenligning med Nord-Korea trekkes inn som argumenter, mener Bringedal at det hele faller ned på et nivå som ikke inviterer til noen bred og konstruktiv debatt
- Jeg ser at Løberg mener han har satt i gang en bred og interessant debatt. 15-16 svar på innlegget hans synes ikke jeg minner om noen bred debatt. Kriterier for deltagelse er uansett noe vi må ta internt i klubben først. Dette er ikke noe vi kan diskutere med en hvilken som helst webside. Uansett så er jeg stolt av det faktum at konkurransen som PK startet for egne medlemmer har fått så stor betydning.
Skulle derimot noen kåret det beste pressebildet blant alle fotografer, mener Bringedal at dette ikke er en jobb for PK, men for eksempel Mediebedriftenes Landsforening.
- Men hva skal være kriteriet for et pressebilde? Skal det være publisert? Hva med mobiltelefonbilder i nettaviser? Nei, vi vil nok fortsette med vår konkurranse for medlemmer. Det er jo nok av andre konkurranser, for eksempel Årets fotograf på foto.no.
I en kommentar til Løbergs kritikk påpeker fotograf Isidor Åstrøm det historiske ansvaret som tilfaller Årets bilde. Han foreslår derfor å lage en åpen kategori hvor hvem som helst kan sende inn bilder.
- En åpen klasse ja... Jeg skal ikke avvise det, men jeg ser store utfordringer med mengden bilder som kan komme inn i en slik kategori. Men dette er uansett noe vi må ta internt i klubben.
Nordic Light
De to store fotofestivalene i Norge er PKs Dokument og Nordic Light i Kristiansund. Ennå har Bringedal til gode å besøke festivalen på Nordmøres kyst.
- Det skal jeg prøve å gjøre noe med i år, forteller Terje. - Kanskje jeg til og med skal gå på quiz som Morten Løberg arrangerer under festivalen. Da håper jeg det ikke slurves med fakta.
Nordic Light er en festival som vi i fremtiden ønsker å samarbeide med. Festivalsjef Anne Lise Flavik gjør en fantastisk jobb for Nordic Light og fotografiet i Norge. Et samarbeid mellom oss må være i den beste interesse for alle.
Hva et samarbeid eventuelt kan innebære gjenstår å se. Et minus for fotomiljøet i Norge blir det nok definitivt ikke.
Dok12 sparkes i gang onsdag 22. februar med Årets Bilde og avsluttes Lørdag 25. februar med Sally Mann. Festivalen er utsolgt.
Fotojournalisten.no
- Kvaliteten i år er ganske høy, men vi ser at 22. juli preger konkurransen. Dessverre har vi fått inn veldig få bilder som kan dateres før terroren i Oslo. Historisk sett er dette litt synd siden alle bidrag arkiveres, forteller Bringedal på telefon.
Et spesielt år
I lys av terrorhandlingene i Oslo i fjor, var 2011 et spesielt år for journalister og ikke minst for mange pressefotografer. I tillegg til hjelpepersonell og politi, var fotografene de som var nærmest det som skjedde.
- I ettertid har nok mange av oss forandret synet på yrket vårt. Menneskeverd og omtanke har stått frem som enda mer sentralt enn tidligere. I mange av bildene som er sendt inn til Årets Bilde ser vi at de er preget av en stillhet og avdempethet.
På Årets bilde-utdelingen som sparker i gang Dok12 har også PK valgt en litt mer avdempet markering enn tidligere. I Dok12-programmet er det gjort et bevisst valg om at det ikke er året for krigs- og konfliktfotografer.
- Når vi har hatt vår egen tragedie rett utenfor døren, så trenger vi ikke å hente inn andre tragedier. Rolig forteller-teknikk og nærhet til mennesker står sentralt hos alle fotografene på årets program.
For norske fotojournalister er festivalen en unik mulighet til å få se hva som rører seg internasjonalt. Flere av de beste og mest aktuelle fotografene står år etter år på programmet. Med Sally Mann på plakaten i år, innrømmer likevel Bringedal at han ikke aner hvordan han skal toppe det i fremtiden.
Fremtidens mediefotograf
Hver eneste dag bombarderes vi av fotografier: på nett, i aviser, på duppedingser, egentlig overalt hvor vi vender hodet. Og alle, i alle fall i vår del av verden, er nesten kontinuerlig utstyrt med et verktøy de kan bruke til å fryse øyeblikket med. Og som de kan filme med. Man må fordøye mye dårlig og mye middels før man kommer over noe av god nok kvalitet. Samtidig er det et mye større press på pressefotografene. Konkurransen fra alle, merkes også der i gården.
- Det er et hardt trykk på oss i forhold til å overleve. Det blir ikke ansatt flere fotografer. Det er ikke dermed sagt at det er de faste som er de flinkeste. Det er en rekke frilansere som er veldig flinke. Men skal man hevde seg i dagens medieverden bør man ha flere bein å stå på.
Ønsker man å jobbe som fotojournalist, kan man ikke gå gjennom en utdannelse og si til seg selv at man bare skal jobbe som stills-fotograf. Multimedieproduksjoner har blitt viktigere og viktigere de siste årene. De som får en fot innenfor avisene i dag, må beherske dette. Å kunne skrive er heller ingen ulempe.
- Er man et one-man-band. Altså kan man både skrive, fotografere, filme, ta opp lyd og sette dette sammen, så vil man stå veldig sterkt. Og det er dette som blir fremtidens mediefotograf.
De nye kravene og forventningene mener Bringedal den eldre garde av fotografer har klart å tilpasse seg på en ok måte.
- Vi eldre kan jo ikke gå rundt som noen dinosaurer. Vi må tilpasse oss til medieverdenen. Produktivitet og bunnlinje er det som teller for de som eier oss. Men omstillingen er jo heller ikke så vanskelig. Får man riktig opplæring, så er det jo bare morsomt med denne utviklingen.
Med inntoget av multimedievirkeligheten, er det naturlig å spørre seg, eller kanskje frykte, at det gode (stills)fotografiet ikke har sin klare og betydelige posisjon i fremtiden. Bringedal er ikke nevneverdig bekymret for det.
- Gode og sterke fotografier husker man. Men for eksempel et nyhetsinnslag på tv husker man sjeldent. Et unntak er kanskje skuddet mot John F. Kennedy. Om fotografiet blir vist på en iPad, TV-skjerm eller en avis, betyr egentlig ingenting. Kraften og styrken vil aldri forsvinne. Det å fryse det avgjørende øyeblikket, å kunne fortelle mange historier i et bilde, er kvaliteter som alltid vil bli dyrket. Har man evnen til å lage et godt fotografi, så har man også forutsetningene på plass for å bli fremragende mediefotografer.
Årets bilde siden 1956
Pressefotografenes Klubb ble etablert på 1930-tallet og teller i dag rundt 500 medlemmer. Siden 1956 har klubben arrangert fotokonkurransen Årets bilde for sine medlemmer. I år konkurreres det i 12 klasser. 2 av klassene er i video/multimedia og den ene nyhetsklassen er åpen for alle.
Nylig har Morten Løberg, redaktør på Fotografi.no kritisert konkurransen. Løberg mener blant annet at det ikke er det beste pressebildet som kåres, men det beste pressebildet i egne rekker.
- Pressefotografenes Klubb driver ren proteksjonisme når de nekter et stort flertall av norske fotografer å delta, samtidig som dette faktum er kraftig underkommunisert. Det er en proteksjonisme som i dag framstår som umoderne og utdatert, bortsett kanskje fra i Nord-Korea, skriver Løberg i sin kommentar på Fotografi.no.
- Dette er jo ikke kritikk, dette er jo bare Morten Løberg, er Terje Bringedals første kommentar når jeg tar opp temaet.
- Skal du starte en debatt, så må du ha fakta på bordet. Det er ikke første gang Løberg skriver om dette, likevel ser det ikke ut som han har satt seg inn i regelverket i konkurransen. Det står for eksempel ingenting i reglene om at et bilde skal være publisert for å kunne delta i konkurransen.
Bringedal avviser Løbergs påstand om at når du blir tatt opp i Pressefotografenes Klubb, kan du også melde deg inn i Norsk Journalistlag (NJ).
- Vi har ingenting med NJ å gjøre. Alle som oppfyller kriteriene for å melde seg inn der, kan gjøre det. Medlemskap i PK og NJ har ingen sammenheng. Så her blander Løberg kortene.
Når proteksjonisme og sammenligning med Nord-Korea trekkes inn som argumenter, mener Bringedal at det hele faller ned på et nivå som ikke inviterer til noen bred og konstruktiv debatt
- Jeg ser at Løberg mener han har satt i gang en bred og interessant debatt. 15-16 svar på innlegget hans synes ikke jeg minner om noen bred debatt. Kriterier for deltagelse er uansett noe vi må ta internt i klubben først. Dette er ikke noe vi kan diskutere med en hvilken som helst webside. Uansett så er jeg stolt av det faktum at konkurransen som PK startet for egne medlemmer har fått så stor betydning.
Skulle derimot noen kåret det beste pressebildet blant alle fotografer, mener Bringedal at dette ikke er en jobb for PK, men for eksempel Mediebedriftenes Landsforening.
- Men hva skal være kriteriet for et pressebilde? Skal det være publisert? Hva med mobiltelefonbilder i nettaviser? Nei, vi vil nok fortsette med vår konkurranse for medlemmer. Det er jo nok av andre konkurranser, for eksempel Årets fotograf på foto.no.
I en kommentar til Løbergs kritikk påpeker fotograf Isidor Åstrøm det historiske ansvaret som tilfaller Årets bilde. Han foreslår derfor å lage en åpen kategori hvor hvem som helst kan sende inn bilder.
- En åpen klasse ja... Jeg skal ikke avvise det, men jeg ser store utfordringer med mengden bilder som kan komme inn i en slik kategori. Men dette er uansett noe vi må ta internt i klubben.
Nordic Light
De to store fotofestivalene i Norge er PKs Dokument og Nordic Light i Kristiansund. Ennå har Bringedal til gode å besøke festivalen på Nordmøres kyst.
- Det skal jeg prøve å gjøre noe med i år, forteller Terje. - Kanskje jeg til og med skal gå på quiz som Morten Løberg arrangerer under festivalen. Da håper jeg det ikke slurves med fakta.
Nordic Light er en festival som vi i fremtiden ønsker å samarbeide med. Festivalsjef Anne Lise Flavik gjør en fantastisk jobb for Nordic Light og fotografiet i Norge. Et samarbeid mellom oss må være i den beste interesse for alle.
Hva et samarbeid eventuelt kan innebære gjenstår å se. Et minus for fotomiljøet i Norge blir det nok definitivt ikke.
Dok12 sparkes i gang onsdag 22. februar med Årets Bilde og avsluttes Lørdag 25. februar med Sally Mann. Festivalen er utsolgt.
Fotojournalisten.no
Frode Hansen/VG
Årets bilde 2010 - Liv og død
Luca Kleve-Ruud, Dagsavisen/Frilans
Årets bilde 2009
Hans Arne Vedlog Dagbladet
Årets bilde 2008
Kristian Helgesen, frilans VG
Fra Dok09 - Espen Rasmussen
Frank Hesjedal
Fra Dok10
Frank Hesjedal