– Jeg jakter mot det perfekte øyeblikket der alt smelter sammen

Vi har møtt Cathrine Wessel som flytter hjem etter 30 år i New York, og åpner utstilling på Shoot Gallery.
I Shoot Gallerys lokaler på Frogner i Oslo, er henging av bildene til utstillingen i full gang når vi ankommer. Cathrine Wessel tar seg likevel god tid til å snakke med oss.

Utstillingen heter “7 DAYS with Cathrine Wessel”. Det betyr ikke at bildene er tatt i løpet av syv dager, men at utstillingen bare henger i 7 dager. Bildene er tatt over en periode på 10 år fra 1997-2007.

Cathrine drømte om New York fra hun var utvekslingsstudent i USA som 17-åring. Etter å ha jobbet noen når som grafisk designer for magasinet Tique i Norge, dro hun i 1987 over til New York, tok fotoutdannelse på International Center of Photography og begynte som assistent for Arthur Elgort.
Etter flere år som assistent ville hun begynne for seg selv.

– I New York er det mange om beinet, og man må bevise at man kan og utvikle sin egen stil. Jeg ringte rundt ril magasiner og tilbød tjenestene mine. Til slutt fikk jeg et lite oppdrag for SPIN Magazine. De ba meg fotografere et rap-band som het EPMD og ville gi meg en kvart side i bladet. Jeg visste at dette var å være eller ikke være for meg. Med suksess ville jeg få flere oppdrag. Med fiasko ville jeg aldri få noe mer. Så jeg dro ut til Long Island, brukte det jeg hadde av kreativitet og magasinet likte bildene så godt at jeg fikk jeg tre hele sider.


– Jeg tar bilder med mye liv og bevegelse og det gjorde at sportsbransjen etter hvert tok kontakt, og så kom både motehusene og reiselivsbransjen til meg og ville ha meg til å fotografere.

Siden har hun fotografert (og fotografert for) det meste som kan krype og gå av store og små navn innen disse bransjene.

– Jeg har reist verden rundt, fått tilgang til steder og mennesker jeg ellers aldri ville kunnet få, og selv om jeg har vært på oppdrag for noen med forventninger om hva jeg bringer tilbake, har jeg hatt mulighet til å jobbe kreativt. Først tar jeg bildene som oppdragsgiver ønsker, og så bruker jeg resten av tida på å skape mine egne bilder, finne det rette øyeblikket og virkelig komme under huden på dem jeg fotograferer. Jeg prøver å finne det perfekte øyeblikket der «motion» og «emotion» smelter sammen. Det er ikke lenger mitt øyeblikk, det er motivets. Det er det jeg alltid leter etter.

“I believe in a caught moment, a fraction of a second where everything comes together perfectly. I search for the perfect rhythm between emotion and motion".




Utstillingen som åpner i dag, 11. juni, tar for seg nettopp disse øyeblikkene. Dette er bilder Cathrine har tatt mens hun har vært på oppdrag, men der hun har fullført det kommersielle oppdraget, og har hatt tid igjen til å jobbe kunstnerisk og ta bilder som kommersielle oppdragsgivere aldri vil bruke. Dette er bilder som aldri har blitt publisert før, og aldri vært på salgsutstilling, men som viser kunstneren som bor i Cathrine Wessel.

Alle bildene er tatt analogt med Pentax 645 og Leica M4P og M6 og Linhof 4x5 på negativ og polaroidfilm.. Cathrine har nå skiftet til digitalt med Nikon- og Leica-kameraer, men sier at det er ikke utstyret som er viktig. Det er øyeblikket og kommunikasjonen med motivet. Alt handler om kommunikasjon.
– Du må møte den du fotograferer som en likemann. Er man ikke på samme nivå får man ikke den kommunikasjonen man trenger for å trenge gjennom og komme under huden. Man må kjenne på hvordan de har det og gi dem en god opplevelse for å få det resultatet man ønsker. Man må nok være en god menneskekjenner for å få det til. Men da blir de fornøyde, og ber gjerne om å få deg som fotograf neste gang også.

– En gang fikk jeg et brev fra Julian Moore som var så fornøyd med samarbeidet, og lurte på om vi ikke kunne gjøre det igjen.

Vi lurer på om hun kan bli starstruck når hun skal fotografere superkjendiser eller mennesker hun har enorm respekt for.
– Jeg blir vel ikke egentlig det. Jeg er så oppi fotograferingen at jeg ikke tenker så mye over det. Selvfølgelig kan jeg ytre respekten jeg har for dem, men jeg kan ikke tillate meg å bli «struck», for da kan jeg ikke møte dem på samme nivå, og jeg mister muligheten til den gode kommunikasjonen.

Med få avbrudd har Cathrine Wessel bodd i New York siden 1987, og vi lurer naturligvis på hva det er som bringer henne hjem nå.

– Å være fotograf forandrer seg ikke. Men jeg ønsker å bruke mer tid på egne prosjekter. Jeg har brukt mange år på å øve meg og nå vet jeg hva jeg er tiltrukket av og Norge er en flott base å ha. Tiden jeg bodde i New York var fantastisk, og vil alltid være et sted jeg vil jobbe og hente inspirasjon, men det var hard jobb hele tiden, der jeg måtte hive meg rundt fra prosjekt til prosjekt. Nå kan jeg velge mer selv hva jeg vil gjøre, og bruke mer av tiden min i jakten på det avgjørende øyeblikket. Jeg har fortsatt kontoret mitt i New York men er mer fri til å velge hvilke oppdrag jeg tar.

Selv om utstillingen ikke har åpnet ennå, har vi vært så heldige å få se de fleste bildene, og det er dramatiske og intense bilder, bilder med sterke følelser og bilder med uttrykk som får det til å stoppe opp og lure. Dette høres kanskje ikke så unikt ut, men vi er imponert over at hun har tatt alle disse bildene mens hun har vært på kommersielle oppdrag. Vi må også legge til at bildene tar seg mye bedre ut på veggen på Shoot Gallery enn i små versjoner du finner på nettet.

Utstillingen har åpning torsdag 11. juni fra 18.00-21.00.

Cathrine Wessel vil også være gjest i en kommende episode av Fotopodden.
Foto: Erik Faarlund -
Foto: Erik Faarlund
Cathrine Wessel foran en halvferdig utstilling
Foto: Cathrine Wessel - Surfer
Surfer
Foto: Cathrine Wessel
Foto: Cathrine Wessel - The Swimmer
The Swimmer
Foto: Cathrine Wessel
Foto: Cathrine Wessel - Touch Football
Touch Football
Foto: Cathrine Wessel
Foto: Cathrine Wessel - Trumpet Girl
Trumpet Girl
Foto: Cathrine Wessel

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu