CF, CFexpress, SD, CFAST, XQD, UHS, UDMA, V30, Speed class 10
Forstå det den som kan. Det er et fullstendig kaos av standarder og betegnelser, og du skal følge rimelig godt med for å forstå alt sammen. Denne guiden kan du gjerne lese og pugge i sin helhet, eller du kan bruke den som oppslagsverk når du trenger den.
Dette er en oppdatert versjon av artikkelen som ble publisert første gang i februar 2017.
Det er ganske overraskende at ikke de ulike komiteene som legger standardene for minnekort har kommet opp med noe bedre, eller i hvert fall blitt enige om felles benevnelser og symboler. Særlig SD-kort er svært kompliserte. Men vi skal geleide deg gjennom jungelen, så du kan finne ut det du trenger for de kortene du har bruk for. Og la oss like godt ta det vanskeligste først.
SD-kort
Eller Secure Digital som det står for er det absolutt vanligste kortet i dag, og brukes i alt fra diktafoner til digitalkameraer og droner.
På et SD-kort står det i utgangspunktet tre typer informasjon:
-Kapasitet
-Kortstandard
-Hastighet
Det finnes to størrelser – SD og MicroSD. Det siste brukes i action-kameraer, droner, telefoner, nettbrett og noen få vanlige kameraer. Vanlig SD-kort er de vanligste i «normale» kameraer. SD og MicroSD er i praksis identiske bortsett fra den fysiske størrelsen. Teknologien er den samme, signalene er de samme og betegnelsene er de samme.
1) Kapasitet er ganske greit. Står det 32GB, så er det sånn ca. 32 milliarder bytes. Etter at du har formatert det, er det gjerne litt mindre, men det er ikke mye å bry seg om. 32GB holder til 5-10 tusen jpeg-bilder eller i underkant av 1000 bilder i RAW (på 24 megapiksler). Tar du video, kan det holde til alt fra 3 timer på et litt eldre kamera til et kvarter på et kraftigere, nyere kamera. 32GB er det minste du kan regne med å få tak i i dag.
2) Når vi kommer til kortstandard, er det en del ulike betegnelser:
SDHC– dette er kort som er større enn 2GB og mindre enn 64GB. Alle kameraer fra de siste 10 årene støtter dette.
SDXC – Kort fra 64GB og oppover (til og med 2TB, men så store kort finnes ikke ennå). Alle nyere kameraer støtter dette, men det er fortsatt noen kameraer i sirkulasjon som ikke støtter dem (Reflekta skannere støtter heller ikke større enn 32GB). Har du et kamera som kan ta opp 4K-video vil du normalt ønske å bruke et slikt kort, da du får utnyttet alle muligheter i kameraet. 4K-video tar også ganske stor plass, så et stort kort er å anbefale.
3) UHS-I – Den vanligste standarden for overføring på nyere SD-kort (markert kun med romertall I på kortet). I dag får du ikke kjøpt nye kort som ikke støtter UHS-I ( I hvert fall ikke fra vanlige utsalgssteder). Har du et eldre kamera, betyr det ikke mye, da kameraet ditt antakelig ikke kan utnytte mulighetene i UHS-standarden uansett.
UHS-II – Dette er den nye overføringsstandarden på SD-kort (markert med romertall II). Den kan gi svært høye overføringshastigheter. For å få slike hastigheter må kameraet du bruker støtte denne standarden, ellers får du antakelig lavere hastigheter enn med et UHS-I-kort. Vi anbefaler derfor ikke å bruke et UHS-II-kort i et kamera som ikke støtter det hvis du trenger høy hastighet. Og trenger du ikke så høy hastighet, er det jo litt bortkastet å kjøpe et UHS-II-kort som er mye dyrere.
Du kan også se forskjell på UHS-I og II ved å se på baksiden av kortet. UHS-II har et ekstra sett med kontakter for å oppnå den økte overføringshastigheten.
De fleste nyere kameraer støtter UHS-II. Da må du gjøre en vurdering om du trenger hastigheten. Skal du ta video, vil du ofte trenge det. Den er også nyttig for lange bildeserier. Men tar du ikke video i høyeste kvalitet eller lange bildeserier, kan du ofte klare deg med et rimeligere UHS-I-kort.
UHS-III – En ny hastighetsstandard som ble lansert 22. februar 2017. Markeres på kortet med romertall III, og dobler teoretisk overføringshastighet. Det finnes ennå ingen produkter som støtter denne standarden. UHS-III-kort har samme kontaktpunkter som UHS-II.
Hastighet
Så kommer den vanskeligste delen – hastighet. Her er det en lang rekke betegnelser og noen av dem er svært misvisende mens andre bare er forvirrende.
4) På nesten alle SD-kort står det en hastighet oppgitt i MB/s. Det er i og for seg greit, men denne hastigheten er den teoretiske maksimale lesehastigheten på kortet. Det betyr at når kortet står i kameraet og skal skrives til, betyr ikke dette tallet noe som helst.
På andre kort står det et tall som for eksempel 633x. Dette er fortsatt maksimal teoretisk lesehastighet, men denne gangen oppgitt i hvor mye raskere overføringen er enn fra en original CD-ROM-spiller(150KB/s)! "Hva i all verden har dagens minnekort med en CD-ROM-spiller å gjøre" tenker du kanskje. Det tenker vi også. Grunnen er nok at CD-ROM-spillerne oppga etter hvert hastigheten som en slik multiplikasjonsfaktor, for å si hvor mye raskere de var enn de gamle versjonene. Da ble dette systemet innarbeidet i data-verdenen, og så er det videreført for minnekort. Men i dag gir det lite mening, og ikke så mange er i stand til å regne ut hastigheten uten hjelpemidler. Så begge disse to benevnelsene er mest for å kunne skilte med høye tall på kortet, noe som alltid selger.
Vi skal likevel innrømme at tallet har én funksjon: Jo høyere lesehastighet, jo raskere går det å lese dataene fra kortet over på en datamaskin. Men høyeste teoretiske hastighet sier likevel ikke alt om hvor høy hastighet du faktisk får.
Heldigvis finnes det nyttigere hastighetsbetegnelser – nemlig laveste garanterte skrivehastighet. Dette er særlig viktig når du skal ta opp video. Da er du avhengig av at kortet kan ta imot data minst like fort som kameraet sender det, ellers risikerer du at opptaket blir ødelagt eller du mister frames. Hvis du tar seriebilder, får du ikke raskere skuddtakt av raskere kort, men du får lengre bildeserier, for det tar lengre tid før internbufferen i kameraet blir fylt opp.
Dessverre er det nå minst tre måter å oppgi denne hastigheten på, så det er fortsatt lett å bli forvirret.
5) Speed Class: Denne oppgis som et tall inni en ring, og var den første standardmåten å oppgi minimumshastighet på. Dette er hastigheten når kortet ikke benytter UHS-overføring. På nye kort i dag står det 10 inni ringen. Det betyr, enkelt og greit, at det er en garantert minimum skrivehastighet på 10MB/s (det finnes også hastighetsklasse 2, 4 og 6). For video, innebærer det at kortet kan ta unna en datastrøm på 80Mbps, noe som er svært nyttig å vite hvis du skal filme.
6) UHS Speed Class: Denne betegnes med et tall nedi en «bøtte» eller en stor U, og det står vanligvis 1 eller 3 i bøtta. Det er indikasjon på skrivehastigheten når kortet benytter UHS-overføring, der 3 betyr minimum 30MB/s skrivehastighet (man må altså gange tallet med 10 for å få skrivehastigheten). Skal du ta opp video i 4K trenger du et kort som støtter UHS Speed Class 3. Noe mindre enn det, og det vil normalt ikke fungere.Alle nyere kort er UHS Speed Class 3.
7) Video Speed Class: Fungerer omtrent som UHS Speed Class, men betegnes med en V foran tallet (som nå ikke lenger skal multipliserer med 10), så vi har for eksempel V30, V60 og V90.
Hvis dette var forvirrende, så er ikke det så overraskende. Illustrasjonen nedenfor gir en ganske god oversikt over disse hastighetsstandardene.
I dag er det mange kameraer som støtter opp til 400Mbps bitrate. Det betyr at minnekortet må håndtere minst 50 megabytes/s, eller minst V60-standard. Skal du noe særlig høyere enn 400Mbps, må du bruke V90.
Alle betegnelsene gjelder både for SD og MicroSD. Eneste forskjellen på disse kortene er størrelsen, og du får overganger så du kan bruke et MicroSD-kort i et spor for SD. Det introduserer en del ekstra kontaktpunkter, så du kan miste hastighet og stabilitet. Derfor anbefales det vanligvis ikke, annet enn når du skal lese MicroSD-kort i en kortleser for SD-kort.
App speed class: Dette er ikke så relevant for kamerabruk, men er en ny standard som forteller noe om ytelsen når kortet skal lese og skrive ikke-sekvensielle data. Det gjøres i liten grad i kameraet, men mye når du bruker minnekort i for eksempel telefon eller nettbrett. Betegnelsene er A1 og A2. For de som er interessert i detaljene om denne, så kan de finne det på de offisielle sidene til SD Association
Puh. Dette var det vanskeligste. Nå kommer de andre kortene, der alt er mye enklere.
CF Express:
CFexpress er den nye kortstandarden for kameraer som krever svært høy overføringshastighet. Kortet brukes på de kraftigste kameraene, og særlig de som tilbyr kraftige videofunksjoner. Standarden er definert av Compact Flash Association, som også definerte CF og CFast.
Standarden bruker PCIe-grensesnitt med 1-4 databusser, avhengig av korttype. Så hvis du håpet at noen endelig skulle lage en kortstandard som var enkel, og bare med én korttype, så har du uflaks denne gangen også.
CFexpress kommer i tre typer, A, B og C. Forskjellen på disse er størrelse og antall minnebusser, der A er omtrent på størrelse med et SD-kort og har én buss med hastighet på opptil 1GB/s. B er som XQD-kortene (Se lenger ned i artikkelen) og har to busser (2GB/s) og C er enda større og er først og fremst beregnet på datamaskiner. Men vi kan nok også få se dem i svært kraftige videokameraer. Disse har 4 databusser.
Fordelen med type A er at kameraer kan utstyres med kortspor som kan ta enten et SD-kort eller et CFexpress type A. Det gjør ting mer fleksibelt. Ulempen er at de er tregere enn type B, og fortsatt koster en del mer.
CFexpress er merket med kapasitet og maksimal lese og skrivehastighet. Det er med andre ord ikke så lett å vite hvilke videohastigheter kortet støtter. Nyere kort kan være merket med VPG-standarden for minste garanterte skrivehastighet. Det er merket med en klapp med tallet 200 eller 400 inni. Vi antar at det vil komme høyere hastigheter etter hvert. VPG 400 betyr garantert minimum 400MBps skrivehastighet (altså 3200 Mbps), og bør dekke det meste en tid framover.
CF – Compact Flash
Dette er den gode gamle standarden som omtrent alle kameraer brukte for 10-15 år siden. I dag brukes de i færre og færre kameraer, og ingen nye kameraer bruker dem. De vanlige kameraene har gått over til SD, mens proffkameraene har gått over til CFexpress. Vi tror at CF-korenes tid er over om ikke så lenge, men det er fortsatt i bruk i svært populære modeller som fortsatt er i salg, slik som EOS 5D Mark IV.
Alle CF-kort er kompatible med alle kameraer (som bruker CF), men i eldre kameraer kan det være begrensning på størrelsen kameraet aksepterer, så sjekk dette før du kjøper. De raskeste kortene får du ikke utnyttet hastigheten på i eldre kameraer.
1) Størrelsen på CF-kort er tydelig merket, og er som på SD-kort, antall milliarder bytes det er plass til (på et uformatert kort).
2) Også CF-kort er tydelig merket med maksimal teoretisk lesehastighet, enten som MB/s eller som en multiplikator av hastigheten til en gammel CD-ROM-spiller, slik som på SD-kort. I så tilfelle må du gange multiplikatoren med 150KB/s for å få tallet i MB/s, så hvis det står 1067x, betyr det 1067x150=160 000KB/s=160MB/s.
3) Videohastighet. I likhet med SD, har de som definerer CF-kortstandardene funnet ut at maksimalt teoretisk overføringshastighet ikke er det man trenger når man filmer, så også her er det et symbol for minimum skrivehastighet. Den ser ut som en klapp, omtrent som på CFexpress, og har et tall inni seg som forteller skrivehastighetene i MB/s. Hvis videokameraet ditt har oppgitt en bittrate i Mbps, kan du dele dette på 8 (8 bits i en byte), for å se om kortet takler hastigheten. Hvis tallet i klappen på kortet er høyere enn tallet du fikk, går det fint. Hvis ikke trenger du et raskere kort. Så 65 inni klappen betyr en bitrate på 65x8=520 megabits pr. sekund
4) Busshastigheten, altså hvor mye data som teoretisk kan aksesseres fra minnet på ett sekund, har fått betegnelsen UDMA. Den nyeste, og antakelig endelige, standarden heter UDMA7, og gir en busshastighet på 167MB/s. Skal du ha raskere kort enn det, har Compact Flash-gruppen vedtatt at du skal over på det nyere kortet som heter CFast, som også egentlig er et avsluttet kapittel, men som du trenger til en del kameraer som fortsatt er i bruk.
CFast
CFast er utviklet av den samme gruppen som lager CF-standardene, og har vært brukt blant annet av Canon, Black Magic og Phase One. Men her er benevnelsene ganske mye enklere. De kommer i ulike hastigheter, som benevnes som makshastighet (2), slik de gjør på CF-kort. Videohastigheten er noen ganger indikert (særlig på nyere kort), på samme måten som på CF (3).
CFast er ikke kompatibelt med CF på noen måte.
De første kortene var det vi kalte CFast 1.0, mens det i 2012 kom en CFast 2.0-standard som støttet høyere hastigheter og kapasiteter. Omtrent alle kameraer som benytter CFast støtter 2.0-standarden, og alle kort som selges i dag (hos seriøse forhandlere) er CFast 2.0.
Lexar har ett kort med hastighet 3500X og ett på 3600X. Dette virker umiddelbart litt pussig. Faktum er at dette er to forskjellige kort som ikke går om hverandre. 3600X er spesiallaget for videokameraer fra Arri, og fungerer antakelig ikke på andre kameraer. 3500X er laget for de andre kameraene, og fungerer ikke på Arri.
Den høyeste hastigheten man kan få på CFast er 600MB/s. Skal du ha noe raskere enn det, må du ha et kamera som bruker CFexpress. CFast er derfor på vei ut.
XQD
XQD-kort var i bruk en kort stund av Nikon og Sony. Det var en midlertidig standard før det kom en offisiell standard på plass. XQD har samme formfaktor som de nyere CFexpress-kortene, og de fleste kameraer som støtter XQD kan også ta CFexpress hvis de får en firmwareoppdatering.
Betegnelsene på kortene er beskjedne: Lesehastighet og kapasitet. Noen ganger står også maksimal skrivehastighet.
Enkelte kort er merket med «USB». Det betyr at de kan overføre data etter USB 3.0-standarden, noe som forenkler kortlesere betraktelig.
XQD finnes også i en versjon 1 og en versjon 2, og her er en liten fallgruve og potensiell inkompatibilitet. I teorien er disse versjonene kompatible med hverandre, men det ble gjort en liten endring som kan skape problemer: Versjon 1 hadde kontrollerchipen for kortet i kortleseren. Det sparte plass på kortet, men gjorde ting litt tregere. Så i versjon 2 flyttet de kontrolleren over i kortet. Det betyr at hvis du har et versjon 1-kort som du setter i en versjon 2-kortleser (eller nyere kamera), har du ingen kontrollerchip, og det fungerer naturligvis ikke. Alle andre kombinasjoner fungerer fint.
Vær klar over at kortleresere for XQD ikke nødvendigivis kan lese CFexpress og omvendt.
Vi forventer at det snart vil være to kort-typer igjen for vanlige kameraer, SD og CFexpress.
Sånn det var alt. Verre var det ikke.
Til slutt noen gode råd:
1) Kjøp gjerne litt større kort enn du tror du trenger. Særlig SD-kort er ikke så dyre lenger, og det mye verre å slippe opp for lagringsplass enn å bruke noen kroner for mye.
2) En tommelfingerregel er at video i full HD tar fra i overkant av 10GB pr. time på et vanlig kamera. 4K kan kreve fra omtrent det samme på eldre kameaer og opp til 30 ganger så mye, avhengig av teknologi og kvalitet.
3) Hvis kameraet ditt har plass til to minnekort, bruk begge plassene. Da har du alltid et kort i reserve, eller du kan skrive til begge kortene samtidig for å redusere sjansen for å miste viktige bilder.
4) Hvis du bruker SD, er det ikke sikkert at det er lurt å kjøpe et UHS-II-kort dersom kameraet ditt ikke støtter det. Bruk heller det raskeste UHS-I-kortet det vil bli både raskere og billigere.
5) Skal du filme i 4K til SD-kort, bruk kort på minst 64GB og minst UHS Speed Class 3 (U3).
Forstå det den som kan. Det er et fullstendig kaos av standarder og betegnelser, og du skal følge rimelig godt med for å forstå alt sammen. Denne guiden kan du gjerne lese og pugge i sin helhet, eller du kan bruke den som oppslagsverk når du trenger den.
Dette er en oppdatert versjon av artikkelen som ble publisert første gang i februar 2017.
Det er ganske overraskende at ikke de ulike komiteene som legger standardene for minnekort har kommet opp med noe bedre, eller i hvert fall blitt enige om felles benevnelser og symboler. Særlig SD-kort er svært kompliserte. Men vi skal geleide deg gjennom jungelen, så du kan finne ut det du trenger for de kortene du har bruk for. Og la oss like godt ta det vanskeligste først.
SD-kort
Eller Secure Digital som det står for er det absolutt vanligste kortet i dag, og brukes i alt fra diktafoner til digitalkameraer og droner.
På et SD-kort står det i utgangspunktet tre typer informasjon:
-Kapasitet
-Kortstandard
-Hastighet
Det finnes to størrelser – SD og MicroSD. Det siste brukes i action-kameraer, droner, telefoner, nettbrett og noen få vanlige kameraer. Vanlig SD-kort er de vanligste i «normale» kameraer. SD og MicroSD er i praksis identiske bortsett fra den fysiske størrelsen. Teknologien er den samme, signalene er de samme og betegnelsene er de samme.
1) Kapasitet er ganske greit. Står det 32GB, så er det sånn ca. 32 milliarder bytes. Etter at du har formatert det, er det gjerne litt mindre, men det er ikke mye å bry seg om. 32GB holder til 5-10 tusen jpeg-bilder eller i underkant av 1000 bilder i RAW (på 24 megapiksler). Tar du video, kan det holde til alt fra 3 timer på et litt eldre kamera til et kvarter på et kraftigere, nyere kamera. 32GB er det minste du kan regne med å få tak i i dag.
2) Når vi kommer til kortstandard, er det en del ulike betegnelser:
SDHC– dette er kort som er større enn 2GB og mindre enn 64GB. Alle kameraer fra de siste 10 årene støtter dette.
SDXC – Kort fra 64GB og oppover (til og med 2TB, men så store kort finnes ikke ennå). Alle nyere kameraer støtter dette, men det er fortsatt noen kameraer i sirkulasjon som ikke støtter dem (Reflekta skannere støtter heller ikke større enn 32GB). Har du et kamera som kan ta opp 4K-video vil du normalt ønske å bruke et slikt kort, da du får utnyttet alle muligheter i kameraet. 4K-video tar også ganske stor plass, så et stort kort er å anbefale.
3) UHS-I – Den vanligste standarden for overføring på nyere SD-kort (markert kun med romertall I på kortet). I dag får du ikke kjøpt nye kort som ikke støtter UHS-I ( I hvert fall ikke fra vanlige utsalgssteder). Har du et eldre kamera, betyr det ikke mye, da kameraet ditt antakelig ikke kan utnytte mulighetene i UHS-standarden uansett.
UHS-II – Dette er den nye overføringsstandarden på SD-kort (markert med romertall II). Den kan gi svært høye overføringshastigheter. For å få slike hastigheter må kameraet du bruker støtte denne standarden, ellers får du antakelig lavere hastigheter enn med et UHS-I-kort. Vi anbefaler derfor ikke å bruke et UHS-II-kort i et kamera som ikke støtter det hvis du trenger høy hastighet. Og trenger du ikke så høy hastighet, er det jo litt bortkastet å kjøpe et UHS-II-kort som er mye dyrere.
Du kan også se forskjell på UHS-I og II ved å se på baksiden av kortet. UHS-II har et ekstra sett med kontakter for å oppnå den økte overføringshastigheten.
De fleste nyere kameraer støtter UHS-II. Da må du gjøre en vurdering om du trenger hastigheten. Skal du ta video, vil du ofte trenge det. Den er også nyttig for lange bildeserier. Men tar du ikke video i høyeste kvalitet eller lange bildeserier, kan du ofte klare deg med et rimeligere UHS-I-kort.
UHS-III – En ny hastighetsstandard som ble lansert 22. februar 2017. Markeres på kortet med romertall III, og dobler teoretisk overføringshastighet. Det finnes ennå ingen produkter som støtter denne standarden. UHS-III-kort har samme kontaktpunkter som UHS-II.
Hastighet
Så kommer den vanskeligste delen – hastighet. Her er det en lang rekke betegnelser og noen av dem er svært misvisende mens andre bare er forvirrende.
4) På nesten alle SD-kort står det en hastighet oppgitt i MB/s. Det er i og for seg greit, men denne hastigheten er den teoretiske maksimale lesehastigheten på kortet. Det betyr at når kortet står i kameraet og skal skrives til, betyr ikke dette tallet noe som helst.
På andre kort står det et tall som for eksempel 633x. Dette er fortsatt maksimal teoretisk lesehastighet, men denne gangen oppgitt i hvor mye raskere overføringen er enn fra en original CD-ROM-spiller(150KB/s)! "Hva i all verden har dagens minnekort med en CD-ROM-spiller å gjøre" tenker du kanskje. Det tenker vi også. Grunnen er nok at CD-ROM-spillerne oppga etter hvert hastigheten som en slik multiplikasjonsfaktor, for å si hvor mye raskere de var enn de gamle versjonene. Da ble dette systemet innarbeidet i data-verdenen, og så er det videreført for minnekort. Men i dag gir det lite mening, og ikke så mange er i stand til å regne ut hastigheten uten hjelpemidler. Så begge disse to benevnelsene er mest for å kunne skilte med høye tall på kortet, noe som alltid selger.
Vi skal likevel innrømme at tallet har én funksjon: Jo høyere lesehastighet, jo raskere går det å lese dataene fra kortet over på en datamaskin. Men høyeste teoretiske hastighet sier likevel ikke alt om hvor høy hastighet du faktisk får.
Heldigvis finnes det nyttigere hastighetsbetegnelser – nemlig laveste garanterte skrivehastighet. Dette er særlig viktig når du skal ta opp video. Da er du avhengig av at kortet kan ta imot data minst like fort som kameraet sender det, ellers risikerer du at opptaket blir ødelagt eller du mister frames. Hvis du tar seriebilder, får du ikke raskere skuddtakt av raskere kort, men du får lengre bildeserier, for det tar lengre tid før internbufferen i kameraet blir fylt opp.
Dessverre er det nå minst tre måter å oppgi denne hastigheten på, så det er fortsatt lett å bli forvirret.
5) Speed Class: Denne oppgis som et tall inni en ring, og var den første standardmåten å oppgi minimumshastighet på. Dette er hastigheten når kortet ikke benytter UHS-overføring. På nye kort i dag står det 10 inni ringen. Det betyr, enkelt og greit, at det er en garantert minimum skrivehastighet på 10MB/s (det finnes også hastighetsklasse 2, 4 og 6). For video, innebærer det at kortet kan ta unna en datastrøm på 80Mbps, noe som er svært nyttig å vite hvis du skal filme.
6) UHS Speed Class: Denne betegnes med et tall nedi en «bøtte» eller en stor U, og det står vanligvis 1 eller 3 i bøtta. Det er indikasjon på skrivehastigheten når kortet benytter UHS-overføring, der 3 betyr minimum 30MB/s skrivehastighet (man må altså gange tallet med 10 for å få skrivehastigheten). Skal du ta opp video i 4K trenger du et kort som støtter UHS Speed Class 3. Noe mindre enn det, og det vil normalt ikke fungere.Alle nyere kort er UHS Speed Class 3.
7) Video Speed Class: Fungerer omtrent som UHS Speed Class, men betegnes med en V foran tallet (som nå ikke lenger skal multipliserer med 10), så vi har for eksempel V30, V60 og V90.
Hvis dette var forvirrende, så er ikke det så overraskende. Illustrasjonen nedenfor gir en ganske god oversikt over disse hastighetsstandardene.
I dag er det mange kameraer som støtter opp til 400Mbps bitrate. Det betyr at minnekortet må håndtere minst 50 megabytes/s, eller minst V60-standard. Skal du noe særlig høyere enn 400Mbps, må du bruke V90.
Alle betegnelsene gjelder både for SD og MicroSD. Eneste forskjellen på disse kortene er størrelsen, og du får overganger så du kan bruke et MicroSD-kort i et spor for SD. Det introduserer en del ekstra kontaktpunkter, så du kan miste hastighet og stabilitet. Derfor anbefales det vanligvis ikke, annet enn når du skal lese MicroSD-kort i en kortleser for SD-kort.
App speed class: Dette er ikke så relevant for kamerabruk, men er en ny standard som forteller noe om ytelsen når kortet skal lese og skrive ikke-sekvensielle data. Det gjøres i liten grad i kameraet, men mye når du bruker minnekort i for eksempel telefon eller nettbrett. Betegnelsene er A1 og A2. For de som er interessert i detaljene om denne, så kan de finne det på de offisielle sidene til SD Association
Puh. Dette var det vanskeligste. Nå kommer de andre kortene, der alt er mye enklere.
CF Express:
CFexpress er den nye kortstandarden for kameraer som krever svært høy overføringshastighet. Kortet brukes på de kraftigste kameraene, og særlig de som tilbyr kraftige videofunksjoner. Standarden er definert av Compact Flash Association, som også definerte CF og CFast.
Standarden bruker PCIe-grensesnitt med 1-4 databusser, avhengig av korttype. Så hvis du håpet at noen endelig skulle lage en kortstandard som var enkel, og bare med én korttype, så har du uflaks denne gangen også.
Ulik størrelse og hastighet på de CFexpress
CFexpress kommer i tre typer, A, B og C. Forskjellen på disse er størrelse og antall minnebusser, der A er omtrent på størrelse med et SD-kort og har én buss med hastighet på opptil 1GB/s. B er som XQD-kortene (Se lenger ned i artikkelen) og har to busser (2GB/s) og C er enda større og er først og fremst beregnet på datamaskiner. Men vi kan nok også få se dem i svært kraftige videokameraer. Disse har 4 databusser.
Fordelen med type A er at kameraer kan utstyres med kortspor som kan ta enten et SD-kort eller et CFexpress type A. Det gjør ting mer fleksibelt. Ulempen er at de er tregere enn type B, og fortsatt koster en del mer.
CFexpress er merket med kapasitet og maksimal lese og skrivehastighet. Det er med andre ord ikke så lett å vite hvilke videohastigheter kortet støtter. Nyere kort kan være merket med VPG-standarden for minste garanterte skrivehastighet. Det er merket med en klapp med tallet 200 eller 400 inni. Vi antar at det vil komme høyere hastigheter etter hvert. VPG 400 betyr garantert minimum 400MBps skrivehastighet (altså 3200 Mbps), og bør dekke det meste en tid framover.
CFexpress Type A med hastighet oppgitt.
CF – Compact Flash
Dette er den gode gamle standarden som omtrent alle kameraer brukte for 10-15 år siden. I dag brukes de i færre og færre kameraer, og ingen nye kameraer bruker dem. De vanlige kameraene har gått over til SD, mens proffkameraene har gått over til CFexpress. Vi tror at CF-korenes tid er over om ikke så lenge, men det er fortsatt i bruk i svært populære modeller som fortsatt er i salg, slik som EOS 5D Mark IV.
Alle CF-kort er kompatible med alle kameraer (som bruker CF), men i eldre kameraer kan det være begrensning på størrelsen kameraet aksepterer, så sjekk dette før du kjøper. De raskeste kortene får du ikke utnyttet hastigheten på i eldre kameraer.
1) Størrelsen på CF-kort er tydelig merket, og er som på SD-kort, antall milliarder bytes det er plass til (på et uformatert kort).
2) Også CF-kort er tydelig merket med maksimal teoretisk lesehastighet, enten som MB/s eller som en multiplikator av hastigheten til en gammel CD-ROM-spiller, slik som på SD-kort. I så tilfelle må du gange multiplikatoren med 150KB/s for å få tallet i MB/s, så hvis det står 1067x, betyr det 1067x150=160 000KB/s=160MB/s.
3) Videohastighet. I likhet med SD, har de som definerer CF-kortstandardene funnet ut at maksimalt teoretisk overføringshastighet ikke er det man trenger når man filmer, så også her er det et symbol for minimum skrivehastighet. Den ser ut som en klapp, omtrent som på CFexpress, og har et tall inni seg som forteller skrivehastighetene i MB/s. Hvis videokameraet ditt har oppgitt en bittrate i Mbps, kan du dele dette på 8 (8 bits i en byte), for å se om kortet takler hastigheten. Hvis tallet i klappen på kortet er høyere enn tallet du fikk, går det fint. Hvis ikke trenger du et raskere kort. Så 65 inni klappen betyr en bitrate på 65x8=520 megabits pr. sekund
4) Busshastigheten, altså hvor mye data som teoretisk kan aksesseres fra minnet på ett sekund, har fått betegnelsen UDMA. Den nyeste, og antakelig endelige, standarden heter UDMA7, og gir en busshastighet på 167MB/s. Skal du ha raskere kort enn det, har Compact Flash-gruppen vedtatt at du skal over på det nyere kortet som heter CFast, som også egentlig er et avsluttet kapittel, men som du trenger til en del kameraer som fortsatt er i bruk.
CFast
CFast er utviklet av den samme gruppen som lager CF-standardene, og har vært brukt blant annet av Canon, Black Magic og Phase One. Men her er benevnelsene ganske mye enklere. De kommer i ulike hastigheter, som benevnes som makshastighet (2), slik de gjør på CF-kort. Videohastigheten er noen ganger indikert (særlig på nyere kort), på samme måten som på CF (3).
CFast er ikke kompatibelt med CF på noen måte.
De første kortene var det vi kalte CFast 1.0, mens det i 2012 kom en CFast 2.0-standard som støttet høyere hastigheter og kapasiteter. Omtrent alle kameraer som benytter CFast støtter 2.0-standarden, og alle kort som selges i dag (hos seriøse forhandlere) er CFast 2.0.
Lexar har ett kort med hastighet 3500X og ett på 3600X. Dette virker umiddelbart litt pussig. Faktum er at dette er to forskjellige kort som ikke går om hverandre. 3600X er spesiallaget for videokameraer fra Arri, og fungerer antakelig ikke på andre kameraer. 3500X er laget for de andre kameraene, og fungerer ikke på Arri.
Den høyeste hastigheten man kan få på CFast er 600MB/s. Skal du ha noe raskere enn det, må du ha et kamera som bruker CFexpress. CFast er derfor på vei ut.
XQD
XQD-kort var i bruk en kort stund av Nikon og Sony. Det var en midlertidig standard før det kom en offisiell standard på plass. XQD har samme formfaktor som de nyere CFexpress-kortene, og de fleste kameraer som støtter XQD kan også ta CFexpress hvis de får en firmwareoppdatering.
Betegnelsene på kortene er beskjedne: Lesehastighet og kapasitet. Noen ganger står også maksimal skrivehastighet.
Enkelte kort er merket med «USB». Det betyr at de kan overføre data etter USB 3.0-standarden, noe som forenkler kortlesere betraktelig.
XQD finnes også i en versjon 1 og en versjon 2, og her er en liten fallgruve og potensiell inkompatibilitet. I teorien er disse versjonene kompatible med hverandre, men det ble gjort en liten endring som kan skape problemer: Versjon 1 hadde kontrollerchipen for kortet i kortleseren. Det sparte plass på kortet, men gjorde ting litt tregere. Så i versjon 2 flyttet de kontrolleren over i kortet. Det betyr at hvis du har et versjon 1-kort som du setter i en versjon 2-kortleser (eller nyere kamera), har du ingen kontrollerchip, og det fungerer naturligvis ikke. Alle andre kombinasjoner fungerer fint.
Vær klar over at kortleresere for XQD ikke nødvendigivis kan lese CFexpress og omvendt.
Vi forventer at det snart vil være to kort-typer igjen for vanlige kameraer, SD og CFexpress.
Sånn det var alt. Verre var det ikke.
Til slutt noen gode råd:
1) Kjøp gjerne litt større kort enn du tror du trenger. Særlig SD-kort er ikke så dyre lenger, og det mye verre å slippe opp for lagringsplass enn å bruke noen kroner for mye.
2) En tommelfingerregel er at video i full HD tar fra i overkant av 10GB pr. time på et vanlig kamera. 4K kan kreve fra omtrent det samme på eldre kameaer og opp til 30 ganger så mye, avhengig av teknologi og kvalitet.
3) Hvis kameraet ditt har plass til to minnekort, bruk begge plassene. Da har du alltid et kort i reserve, eller du kan skrive til begge kortene samtidig for å redusere sjansen for å miste viktige bilder.
4) Hvis du bruker SD, er det ikke sikkert at det er lurt å kjøpe et UHS-II-kort dersom kameraet ditt ikke støtter det. Bruk heller det raskeste UHS-I-kortet det vil bli både raskere og billigere.
5) Skal du filme i 4K til SD-kort, bruk kort på minst 64GB og minst UHS Speed Class 3 (U3).
Jeg så den artikkelen i Nettavisen, og synes den var litt merkelig. CF-kort lages fortsatt, og er lette å få tak i hos vanlige foto-forhandlere.
Men du kan ikke gå inn i kiosken ved Eiffel-tårnet og kjøpe et. Der får du bare SD-kort.
Det er stadig færre kameraer som bruker CF, så de kommer til å forsvinne, men vi er ikke der enda.
mvh. Erik
mvh Trygve
Nå skal det være rettet. Finner du andre feil, hører vi gjerne om det :-)
Planen er å holde artikkelen oppdatert, og legge den ut på ganske synlig plass når vi har gjort endringer i den.