Filter bruker vi som en fellesbetegnelse på glass vi setter foran objektivet for å oppnå en ønsket effekt objektivet ikke kan gi oss.
Her er de vanligste typene filter
• Beskyttelsesfilter
• Polarisasjonsfilter
• ND-filter (gråfilter)
• Variabelt ND-filter
• Gradert ND-filter
• Nattfilter
• Nærfilter
• Fargefilter
I tillegg til at filtrene kommer med ulike effekter, kommer de også i ulik størrelse, for å passe fronten på objektivet ditt. På objektivet står det hvor mange millimeter diameter det er på filterfatningen, så du vet hvor stort filter du trenger.
La oss ta en nærmere kikk på hver av dem.
Beskyttelsesfilter
Dette filteret gjør akkurat det navnet tilsier – beskytter fronten på objektivet. Det er et filter man har på stort sett hele tiden, og trenger ikke tenke mer på, men det er en billig forsikring. Står du mitt i et viktig foto-øyeblikk, og objektivet får seg en smell i fronten, kan du bare skru av et evt. kunst filter og fortsette å fotografere. Uten filter vil du kanskje ødelegge frontelementet, og både objektivet og øyeblikket er ødelagt.
Beskyttelsesfilter har overtatt etter UV og Skylight filtre, da moderne bildebrikker enten har slike filtre innebygd, eller ikke er følsomme for de bølgelengdene.
I og med at beskyttelsesfiltre står på kameraet det meste av tiden, bør det være et filter av høy kvalitet, så det ikke forringer bildekvaliteten. Det er også en fordel med et filter med ekstra herdet (eller keramisk) glass. Hvis ikke tåler det vesentlig mindre en fronten på objektivet, og ved en mindre smell kan du risikere at filteret knuser (selv om objektivet ikke ville gjort det), og lager riper i frontelementet på objektivet. Da er lite gunstig.
I tillegg til å beskytte mot direkte fysisk skade, vil det også beskytte fronten mot støv, fett og vann. Får du saltvannsprut på fronten og venter med å tørke det bort til vannet har tørket, gnir du saltkrystaller rett på glasset, noe som normalt vil gi riper. Har du et filter er det her det legger seg, og er du så uheldig å få en ripe, må du i verste fall bytte filter. Objektivet er reddet.
Gjentatt rensing av frontelementet, særlig med bruk av kjemikalier, sliter på coatingen. Det er heller ikke noe problem hvis du har på et beskyttelsesfilter. Så selv om det koster noen hundrelapper, er det fort verdt det.
Mange bruker solblender i stedet for beskyttelsefilter, og det beskytter mot noe av det overnevnte, men ikke alt. Kombinasjonen er det aller beste.
Polarisasjonsfilter
Kalles vanligvis pola-filter. Dette tar bort mye reflektert lys, og er dermed fint hvis du skal ta bilder ned i vann, gjennom vinduer og til portretter av brillebrukere. Det tar ikke bort reflekser fra metall, for metall polariserer ikke lyset (endrer svingeretning).
I tillegg gjør det vanligvis himmelen noe kraftigere på farge, og på dager med mye sol og hardt lys rett ovenfra kan det gi litt penere lys og farger. Et polafilter kan roteres for å få den ønskete effekten, men det tar alltid bort noe lys, så det er ikke et filter man har på hele tiden.
Normalt går det greit å sette polafilteret utenpå et beskyttelsesfilter så du slipper å skru av og på mer enn nødvendig. Noen vidvinkler er ikke glade i dette, da du kan få med rammen rundt filteret som svarte eller mørke hjørner på bildet. Det er heller ikke å anbefale å introdusere for mange lag med glass utenpå objektivet.
ND-filter
Gråfilter eller ND-filter er kameraets solbriller. Det eneste de gjør, er å ta bort en viss mengde lys, slik at du kan bruke lengre lukkertider eller større blenderåpninger eller begge deler. Det vanligste motivet for slike er rennende vann, som får et drømmeaktig utseende som kan minne om skyer. Men du kan også bruke til å ta bilde av en gate med folk i bevegelse, og få folka til å forsvinne
ND-filtre finnes i ulike styrkegrader, som enten oppgis som antall blendertrinn det tar bort, eller hvor mye lengre lukkertider du kan ha. Det siste er det vanligste, og da heter de gjerne ND8 (tre blendertrinn), ND32 (5 blendertrinn), ND 1000 (10 blendertrinn) osv. ND 1000 betyr at du kan ha 1000 ganger så lang lukkertid som uten filter.
Du kan sette flere ND-filtre oppå hverandre hvis du trenger større effekt. Da er det bare å summere antall blendertrinn de fjerner. Så hvis du stabler to filtre som begge tar bort 5 blendertrinn med lys (ND32), så har du det samme som ett filter som tar 10 blendertrinn (ND1000).
Som med pola-filtre, kan du sette dem utenpå et beskyttelsesfilter, men det er ikke sikkert det er gunstig.
Variabelt ND-filter
Hvis du ikke aner hvor kraftig ND-filter du trenger, og du ikke ønsker å ha flere filtre å sjonglere med, kan du bruke et variabelt ND-filter. Det er rett og slett et filter du kan vri på for å endre styrken på det. Ulempen, bortsett fra at de gode filtrene er ganske dyre, er at de alle tar noe bildekvalitet.
Derfor er variable ND-filtre mest brukt til video. Der ser man ikke reduksjonen i bildekvalitet, og de tilfører et ekstra element, nemlig å kunne endre lysinnslippet trinnløst uten å endre dybdeskarpheten (som man gjør ved å endre blenderåpningen).
Gradert ND-filter.
Dette er et filter som er mørkt på den ene halvparten og helt gjennomsiktig på den andre. Det brukes normalt til å dempe lyset fra himmelen for å bedre få fram et landskap eller en forgrunn.
De du kan få dem i ulike styrkegrader (hvor mørke de er), og om du vil ha hard eller myk overgang mellom lyst og mørkt.
Det finnes slike filtre du kan skru på foran på kameraet, men da har du ikke mulighet til å bestemme hvor horisonten skal være, så de absolutt vanligste er rektangulære filtre som du bruker sammen med en filterholder som skrus på foran på objektivet. Da kan du plassere horisonten på filteret så høyt eller lavt du ønsker.
Nattfilter
Ved nattfotografering opptrer ulike typer fenomen når flertallet ulike typer lys blandes. I lyset fra bygninger, biler, gatelykter osv. finnes det mange uønskede bølgelengder av lys som forurenser nattehimmelen. Skinnet fra disse kan hindre kameraet fra å avlese himmelen ordentlig og gi nattbildene dine et tydelig gulstikk som dette filteret fjerner.
Et nattfilter tar bort lys av visse bølgelengder som er kjent for å forårsake slike problemer.
Nærfilter
Dette er rett og slett et forstørrelsesglass som settes foran objektivet, og gjør at du kan fokusere nærmere, for eksempel til makrofotografering. Det er ikke så mye brukt, for det reduserer bildekvaliteten en del, særlig i hjørnene. Det er en veldig enkel løsning, selv om det gjør at du ikke lenger kan fokusere til uendelig, så du må ta det av når du er ferdig med å fotografere nært.
Fargefilter
Fargefilter var vanlig med analoge kameraer når man fotograferte i svart/hvitt. Hvis du vile framheve visse farger (selv om de bare ble vist som grå), satte du et filter foran, som stoppet visse farger. Ofte brukte man et gulfilter (som ikke slapp gjennom blått) for å få mørke, dramatiske himler.
I dag kan man gjøre det i bildebehandlingsprogrammer, som for eksempel Adobe Lightroom, ved å dra i noen spaker og få akkurat den effekten man ønsker seg. Slike filtre brukes derfor ikke noe særlig lenger. Unntaket er Leica M Monochrom, som er et kamera som kun tar bilder i svart/hvit, og derfor trenger fargefilter hvis du vil ha noen spesielle effekter.
Filtersystemer
Som vi nevnte under «Gradert ND-filter», finnes det filtersystemer der du monterer en filterholder i filterfatningen på objektivet ditt for så å kunne bruke rektangulære filtre. Fordelen, bortsett fra den med graderte ND-filtre er at du ofte får slike filtre i høyere kvalitet, og du kan ha flere utenpå hverandre uten fare for å få mørke hjørner. De fleste systemene har også støtte for et stort, rundt polafilter. På den måten kan du ha både polafilter, et gradert ND-filter og to vanlige ND-filtre på samtidig, hvis du skal litt spesiell effekt.
Filtersystemer kommer også i ulike størrelser, etter hvor stort objektiv du skal ha det på. De minste har 75mm brede filtre. 100mm er det mest vanlige, mens 150mm finnes for store objektiver.
Filtersystemer tar mer plass og er litt mer jobb å montere på kameraet, så det er ikke noe du bare slenger på i farta. Det er mer for dedikert bruk, ofte sammen med stativ.
Hva om det ikke er filterfatning på objektivet mitt?
De aller fleste objektiver på systemkameraer har filterfatning. På kompaktkameraer derimot er det heller unntaket. De eneste objektivene for systemkameraer som ikke har filterfatning i front er de lange telene med så stor tut at det ikke er praktisk. Til disse kan då få drop-in-filtre som du setter i en spalte ganske langt bak på objektivet. Det er også en del ekstreme vidvinkelobjektiver som mangler det, da de har så buet front at en filterfatning ville kommet med på bildene. Til de sistnevnte kan du få filtersystemer med spesielle festeanordninger for akkurat ditt objektiv. Ikke alle systemene har til alle objektivene, så sjekk dette før du kjøper objektiv eller filtersystem.
Hvor skal jeg begynne
Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, så er mitt tips å begynne med beskyttelsesfilter, for å være trygg. Deretter er et polafilter godt å ha når du tar bilder utover sjøen eller på veldig lyse dager. Når det er i boks, ville jeg gått for ND-filtre for å kunne leke med lange lukkertider.
Det er selvfølgelig mulig å gjøre det i helt andre rekkefølger, men dette er den vanligste veien å gå. Filtersystemer brukes vanligvis at de som har prøvd vanlige skrufiltre først, og ønsker å gå videre.
Her er de vanligste typene filter
• Beskyttelsesfilter
• Polarisasjonsfilter
• ND-filter (gråfilter)
• Variabelt ND-filter
• Gradert ND-filter
• Nattfilter
• Nærfilter
• Fargefilter
I tillegg til at filtrene kommer med ulike effekter, kommer de også i ulik størrelse, for å passe fronten på objektivet ditt. På objektivet står det hvor mange millimeter diameter det er på filterfatningen, så du vet hvor stort filter du trenger.
La oss ta en nærmere kikk på hver av dem.
Beskyttelsesfilter
Dette filteret gjør akkurat det navnet tilsier – beskytter fronten på objektivet. Det er et filter man har på stort sett hele tiden, og trenger ikke tenke mer på, men det er en billig forsikring. Står du mitt i et viktig foto-øyeblikk, og objektivet får seg en smell i fronten, kan du bare skru av et evt. kunst filter og fortsette å fotografere. Uten filter vil du kanskje ødelegge frontelementet, og både objektivet og øyeblikket er ødelagt.
Beskyttelsesfilter har overtatt etter UV og Skylight filtre, da moderne bildebrikker enten har slike filtre innebygd, eller ikke er følsomme for de bølgelengdene.
I og med at beskyttelsesfiltre står på kameraet det meste av tiden, bør det være et filter av høy kvalitet, så det ikke forringer bildekvaliteten. Det er også en fordel med et filter med ekstra herdet (eller keramisk) glass. Hvis ikke tåler det vesentlig mindre en fronten på objektivet, og ved en mindre smell kan du risikere at filteret knuser (selv om objektivet ikke ville gjort det), og lager riper i frontelementet på objektivet. Da er lite gunstig.
I tillegg til å beskytte mot direkte fysisk skade, vil det også beskytte fronten mot støv, fett og vann. Får du saltvannsprut på fronten og venter med å tørke det bort til vannet har tørket, gnir du saltkrystaller rett på glasset, noe som normalt vil gi riper. Har du et filter er det her det legger seg, og er du så uheldig å få en ripe, må du i verste fall bytte filter. Objektivet er reddet.
Gjentatt rensing av frontelementet, særlig med bruk av kjemikalier, sliter på coatingen. Det er heller ikke noe problem hvis du har på et beskyttelsesfilter. Så selv om det koster noen hundrelapper, er det fort verdt det.
Mange bruker solblender i stedet for beskyttelsefilter, og det beskytter mot noe av det overnevnte, men ikke alt. Kombinasjonen er det aller beste.
Polarisasjonsfilter
Kalles vanligvis pola-filter. Dette tar bort mye reflektert lys, og er dermed fint hvis du skal ta bilder ned i vann, gjennom vinduer og til portretter av brillebrukere. Det tar ikke bort reflekser fra metall, for metall polariserer ikke lyset (endrer svingeretning).
I tillegg gjør det vanligvis himmelen noe kraftigere på farge, og på dager med mye sol og hardt lys rett ovenfra kan det gi litt penere lys og farger. Et polafilter kan roteres for å få den ønskete effekten, men det tar alltid bort noe lys, så det er ikke et filter man har på hele tiden.
Normalt går det greit å sette polafilteret utenpå et beskyttelsesfilter så du slipper å skru av og på mer enn nødvendig. Noen vidvinkler er ikke glade i dette, da du kan få med rammen rundt filteret som svarte eller mørke hjørner på bildet. Det er heller ikke å anbefale å introdusere for mange lag med glass utenpå objektivet.
ND-filter
Gråfilter eller ND-filter er kameraets solbriller. Det eneste de gjør, er å ta bort en viss mengde lys, slik at du kan bruke lengre lukkertider eller større blenderåpninger eller begge deler. Det vanligste motivet for slike er rennende vann, som får et drømmeaktig utseende som kan minne om skyer. Men du kan også bruke til å ta bilde av en gate med folk i bevegelse, og få folka til å forsvinne
ND-filtre finnes i ulike styrkegrader, som enten oppgis som antall blendertrinn det tar bort, eller hvor mye lengre lukkertider du kan ha. Det siste er det vanligste, og da heter de gjerne ND8 (tre blendertrinn), ND32 (5 blendertrinn), ND 1000 (10 blendertrinn) osv. ND 1000 betyr at du kan ha 1000 ganger så lang lukkertid som uten filter.
Du kan sette flere ND-filtre oppå hverandre hvis du trenger større effekt. Da er det bare å summere antall blendertrinn de fjerner. Så hvis du stabler to filtre som begge tar bort 5 blendertrinn med lys (ND32), så har du det samme som ett filter som tar 10 blendertrinn (ND1000).
Som med pola-filtre, kan du sette dem utenpå et beskyttelsesfilter, men det er ikke sikkert det er gunstig.
Variabelt ND-filter
Hvis du ikke aner hvor kraftig ND-filter du trenger, og du ikke ønsker å ha flere filtre å sjonglere med, kan du bruke et variabelt ND-filter. Det er rett og slett et filter du kan vri på for å endre styrken på det. Ulempen, bortsett fra at de gode filtrene er ganske dyre, er at de alle tar noe bildekvalitet.
Derfor er variable ND-filtre mest brukt til video. Der ser man ikke reduksjonen i bildekvalitet, og de tilfører et ekstra element, nemlig å kunne endre lysinnslippet trinnløst uten å endre dybdeskarpheten (som man gjør ved å endre blenderåpningen).
Gradert ND-filter.
Dette er et filter som er mørkt på den ene halvparten og helt gjennomsiktig på den andre. Det brukes normalt til å dempe lyset fra himmelen for å bedre få fram et landskap eller en forgrunn.
De du kan få dem i ulike styrkegrader (hvor mørke de er), og om du vil ha hard eller myk overgang mellom lyst og mørkt.
Det finnes slike filtre du kan skru på foran på kameraet, men da har du ikke mulighet til å bestemme hvor horisonten skal være, så de absolutt vanligste er rektangulære filtre som du bruker sammen med en filterholder som skrus på foran på objektivet. Da kan du plassere horisonten på filteret så høyt eller lavt du ønsker.
Nattfilter
Ved nattfotografering opptrer ulike typer fenomen når flertallet ulike typer lys blandes. I lyset fra bygninger, biler, gatelykter osv. finnes det mange uønskede bølgelengder av lys som forurenser nattehimmelen. Skinnet fra disse kan hindre kameraet fra å avlese himmelen ordentlig og gi nattbildene dine et tydelig gulstikk som dette filteret fjerner.
Et nattfilter tar bort lys av visse bølgelengder som er kjent for å forårsake slike problemer.
Nærfilter
Dette er rett og slett et forstørrelsesglass som settes foran objektivet, og gjør at du kan fokusere nærmere, for eksempel til makrofotografering. Det er ikke så mye brukt, for det reduserer bildekvaliteten en del, særlig i hjørnene. Det er en veldig enkel løsning, selv om det gjør at du ikke lenger kan fokusere til uendelig, så du må ta det av når du er ferdig med å fotografere nært.
Fargefilter
Fargefilter var vanlig med analoge kameraer når man fotograferte i svart/hvitt. Hvis du vile framheve visse farger (selv om de bare ble vist som grå), satte du et filter foran, som stoppet visse farger. Ofte brukte man et gulfilter (som ikke slapp gjennom blått) for å få mørke, dramatiske himler.
I dag kan man gjøre det i bildebehandlingsprogrammer, som for eksempel Adobe Lightroom, ved å dra i noen spaker og få akkurat den effekten man ønsker seg. Slike filtre brukes derfor ikke noe særlig lenger. Unntaket er Leica M Monochrom, som er et kamera som kun tar bilder i svart/hvit, og derfor trenger fargefilter hvis du vil ha noen spesielle effekter.
Filtersystemer
Som vi nevnte under «Gradert ND-filter», finnes det filtersystemer der du monterer en filterholder i filterfatningen på objektivet ditt for så å kunne bruke rektangulære filtre. Fordelen, bortsett fra den med graderte ND-filtre er at du ofte får slike filtre i høyere kvalitet, og du kan ha flere utenpå hverandre uten fare for å få mørke hjørner. De fleste systemene har også støtte for et stort, rundt polafilter. På den måten kan du ha både polafilter, et gradert ND-filter og to vanlige ND-filtre på samtidig, hvis du skal litt spesiell effekt.
Filtersystemer kommer også i ulike størrelser, etter hvor stort objektiv du skal ha det på. De minste har 75mm brede filtre. 100mm er det mest vanlige, mens 150mm finnes for store objektiver.
Filtersystemer tar mer plass og er litt mer jobb å montere på kameraet, så det er ikke noe du bare slenger på i farta. Det er mer for dedikert bruk, ofte sammen med stativ.
Hva om det ikke er filterfatning på objektivet mitt?
De aller fleste objektiver på systemkameraer har filterfatning. På kompaktkameraer derimot er det heller unntaket. De eneste objektivene for systemkameraer som ikke har filterfatning i front er de lange telene med så stor tut at det ikke er praktisk. Til disse kan då få drop-in-filtre som du setter i en spalte ganske langt bak på objektivet. Det er også en del ekstreme vidvinkelobjektiver som mangler det, da de har så buet front at en filterfatning ville kommet med på bildene. Til de sistnevnte kan du få filtersystemer med spesielle festeanordninger for akkurat ditt objektiv. Ikke alle systemene har til alle objektivene, så sjekk dette før du kjøper objektiv eller filtersystem.
Hvor skal jeg begynne
Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, så er mitt tips å begynne med beskyttelsesfilter, for å være trygg. Deretter er et polafilter godt å ha når du tar bilder utover sjøen eller på veldig lyse dager. Når det er i boks, ville jeg gått for ND-filtre for å kunne leke med lange lukkertider.
Det er selvfølgelig mulig å gjøre det i helt andre rekkefølger, men dette er den vanligste veien å gå. Filtersystemer brukes vanligvis at de som har prøvd vanlige skrufiltre først, og ønsker å gå videre.
Foto: Roger Brendhagen
Her ser du to bilder tatt uten(øverst) og med polafilter av et motiv i vann.
Foto: Roger Brendhagen
ND-filter for å gi rennende vann et drømmeaktig utseende.
Gradert ND-filter gir mer tegning i himmelen uten å undereksponere forgrunnen. Her vises et filter med myk overgang fra mørkt til lyst.
Nattfilteret, "Natural Night" fra Nisi, tar bort lysforurensning fra bildet
Et nærfilter gir god skarphet først og fremst i midten, men kan gi et drømmende utseende på bildet.
Kamera med filtersystem påmontert. Her med nattfilter.