Nikon-brukere, framfor noen, har et kjærlig forhold til sine gamle kameraer. Derfor er det ikke med lett hånd Nikon tar fatt på jobben med å lage et kamera som skal gjenskape denne følelsen.
I 2013 gjorde Nikon sitt første forsøk på et digitalt retrokamera med Df. Df var et fullformatkamera men manglet noe på betjening, utførelse og størrelse.
Med det nye Z Fc har de definitivt gjort noe med størrelsen, og i så måte er den svært lik Nikon FM2. Betjeningen er også forbedret i forhold til Df, og mange brukere av FM2 vil kjenne igjen en del av det. Nå er jo Z Fc et topp moderne digitalkamera, så det er en rekke innstillinger og muligheter man aldri hadde før, men målet var heller ikke å lage et kamera som er likt, men å lage et morderne kamera som gir gode assossiasjoner til de gamle modellene.
La oss se nærmere på det.
Vi sier ikke noe om bildekvalitet, hastighet og den typen informasjon, da dette er identisk med Z50.
Nikon Z Fc er, for de fleste praktiske formål, likt Z50. Det er altså et DX-kamera. Noe som bidrar til å gjøre det like lite som gamle FM2. Det var ikke mulig med Df i sin tid.
Kameraet har ca. 20 megapiksler, en anstendig autofokus med over 200 fokuspunkter for fasefokus og en forbedret øyegjenkjenning sammenliknet med Z50. Z50 har fått mye skryt av testere og brukere, og Z Fc er ikke noe dårligere.
Det som skiller er hovedsakelig design (og litt pris). Hvis du liker retrodesign, men vil ha et moderne Nikon-kamera, er dette et kamera du bør vurdere.
Utforming
Det er særlig toppen som likner på Nikon FM2. På toppen har du hjul for lukkertid som på den gamle. I tillegg har du ISO-hjul (der hvor sveiva for tilbakespoling av film var på FM2) og hjul for eksponeringskompensasjon (der filmframtrekket var før). Blender stiller du fortsatt med et vanlig pekefingerhjul foran. Vi hadde håpet at de kunne laget et objektiv med blenderring til dette kameraet, men det er mulig at systemet ikke støtter overføring av blenderinformasjon fra objektivet, og at det dermed ble vanskelig.
En detalj vi liker veldig godt er det lille vinduet på toppen som viser blenderen. Det er på en litt annen plass enn vinduet på FM2 som viser antall eksponeringer på filmen, og er nå digitalt, men det gir de helt riktige assossiasjonene.
Dersom du liker utseende på kameraet, men ikke egentlig er så glad i de gamle kontrollene har Nikon vært så smarte at de også har lagt inn PASM, så du du kan stille ting litt mer på den vanlige måten.
På toppen av kameraet finner du også en bryter, delvis skjult under lukkertidshjulet, for å velge stillbilder eller video (så du kan ha ulike innstillinger for disse), og det er også en egen knapp for å starte videoopptak. Den siste bryter litt med stilen, men ikke så mye at det egentlig er plagsomt.
Fronten er flat, med lite «digitale» knapper. Hendelen på fronten fra FM2 mangler, til gjengjeld er det en funksjonsknapp der. Prismehuset ser akkurat ut som i gamle dager, og de har til og med brukt den samme fonten, så her vekkes gamle minner umiddelbart. Det eneste som bryter her er pekefingerhjulet. Prismehuset er naturligvis ikke egentlig et prismehus, da dette er et speilløst kamera med elektronisk søker.
Baksiden vil alle digitalkamerabrukere kjenne seg igjen i, og da særlig Nikon-brukere. Her er det lite nytt (gammelt) og revolusjonerende, og det ønsker vi heller ikke, så det passer oss bra.
Som Fujifilm-bruker til daglig kjente jeg meg umiddelbart igjen i ratt og hjul og knapper på toppen.
Kameraet kan leveres enten som kun hus, eller i kit med 16-50 i sølv eller med en ny 28mm f/2.8 som er laget for dette kamera. 16-50mm-objektivet er litt for «sølv», og passer ikke like godt som 28mm-en, som til gjengjeld yter kameraet det det fortjener. Vi savner som sagt blenderring på objektivet, men designen ellers er retro nok til at det matcher. En ting vi liker med 28mm-objektivet er at det er et FX-objektiv, så det kan brukes på alle Z-kameraer.
Byggekvalitet
Vi synes Nikon har gjort mye riktig med dette kameraet, men på samme måte som med Df, skorter det fortsatt på byggekvaliteten. Toppen og bunnen virker som det er laget i et lakkert plastmateriale og gir ikke den følelsen en FM2 ga. FM2 var tross alt kjent for å være usedvanlig robust og tålte det aller meste. Den følelsen får du ikke med Z Fc. Nå skal det sies at det nok helt sikkert er et avansert kompositt polykarbonatmateriale som er svært solid, men det kjennes likevel ikke riktig, og vi er redd for at det er lakkert, og skaller lakken av, så ser man rett på plasten under. Slik var det også på Df.
Vi er litt overrasket over at Nikon har valgt å gå for denne løsningen igjen, i og med at de fikk mye kritikk for nettopp dette sist gang. Kameraet kjennes også litt lett, så metall i topp og bunn hadde løst dette også.
Nikon tar utgangspunkt i et kamera som mange fortsatt har sterke følelser for, og ønsker å gjenskape den følelsen i et moderne kamera. Da er det rart at man overser en av de viktigste faktorene for å skape slike følelser, nemlig tryggheten med et kamera som kjennes ut som det tåler alt.
Målgruppe
Med dette kameraet tilbyr Nikon brukerne sine å velge mellom moderne design med et godt grep eller retrodesign og et svært klassisk utseende. Ingen kan klage over å få en ekstra modell i utvalget, og Z Fc er helt klart et habilt kamera på samme nivå som Z50.
Hvis du liker å gå med et fastobjektiv på kameraet, og kanskje i særdeleshet det nye 28mm f/2.8, er dette en rålekker kombinasjon som mange vil elske å ta med seg ut på tur. Ikke minst til gatefoto vil dette være fint. Hvis du bruker mange store zoomobjektiver, ser vi for oss at retrodesignet lett kan drukne i de moderne objektivene.
Vi tror ikke de vil hente mange Fujifilm-brukere over med dette kameraet. Til det er manglende metall i topp og bunn (som Fujifilm har) og et svakere utvalg av objektiver laget for denne brikkestørrelsen god nok grunn til å bli i Fujifilm-leiren.
Men er du Nikon-bruker og vil utnytte de objektivene du allerede har, men ønsker deg et kamera med annen betjening eller annen design, og særlig hvis du vanligvis bruker fastobjektiver, kan dette være et veldig attraktivt kamera.
Forslag til Nikon
Det er mulig at antallet FM2-nostalgikere er for lite, men hva om dere i neste versjon lagde topp og bunn i metall. Så lager dere et objektiv med blenderring, flytter eller tar bort videoknappen på toppen, endrer utformingen på funksjonsknappen på forsiden så den likner den lille hendelen på FM2 og ikke minst: Ta bort eksponeringskompensasjonshjulet, og erstatt det med den gamle filmframtrekksarmen. Den kan du da bruke til å generere nok strøm til å ta ett bilde. Slik at hvis du slipper opp for batteri, kan du mekanisk holde kameraet i live. Dette var noe FM2 gjorde med glans, og vil samtidig gjøre utseende enda mer som originalen.
Gjør dere disse tingene, så kjøper jeg kameraet uten å blunke.
_____________________________________
Her finner du kameraet i nettbutikken.
I 2013 gjorde Nikon sitt første forsøk på et digitalt retrokamera med Df. Df var et fullformatkamera men manglet noe på betjening, utførelse og størrelse.
Med det nye Z Fc har de definitivt gjort noe med størrelsen, og i så måte er den svært lik Nikon FM2. Betjeningen er også forbedret i forhold til Df, og mange brukere av FM2 vil kjenne igjen en del av det. Nå er jo Z Fc et topp moderne digitalkamera, så det er en rekke innstillinger og muligheter man aldri hadde før, men målet var heller ikke å lage et kamera som er likt, men å lage et morderne kamera som gir gode assossiasjoner til de gamle modellene.
La oss se nærmere på det.
Vi sier ikke noe om bildekvalitet, hastighet og den typen informasjon, da dette er identisk med Z50.
Nikon Z Fc er, for de fleste praktiske formål, likt Z50. Det er altså et DX-kamera. Noe som bidrar til å gjøre det like lite som gamle FM2. Det var ikke mulig med Df i sin tid.
Kameraet har ca. 20 megapiksler, en anstendig autofokus med over 200 fokuspunkter for fasefokus og en forbedret øyegjenkjenning sammenliknet med Z50. Z50 har fått mye skryt av testere og brukere, og Z Fc er ikke noe dårligere.
Det som skiller er hovedsakelig design (og litt pris). Hvis du liker retrodesign, men vil ha et moderne Nikon-kamera, er dette et kamera du bør vurdere.
Utforming
Det er særlig toppen som likner på Nikon FM2. På toppen har du hjul for lukkertid som på den gamle. I tillegg har du ISO-hjul (der hvor sveiva for tilbakespoling av film var på FM2) og hjul for eksponeringskompensasjon (der filmframtrekket var før). Blender stiller du fortsatt med et vanlig pekefingerhjul foran. Vi hadde håpet at de kunne laget et objektiv med blenderring til dette kameraet, men det er mulig at systemet ikke støtter overføring av blenderinformasjon fra objektivet, og at det dermed ble vanskelig.
En detalj vi liker veldig godt er det lille vinduet på toppen som viser blenderen. Det er på en litt annen plass enn vinduet på FM2 som viser antall eksponeringer på filmen, og er nå digitalt, men det gir de helt riktige assossiasjonene.
Dersom du liker utseende på kameraet, men ikke egentlig er så glad i de gamle kontrollene har Nikon vært så smarte at de også har lagt inn PASM, så du du kan stille ting litt mer på den vanlige måten.
På toppen av kameraet finner du også en bryter, delvis skjult under lukkertidshjulet, for å velge stillbilder eller video (så du kan ha ulike innstillinger for disse), og det er også en egen knapp for å starte videoopptak. Den siste bryter litt med stilen, men ikke så mye at det egentlig er plagsomt.
Fronten er flat, med lite «digitale» knapper. Hendelen på fronten fra FM2 mangler, til gjengjeld er det en funksjonsknapp der. Prismehuset ser akkurat ut som i gamle dager, og de har til og med brukt den samme fonten, så her vekkes gamle minner umiddelbart. Det eneste som bryter her er pekefingerhjulet. Prismehuset er naturligvis ikke egentlig et prismehus, da dette er et speilløst kamera med elektronisk søker.
Baksiden vil alle digitalkamerabrukere kjenne seg igjen i, og da særlig Nikon-brukere. Her er det lite nytt (gammelt) og revolusjonerende, og det ønsker vi heller ikke, så det passer oss bra.
Som Fujifilm-bruker til daglig kjente jeg meg umiddelbart igjen i ratt og hjul og knapper på toppen.
Kameraet kan leveres enten som kun hus, eller i kit med 16-50 i sølv eller med en ny 28mm f/2.8 som er laget for dette kamera. 16-50mm-objektivet er litt for «sølv», og passer ikke like godt som 28mm-en, som til gjengjeld yter kameraet det det fortjener. Vi savner som sagt blenderring på objektivet, men designen ellers er retro nok til at det matcher. En ting vi liker med 28mm-objektivet er at det er et FX-objektiv, så det kan brukes på alle Z-kameraer.
Byggekvalitet
Vi synes Nikon har gjort mye riktig med dette kameraet, men på samme måte som med Df, skorter det fortsatt på byggekvaliteten. Toppen og bunnen virker som det er laget i et lakkert plastmateriale og gir ikke den følelsen en FM2 ga. FM2 var tross alt kjent for å være usedvanlig robust og tålte det aller meste. Den følelsen får du ikke med Z Fc. Nå skal det sies at det nok helt sikkert er et avansert kompositt polykarbonatmateriale som er svært solid, men det kjennes likevel ikke riktig, og vi er redd for at det er lakkert, og skaller lakken av, så ser man rett på plasten under. Slik var det også på Df.
Vi er litt overrasket over at Nikon har valgt å gå for denne løsningen igjen, i og med at de fikk mye kritikk for nettopp dette sist gang. Kameraet kjennes også litt lett, så metall i topp og bunn hadde løst dette også.
Nikon tar utgangspunkt i et kamera som mange fortsatt har sterke følelser for, og ønsker å gjenskape den følelsen i et moderne kamera. Da er det rart at man overser en av de viktigste faktorene for å skape slike følelser, nemlig tryggheten med et kamera som kjennes ut som det tåler alt.
Målgruppe
Med dette kameraet tilbyr Nikon brukerne sine å velge mellom moderne design med et godt grep eller retrodesign og et svært klassisk utseende. Ingen kan klage over å få en ekstra modell i utvalget, og Z Fc er helt klart et habilt kamera på samme nivå som Z50.
Hvis du liker å gå med et fastobjektiv på kameraet, og kanskje i særdeleshet det nye 28mm f/2.8, er dette en rålekker kombinasjon som mange vil elske å ta med seg ut på tur. Ikke minst til gatefoto vil dette være fint. Hvis du bruker mange store zoomobjektiver, ser vi for oss at retrodesignet lett kan drukne i de moderne objektivene.
Vi tror ikke de vil hente mange Fujifilm-brukere over med dette kameraet. Til det er manglende metall i topp og bunn (som Fujifilm har) og et svakere utvalg av objektiver laget for denne brikkestørrelsen god nok grunn til å bli i Fujifilm-leiren.
Men er du Nikon-bruker og vil utnytte de objektivene du allerede har, men ønsker deg et kamera med annen betjening eller annen design, og særlig hvis du vanligvis bruker fastobjektiver, kan dette være et veldig attraktivt kamera.
Forslag til Nikon
Det er mulig at antallet FM2-nostalgikere er for lite, men hva om dere i neste versjon lagde topp og bunn i metall. Så lager dere et objektiv med blenderring, flytter eller tar bort videoknappen på toppen, endrer utformingen på funksjonsknappen på forsiden så den likner den lille hendelen på FM2 og ikke minst: Ta bort eksponeringskompensasjonshjulet, og erstatt det med den gamle filmframtrekksarmen. Den kan du da bruke til å generere nok strøm til å ta ett bilde. Slik at hvis du slipper opp for batteri, kan du mekanisk holde kameraet i live. Dette var noe FM2 gjorde med glans, og vil samtidig gjøre utseende enda mer som originalen.
Gjør dere disse tingene, så kjøper jeg kameraet uten å blunke.
_____________________________________
Her finner du kameraet i nettbutikken.
Nikon Z Fc
Nikon FM2
Mvh Karin.