Fjellvåk, fugleart i haukefamilien. Kroppsstørrelse omtrent som hønsehauk, men fjellvåken har en utpreget sveveflukt høyt oppe i luften mens hønsehauken mest flyr med raske vingeslag i skogområder. Hunnen, som er størst, kan ha et vingespenn på ca. 1,4 m. Fjellvåken har brede, lange vinger med samme fluktsilhuett som kongeørn. Lys underside med en markert mørk flekk ved vingeknoken, mørkebrun buk og mørkt bånd i enden av den lyse halen. Tarsene er fjærkledde. Fjellvåken har en sirkumpolar utbredelse og er en av våre vanligste rovfugler over store deler av landet. Etter en sterk tilbakegang i 1950- og 1960-årene har bestanden tatt seg opp igjen her i landet og etablert seg i nye områder. I gode smågnagerår hekker nå trolig 5000–10 000 par i Norge. I Sør-Norge mest knyttet til fjelltraktene, men kan også hekke meget spredt i skog til dels helt ned mot Oslo. Da ligger reiret ofte i store furutrær, men hekking i fjellvegger er ellers mest vanlig. Fjellvåken lever overveiende av smågnagere (mus og lemen) og har vært totalfredet siden 1971. Trekker i sørlig og sørøstlig retning særlig til det sørøstlige Europa, men noen ganske få kan overvintre ved norskekysten. Av slekten Buteohekker to arter i Norge, fjellvåk og musvåk.