landskap
Ikke landskap? Kan diskuteres...!
Jeg morer meg bare litt om konkurransen...;)
  • Versjoner:
  • Versjon #1
    Original
  • Lagt inn: 2014-11-07 17:08:47
    Versjon #2
  • Lagt inn: 2014-11-07 17:09:47
    Versjon #3
  • Lagt inn: 2014-11-07 17:10:43
    Versjon #4
Utstyr
  • Canon PowerShot SX240 HS
  • -
  • Brennvidde4.5mm
  • Blenderf/4
  • Lukker1/80s
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriLandskap
  • Lastet opp
  • Visninger139
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1017478} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (20)
Walter S.
Hvorfor skulle dette IKKE være et landskap? Det er selvfølgelig et urbant landskap, eller bylandskap - men landskap er det - uansett.

Meget bra eksponert i fint - nesten idyllisk og varmt - lys. Utrolig at det går n å ha en utstilling ute, under åpen himmel!
Mange rektangler å forholde seg til her, Carsten!
:o)

Mvh,
Walter
Rune B.
Godt stilt spørsmål Carsten. Og godt bilde, fint komponert og god dybde. Men samtidig så får jeg ikke så veldig mye mer ut av det. Det jeg liker med bildene dine, er at jeg kan se at du har et prosjekt, en intensjon bak det du gjør. Dette blir mer en avfotografering av noe som gir seg av seg selv, slik jeg generelt synes mange natur og landskapsbilder er. Bor ute i Ås, og for en stund siden, i forbindelse med elgjakta, fikk jeg høre en distinksjon jeg likte, nemlig mellom å plukke elg og det å skyte den. Han som fortalte, irriterte over folk som satt hjemme på tunet og skjøt elgen som tilfeldig kom forbi. Du er vel den jeg har sett bilder av her, som har vært lengst unna det å plukke bildet: se en solnedgang, bli blendet og plukke sola og naturens glans ned. Stikk motsatt - og derfor sier jeg det - du har ikke gjort det lett for deg... og det er din signatur, og det liker jeg. Bildet over er fint og flott, men det mangler liksom det Wagnerske...
Trygve B.
Jeg liker også bildet ditt. Synes det gir et godt uttrykk for det som skjer på denne utstillingen. Derimot forstår jeg ikke sistnevnte kommentar. Alt er jo en avfotografering, enten det gjelder natur, arkitektur, skulptur, landskap, bymiljø, gater o.l. Kunsten blir jo å oppnå de korrekte lysforhold, skarphet, komposisjon, eksponering, etc. Følger gjerne denne debatten, hvis noen andre hiver seg på.
Jan G.
Enig med Rune, et bilde må ha en emosjonell appell i tillegg til det tekniske. Men her skilles våre veier, et bilde som består først og fremst av grafiske og abstrakte elementer eller fargekombinasjoner kan skille seg ut fra mengden, kan løftes til noe som gjør inntrykk, har stemning. Men det kommer an på betrakteren. Nonfigurative bilder kan gi meg mer enn de banale figurative landskapsbilder. Carsten utfordrer alltid betrakteren. Og så er han ikke redd for å rope ut at Keiseren har ikke klær på.
Mvh Jan
Carsten W.
Tusen takk for tankefylte kommentarer, alle sammen.
Jeg lagte bildet ut for å sette spørsmålstegn på hva som gar gjennom som landskap i dag. Så kategorivalget var ment som en liten og vennlig provokasjon.

Walter har visst rett med å kalle det et bylandskap, jeg selv ville brukt "arkitektur". Men, javel, alt er jo åpen i dag, som jeg lærnte på Mandagen...;)
Walter S.
Siden Trygve åpner for debatt her, slår jeg gjerne til (vil unngå det "fientlige" forumet til slikt) og sier litt om temaet som tas opp. Også jeg ble noe forbauset og litt provosert av Runes kommentar og det han kaller for "avfotografering" - noe som høres ut til å ha en negativ vinkling eller er befengt med en "ikke fint nok"-merkelapp.

Det har blitt slik her på BK at alt skal være så alvorlig, høyttravende og alle bilder skal ha et filosofisk uttrykk og en kunstnerisk tilnærming. Bildene skal ha en "mening" og skal utstråle noe udefinerbart, som enkelte kaller for kunst.

Hvorfor skal alt være så forbasket alvorlig og høytflyvende? Kan man ikke bare ha det gøy og kose seg med å være en vanlig amatørfotograf som IKKE absolutt må ha med en høyere mening med sitt bilde - enn akkurat at bildet skal være dekorativt, gjenspeile en fargesterk solnedgang, f.eks. eller bare ha det gøy med foto? Kan man ikke bare glede seg over et teknisk perfekt bilde av et spennende motiv eller vise naturen i sin enkle prakt - uten at bildet nødvendigvis må ha en iboende mening? Kall det gjerne for Kitsch om du vil, men alle AMATØRfotografer (i motsetning til KUNSTfotografer) burde vel få like mye respekt for sine mindre filosofiske og i dette tilfelle, Ikke-Wagneriske bilder enn "eliten"? Spesiellt gjelder dette landskaper som jo i seg selv er høyst konkret som motiv.

Denne elite-tenkninger som enkelte drar frem, er et tveegget sverd som kan støte fra seg nybegynner og unge medlemmer her på dotten, slike som har nok med å holde begrepene "blender" - "eksponeringstid" og "ISO" fra hverandre, og som enkelt kan miste mot til å tørre å legge ut bildene sine, for ikke å snakke om at de i hvert fall ikke tør å kommentere andres bilder, fordi de føler seg underlegen i verbal kunst-dilletantisme.

Med vennlig hilsen,
Walter
Carsten W.
Jeg er igjen enig med Walter. "Avfotografering" er en farlig uttrykk. Min intensjon, når jeg tok bildet, var bare å fa en sammenheng i alle disse rektangler, ikke mer. Men det er neppe et snapshot, fordi jeg måtte prøve flere stasteder og vinkler før jeg synte at det kunne fungere.
Så bildet er sikkert ikke fra øverste hylla, men lettvint var det ikke heller.

Men snakk om "alvorlige" og "vanlige" bilder. Jeg nytter dotten, fordi jeg kjeder meg som f... på sider som 500px eller liknende. Man finner massevis prof-produkter som øser av symbolik, betydning og kunnskap. Og så ser de alle likt ut.
Da fortrekker jeg å ga gjennom galleriet og ser på feriebilder, en annen har lagt ut. Rett ved siden finnes makro fra overste hylla og neste bildet er en misslykket manipulasjon, som far en å studere det i en halv time...

Likevel hadde jeg lyst å se mer mote og kunst fra proffklassen her. Men fagfolk kommer ikke hit så ofte. Hvorfor egentlig?



Rune B.
...endelig litt temperatur her... er vel derfor det kalles bildekritikk. For det er det jeg har behov for, det er derfor jeg meldte meg inn for ca. en måned siden. Før det la jeg ut bilder på Facebook, hvor jeg var "så flink," fikk jeg høre; og "bildene dine er så fine Rune" osv. Og selvsagt hyggelig det, og slik skal Facebook stort sett fungere. Men jeg vet jo at jeg ikke kan være så flink, jeg er relativ fersk som fotograf. "Jeg må finne et sted med motstand, sa jeg til meg selv, og begynte å legge ut bilder her. Og har fått respons fra noen. Mest ros, og en par-tre konstruktive kritikker, som gav meg noe å tenkte på, nettopp hva jeg var ute etter. Selv har jeg gitt kritikk til en 30-40 bilder. Og det jeg nå ser, bare for å si det, er at det er de samme som holder på, blant annet du Walter, du er med på å drive dette rundt, du og noen til, som er aktive og tar ansvar mens alt for mange sender inn bilder uten så mye som takk når en bruker tid på å gi omtale av deres bilder. Regelen skulle ha vært, et bilde inn og kritikk til en annen.

Så til hvilke nivå en skal legge omtalen av andres bilder på. For min del prøver jeg også utfordre måten å gi kritikk på, det vil si at jeg bruker det språk jeg har og utvider det med ord tatt herfra og derfra. Om det er elitens språk, eller hva som nå menes med eliten, vet jeg ikke. Det var far min som brukte ordet "ren avfotografering." Han er død nå, men det han nok mente, var mangel på en signatur fra fotografens side. Et passbilde for eksempel, vil være ren avfotografering, og skal selvsagt være det. Mens vi som holder på et nettsted med bildekritikk, skal vel nettopp prøve å strekke oss etter noe eget.. Selvsagt trenger en ikke det, selvsagt kan en være på nettstedet uten å tenke så mye på et eget uttrykk", altså ha det gøy, som du uttrykker det. Men en må tåle at andre har det gøy på sin måte. Det må være høyde både for å kunne si at dette bilde liker jeg, som jeg har gjort flere ganger, uten noe mer, som en "liker" knapp, men også, som med Carsten sine bilder, som jeg liker, ha lov til å si noe mer, om hva det er som røre en eller ikke røre en ved det en ser. Dersom ikke, så er det for min del ikke så mye vits med det hele.
Trygve B.
Det er med bllder som en ens egne barn, alle synes best om sine. Eller det minner meg om visse psykologiske fagmiljøer hvor noen har en klippefast tro på sin teori, og alle andre er tullinger og idioter. Bilder, kunst m.m. er så personavhengig, noen liker det og andre det. Et bilde kan av noen bli premiert og av andre fordømt nord og ned. Jeg selv er veldig glad i naturen og liker godt landskap, dog blir jeg litt småstøtt når det hevdes at landskapsbilder er ren avfotografering. Jeg jobber mye med slike bilder, ofte jeg jeg opp ørtidlig om morgenen for å få det rette lyset, så venter jeg på lysets optimale vinkel, så må jeg velge ut en brukbar komposisjon, så må jeg velge en best mulig eksponering, gjerne med litt undereksponering for å unngå blasse bilder. Fotograf Torbjørn Braset sa nylig i NRK at landskapsbilder var noe av det mest krevende han utførte. Det var så mye som skulle stemme der. Så jeg synes ikke at man skal nedvurdere hverken den ene eller den andre sjangeren. Det som jeg derimot i denne diskusjonen reagerer på er begrepet "avfotografering". Etter min mening er alt avfotografering, hvis ikke så er det et maleri. Gatefotografering er ren avfotografering, man knipser et uttrykk, en situasjon etc. Jeg drev også en del med slik fotografering, men har sluttet fordi folk ble så sinte, og i tillegg kan ikke slike bilder brukes før personen gir sin tillatelse. Å snike seg rundt og ta bilder som folk ikke vet om, er heller ikke så bra. Skal man spørre på forhånd, så er jo bildet ødelagt med en gang.
Kunstfotgrafer har jeg sett mye av. De skaper ofte litt orginale bilder med en fot der, en arm der, et tilsløret uttrykk her. Jeg har nettopp vært på et slikt foredrag. Jeg stiller meg åpnet til denne sjangeren, men jeg opplever av og til at orginaliteten er viktigere enn noe annet, nemlig å gjøre noe som ingen andre gjør.
Jeg er selv aktiv på 500px og synes at det er en utmerket side. Her kommer en i kontakt med mange profesjonelle fotografer. Det er gøy. Jeg har opplevd en gang å komme på første siden der, om jeg klarer det igjen, vites ikke. Fint om andre kommer med flere innspill.
Jeg liker denne debatten. Håper flere kommer med.
Carsten W.
Det tar opp farten her...;)

Hva betyr "avfotograferingen". Hvis jeg forsto Rune riktig, mener han fotografier som bare dokumenterer, uten at man far en anelse om hva fotografen tenker om det han dokumenterer. Slike bilder er vanskelig å fa til, som alle vet.
Walter er meget flink i det når han dokumenterer hjemmebyen hans. Bildene øser av kjærlighet, uten å være høylyd.
Kanskje det er grunnen for så mange bilder på alle sider med en kunstig uttrykk som jeg oppfatter som overdreven. I tider av Photoshop er det så lett å fa til noe wow-effekter at fristelsen er stor.
Er denne wow-bilder bedre enn andre? Jeg tviler på det. Min inntrykk er at de skryter bare høyere om seg selv. Jeg skal variere bildet oppe litt, for å demonstrere hva jeg mener. Gi meg 30 minuter...;)

Og der er vi på utgangspoenget igjen. Når bildeuttrykket overstråler selveste motivet og thema, så er det ikke helt riktig, ikke sant?


Walter S.
Jeg tar gjerne opp denne tråden (som det nå har blitt) og benytter anledning til å forteller Rune litt om historikken her på foto.no.

I mange år (før du kom hit) hadde vi en 2-delt arena her. BildeGalleriet var for uhøytidelige bilder og BildeKritikken for seriøs kritikk. Hver fotograf la ut sine bilder enten i BG eller BK - avhengig av ambisjonsnivået. Det bør også nevnes at BG var høyst aktiv med mange aktive medlemmer (mange trivselsfotografer har forlatt skuta etter omlegging) og BG blomstret med mange bilder og like mange kommentarer - hver dag. Det var ikke uvanlig med 10-15 kommentarer per bilde. BG fungerte meget bra på sin måte. Den var også teknisk overlegen det vi har nå, hvor et bilde rykket frem til øverste (fremste i tabellen) plass for hver ny kommentar som kom til. Et og samme bilde kunne holde seg "øverst" gjennom mange dager, så lenge som det ble behørig kommentert. Dette var også med på og skape interesse blant kommentatorer og skapte sin egen dynamikk for aktivitet her. Det ble mange "oppfølger-kommentarer" på den måten. Mere livlig diskusjon på en måte (ja, nesten som her i denne tråden...!) - mens nå så å forsvinner bildene til "oblivion" etter ett døgn...

BK, derimot sleit med laber aktivitet. 5-10 bilder om dagen og til slutt var det omtrent ingen som kommenterte.

Etter omlegging til nye plattform (29-05-2014) har alt blitt slått sammen til nåværende BK. Personlig har jeg alltid holdt til på BG fordi jeg ikke har noen større ambisjon ut over å fylle opp min Portfolio (som jeg MÅ gjøre via BK - vie BG før...) og heller ikke anser meg som annet enn en lykkelig amatør, med et ønske om å kunne "skape" noe (bilder altså). Jeg er en typisk trivsels-fotograf. Jeg liker å gå ut og fotografere, liker å sitte foran PC'en og liker å være kreativ med redigering.

Jeg er nok litt mere opptatt av at min hobby skal være gøy og lystbetont og at det skal være rom for "lek" (leken min i så måte har vært HDR i mange år) - mer så, enn å lage bilder som skal "tale" til noens intellekt. Selv om jeg mener å ha min "signatur" på mine landskaper og ikke driver med "avbildning".

Det var nok dette siste ord - "avbildning" - som fikk oss til å reagere, Rune. Alt det andre var sikkert på sin plass og ingen skade er skjedd. Vi pleier å være en trivelig gjeng her...
;o)

Det jeg mente i mitt andre innlegg, Rune - er nok at vi er så forskjellige og ikke alle er opptatt av kunst i fotografi.

Mvh,
Walter
Walter S.
Når vi først er inne på en lang og fruktbar (håper jeg...) diskusjon, så må jeg jo nevne Carsten sitt bilde en gang til.
Som jeg skrev innledningsvis "Det er mange rektangler å forholde seg til her" - og det som imponerte meg mest med bilde, er at du har på en fantastisk måte, å lage en struktur av alle rektanglene. Det synes at du har "jobbet" med komposisjonen og fått til en vinkel som får orden på "kaoset".

:o)

Mvh,
Walter
Carsten W.
Enig med Walter igjen...:) Bildegalleriet var et meget morsomt og trivelig forum for å utveksle bilder og synspunkter, langt over "facebook"-nivået - som Rune kaller det, forresten.
Nå forandrer det seg. Jeg er spennt hvor det gar. Selv prøver jeg å fa folk til å bli mer kommuniserende med å kommentere, uten stor suksess, det må sies;)

Jeg har leket litt med bildet for å skape wow-effekter.
Jeg er spennt å høre om jeg har lykket og om der er en versjon iblant, som andre syns er bedre enn originalen.
Selv hadde jeg ikke vaget meg inn en arkitekturkonnkuranse med alle fire...;)
Walter S.
Personlig så synes jeg at Versjon # 2 faktisk er den som tiltaler meg mest nå. Og selv om jeg egentlig ikke har noe særlig til overs for slike sort-hvit + EN enste fagerkladd et sted i bilde, så må jeg jo innrømme at det tiltaler meg HER ved dette bilde.

Fordi mono-redigering "roer ned" denne litt "busy" konstellasjon av alle rektangler og skaper ro og orden, mens den røde terningen blir automatisk "sukkertøyet" som øyet hiver seg over. Snedig laget, Carsten!
:o)

Mvh,
Walter

N.B.:
Versjon #4 tør jeg IKKE se på litt senere på kvelden, etter den første fredags-pilsen...
;o)
Rune B.
Vanskelig med begreper, men moro lell. Og la oss si avbilding, som for meg er å bli blendet av noe; av ytre stimuli og skyte i vei: en solnedgang her, eller en tigger der, eller en fot her og en arm der, eller et skakt bilde som blir så artig når det blir skakt. Men samtidig så kan en solnedgang, eller en fot og en arm, eller et skakt bilde bli noe annet enn ren avbilding(Tiggere holder jeg utenfor her, som gatefotograf tar jeg ikke bilde av tiggere…). Om det blir kunst… ja, det begrepet synes jeg er vanskelig, så la oss holde det utenfor. Mitt møte med egen avbilding kan illustreres med mine gjentatte ”møter” med operataket i Oslo. For nesten hver gang skjer det samme: jeg blir blendet av lys og skygg og marmor og mennesker, og skyter i vei. Men hver gang skjer det samme, det blir ikke noe annet enn bilder av lys og skygge og marmor og mennesker. Det er som om jeg blir oppslukt at det ytre uten å ”få til” egen tilstedeværelse - uten å ofre nok tanker på hva er det jeg vil eller hva er det jeg vil ha fram...
Selvsagt er det lov å ta slike bilder, det handler ikke om det, jeg gjør det av familien, av venner osv. Men når jeg er ute på en fototur, så har jeg en annen innstilling, og den heter å få til noe som er noe mer enn et bilde av en mann i en gate der bilde ikke er noe mer enn en empirisk konstatering at denne mannen befant seg i denne gata da jeg vare der. Se på bildene til Saul Leiter, og hvordan han tryller fram gatebilder av farger, lys og skygge, mennesker som så vidt skimter osv. Det er slike bilder jeg har på netthinna når jeg prøver å få til noe. Bilder jeg håper skal bryte med konstateringen av at denne mannen var der samtidig med meg, at de skal tilføre det noe mer…
Og så en annen ting. For Trygve, du oppsumerer mitt dilemma ut på gata på en utmerket måte. For jeg har tatt mye, hva jeg vil kalle: gatekitsch. Bilder som ikke viser noe annet enn at jeg har turt å gå tett opp til et annet menneske og ta bilde. Jeg har lekt Bruce Gilden, men ser det nå, jeg passer ikke til det - får det ikke til - synes det er ubehagelig når andre blir irriter og sinte, og synes ikke at det er rett… men, må innrømme det, trekkes mot det allikevel. Men prøver nå å gå lengre unna, innlemme folk i et gatebilde eller en gatesituasjon i en sjanger vi kan kalle menneske og arkitektur… eller noe slik.
Så dere har rett, det er ingen sjanger i seg selv som ”har” avbildingen i seg, som er andre underlegne og andre sjanger som dertil overlegne. Det handler om hva en gjør ut av det. Jeg ser at jeg har ordlagt meg klønete der, og kanskje skal være forsiktig med bruk av slike begreper i det hel på et konkret bilde fordi det kan oppfattes sterkt diskrediterende. O
Og Carsten, jeg er helt enig med deg når det gjelder wow-effekter. Selv om den ”hever” seg over den rene avbildingen av den virkelige verden, så står, etter min mening, klisjeene i kø. Form tar over for innhold og mister den gnisning mot den virkelige verden som et godt bilde, etter min smak, skal inngå i.
Trygve B.
Veldig interessant med de ulike versjonene. Har ikke tid nå, men vil bruke god tid på dem senere.
Rune B.
...og takk for grundig innføring i historikken Walter, den må jeg lese nøye, dette er nytt for meg. Og Carsten: originalversjonen synes jeg er best...Nå maser kone og barn i bakgrunn, og at jeg må bli ferdig... så god fotohelg!
Trygve B.
Interessant å se de ulike versjonene. Utrolig hva en etterbehandlig kan føre til. Orginalen holder seg uansett best. Den er fargemessig fint avstemt.
Jan G.
Kunstfotografi - Kunst, det er ikke noe skille mellom de ulike kunstformer annet enn det tekniske og det kunsthistoriske. Ikke alt som smøres på et lerret er kunst, ikke alt som knipses er kunst. Det kan virke som at de ulike juryer er inne i en moteretning, hvor det diffuse og teknisk mindreverdige løftes fram til førsteplass. Særlig stimulerende for den seriøse fotograf er det ikke. Det gir ingen impuls til å strekke seg etter for å bli bedre, alt man har lært blir nedvurdert. Jeg har vært en fan av Carstens bilder så lenge jeg har kjent ham her på foto.no. I kunsthistorien går hans stil under navnet konstruktivisme. De har abstrakte elementer i seg som jeg opplever som engasjerende og stimulerende, absolutt med et emosjonelt innhold.
Mvh Jan
Kristinn G.
500px
Og eller foto.no.
Klør du meg så ........

Ikke misforstå.
dette bildet er flott. og har 19 llaaannnnge kommentarer på dotten.
Dette
http://foto.no/bildekritikk/bilde/1015420-?photographerselection=1
59 visninger og 5 kommentarer på dotten.

På 500px
http://500px.com/photo/89895099/b%C3%A5ten-og-hullet-by-k...er_library
snart 17 000 treff.
Ja ja ..........
Jeg synes i hver fall at dine bilder er eneståenede enkle og fine
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu