Det er nesten komisk av og til å være på noen av de kjente stedene på Island, som her ved Kirkjufjell. Selv om jeg faktisk opplevde å være alene på noen av stedene jeg besøkte, var det andre steder atskillig mer folksomt. Som her ved denne fossen, selv sent i Oktober og langt unna det som må defineres som "høysesong". Men jeg klarte stort sett å finne meg steder ved elva og fossene hvor jeg kunne jobbe uforstyrret og uten å måtte ta for mye hensyn til andre. Som her, nesten under den nederste fossen (det er en til litt ovenfor). Det som fascinerte meg ved dette stedet var det som skjedde nærmest meg, de små beskjedne bekkene som rant ned over mosen. Det var noe krevende å stå der uten å få kaldt vann nedover nakken, men fikk en følelse av at det var verdt ubehaget.