Dette rommet har vi sett før. Et så langt vi kan se, rimelig nakent værelse preget av mørke men hvor et stort vindu slipper inn en begrenset lysmengde som bare rekker å opplyse en liten del av rommet. Personen er sannsynligvis den samme som vi så i forrige bilde, men det spiller egentlig ingen rolle, vi kan tenke ham som et uttrykk eller en personliggjøring av de følelser bildet eksponerer, angsten, en vanlig følelse som mange opplever - i større eller mindre grad - gjennom livet.

Personen presser seg mot veggen og vender ansiktet bort, lys finnes i rommet, men det rekker ikke frem til personen, særlig ikke ansiktet, som er kroppens fremste middel for kommunikasjon av følelser. Og sammenstillingen mellom mørke og lys opplever jeg som et meget godt uttrykk for angst, nær sagt en metafor for angsten, lyset finnes, men man er ikke der.

Det er sjelden man ser et så kreativt, sterkt og treffende billedmessig uttrykk for angsten, det viser en innlevelsesevne som må verdsettes av enhver av oss som har erfaringer med dette. Meget bra. vennlig hilsen Kjell Øyvind

Kjell Øyvinds kommentar sier jo det hele.
Veldig bra dette!
Mvh Fredrik

Takker for fine og utfyllende kommentarer. Setter pris på dette.

Eit angsfyllt bilde, fint formidla. Kjell Øyvind har som vanleg ein god kommentar.
Mvh Harald

Takker, Harald