Elephant's Truk Nebula
Tatt med ASI1600MM kamera på 150PDS.
  • Versjoner:
  • Versjon #1
    Original
  • Lagt inn: 2020-09-03 01:03:55
    Versjon #2
  • Lagt inn: 2020-09-03 01:35:48
    Versjon #3
Utstyr
  • ZWO ASI1600MM Cool
  • Newtonian 150PDS
  • Brennvidde750mm
  • Blenderf/5
  • Lukker24120s
  • Nei
  • AnnetHubble-Palette med filter Ha 60x200s, OIII 25x200s, SII 35x200s
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1125031} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (10)
Keshav N.
Dette er et imponerende fint bilde av stjernehimmelen. Fine farger.
mvh Keshav
Geir B.
Veldig flott astro-foto. Jeg ser du har mer enn 6 timers eksponering. Er det i løpet av én enkelt natt?
Se forøvrig min kommentar og mine spm under ditt andre astro-foto.

MVH

Geir
Roar B.
Helt blank både på teknikk og andre ting som frembringer et slikt bilde. Men lar meg fasinere av resultatet, så absolutt !! Kommer nok ikke nærmere "evigheten" enn dette.
jon b.
Vakkert og magisk flott.
Jon
Jostein S.
Hei
Dette har jeg sansen for
Jorunn V.
Stemningsfullt, kunstnerisk bilde. Ser ut som stjerner på himmelen, og en skikkelse som går innover i bildet på venstre kant. Drømmeaktig bilde, og fine farger.
Bjørn Eirik B. H.
Tusen hjertelig takk for fine tilbakemeldinger Keshaw, Geir, Roar, Jon, Jostein og Jorunn!

Geir:
Har lagt til bilder av oppsettet som versjoner her. For å svare på spørsmålet ditt her og på det andre bildet:

Bildet her er tatt over 2 netter.

Fordelen med et CCD-kamera dedikert til astro-foto er først og fremst sensitiviteten på sensoren i forhold til et standard DSLR. Siden det naturligvis er bekmørkt på nattehimmelen så blir det lett mye støy, noe som CCD sensoren har mindre av. Kameraet jeg har, har i tillegg kjøling, for å motvirke støy enda mer. Jeg har det på -20 grader ift omgivende temperatur. Men man slipper ikke gratis unna likevel, og kalibrerings"frames" er en del av gamet. Disse er for å fjerne sensor-signaler, vignettering, og "hot-pixels".

Bildet her består av x antall stackede bias frames, 20-30 stackede dark frames, og 33 flat frames per filter (kalibrerer vekk vignettering fra teleskoptuben samt støv og lignende fra "fotokjeden").

Bakdelen med CCD er prisen, men heldigvis virker astrofotografering til å være i vekst, så det er kommet flere produsenter på banen. Kameraene mine er fra ZWO som blir som Skoda til sammenligning. Like bra eller kanskje bedre enn VW Passat, men billigere.
Det mange gjør er å astromodifisere DSLR kameraet sitt, ved å demontere det og fjerne det innebygde IR-filteret slik at sensoren blir mer sensitiv, men da mangler du fortsatt kjøling og en del kompitabilitet enn et kamera som er ment for det.

Så litt om utstyret:
For å begynne nederst så er det mounten. Den er en motorstyrt ekvatorioalmontering. Skal man begynne med astrofotografering så er det her man bør legge igjen pengene først. Det som utgjør prisen på de er for det meste hva vekt de kan bære og fortsatt kjøre stabilt for fotografering. Dette er en EQ6 og kan holde opp til 18-20kg. Denne har jeg modifisert med belter istedenfor tannhjul mot tannhjul.

Teleskopet er en newtonian 6" (150mm diameter og 750mm lang) Dette utgjør at teleskopet blir F/5 som vil si helt greit lyssterkt, og passer til astrofotografering.

Den største røde dingsen er ccd-kameraet som jeg har nevnt litt om allerede. Det er et ASI1600MM et monochrome kamera så det bruker filter som man legger inn i fargekanaler i etterbehandlingen for å få farger.

Den svarte flate greia på undersiden av kameraet er filterhjulet. Hjulet har 8 "slots" og der har jeg L, R, G, B, Ha, OIII, SII samt et sort lukket filter. L er luminance filter. Om jeg tar et LRGB bilde så brukes R, G, og B for å få fargene fram og L for få de gode detaljene fram på en måte.
Hydrogen Alfa (Ha), Oxygen III (OIII) og Sulfur II (SII) er narrowband-filter. De jeg har er er på 7nm, som vil si at de slipper inn 7nm lys på gitte bølgelengderl.Eksempelvis fra 652 til 659nm bølgelengde.

Bildet her er 60x200s Ha, 25x200s OIII og 35x200s SII.

Den andre røde dingsen i nærheten av kameraet er autofokusmotor. Den er stilt inn på å refokusere hver halvtime, ved 1grads temperaturforandring, eller ved filterbytte. Dette er justerbare innstillinger på programvaren jeg tar bilder med.

På oppsiden av teleskopet er guidescopet 50mm diameter, og den røde dingsen som står bak der er guidekameraet. Monteringen alt står på er bra den, men "gamet" med astrofoto er på en måte at man følger stjernene tilnærmet perfekt for å kunne ta forholdsvis lange eksponeringer med detaljer på pixel-nivå (stjernene). Guidingen er for å gjøre opp for imperfeksjonen i hovedsaklig monteringen. Tannhjul mot tannhjul feks gir bittelitt backlash som igjen kan ødelegge bildene siden monteringen ikke følger rotasjonen perfekt. Det er derfor jeg har beltemodifisert den om teleskopet ikke er perfekt balansert på monteringen påvirker også guidingen.
I praksis så sikter guidekameraet på en stjerne som en programvare deler inn i pixler, Om en pixel forflytter seg så sender programvaren korreksjon til monteringen.

Den svarte boksen på ene tripodbenet er en Dew-controller. Det er varmebånd som er satt på guidescopet og ene speilet i teleskopet for å forhindre dugg.

Alt dette greiene skaper noe enormt med USB'er og strømbehov i alle retninger. Bak på undersiden av teleskopet er en USB-hub, og på oppsiden er en sånn powerpole der jeg har samlet alt som krever strøm, slik at jeg får bare 1 kabel til 1 strømforsyning. Den vises ikke på bildene, men er en 10A strømforsyning jeg har skrudd i en plastboks.
Geir B.
Hei Bjørn Eirik,

Tusen takk for denne detaljerte forklaringen. Jeg ser du har et ganske lyssterkt teleskop med f/5. Teleskoper jeg har sett på har typisk f/10, f.eks. Celestron Advanced VX 8" SCT. Jeg skal kikke nærmere på Newton-teleskoper. Jeg ser av bildene du har lagt til at det blir en del kabling for å koble alt sammen. Imponerende oppsett. De to bildene du har lagt ut her er virkelig flotte. Hva med å prøve seg på noen andre kjente objekter som Hestehodetåken og Andromeda-galaksen?

MVH

Geir
Geir B.
Ser nå at du har lagt ut en del andre astro-foto også, Jeg så ikke det i første omgang. Mange fine bilder.

MVH

Geir
Bjørn Eirik B. H.
Det var vare hyggelig, Geir! Og takk igjen! Har hatt lyst på orion-tåken og hestehodetåken lenge, men plages litt med himmelretningen i sør i forhold til omgivelsene rundt der jeg bor (hus, berg, trær). Mulig det finnes en periode med spillerom, men har bare holdt på med dette 1,5år så er har ikke rukket over alt enda heldigvis:)

Har ikke hatt Celestron så kjenner ikke til det, men et par ting jeg har lært: Det er svært vanlig å bruke focal reducers for å få større "blenderåpning". Sky Watcher Esprit 120ED feks som er noe mange astrofotografer sikler etter og er svindyrt har fokal ratio på F/7. Selv om mitt er F/5 så er det ikke spesielt høyt på rangstigen ift hva de hardcore gutta bruker. Kvalitet på glass og evt speil har mye og si, og jeg kjøpte mitt fordi det ble snakket varmt om i forhold til pris.

Det andre er at svært, svært mange av de pakkene som selges med teleskop og montering, så er monteringen underdimensjonert for astrofoto uansett hva de sier i produktteksten - hvertfall for å oppnå gode resultater. Astrofoto er et sånt utstyrs-sluk og vektbegrensningen blir fort nådd, om den ikke allerede er det i pakken du kjøper. Jeg hørte selvsagt ikke på dette rådet selv og kjøpte montering jeg solgte igjen et halvt år senere til halve prisen.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu