Motivet har vært vist tidligere, men nå i kategorien "mitt beste bilde 2020"

Midtsommer kl 21:13 om kvelden i Trondheim. Skyggene har begynt å ta over for lyset mellom trærne og konturene i vegetasjonene forbereder natten. Solen er fortsatt på sommerhimmelen, lav men akkurat høy nok til å nå deler av Domen. Det varme lyset i den lave sommersolen henter frem farger som dagslyset ikke makter. Kobbertaket får en helt egen glød og murverket får streif av oransje og rødt der strålene treffer. Solen forsvant mens jeg stod der, nærmest sekunder etter at bildet ble tatt.

Motivet slik det fremstod var noe jeg mer eller mindre «snublet over». Med visshet om at det hastet med å fyre av var det liten tid til å tenke, skyggene var allerede i gang med å stenge forestillingen.

Flere har sagt at Nidarosdomen er vanskelig å fotografere. Det er jeg helt enig i. Den ligger inneklemt og det er vanskelig å få avstand nok til at byggverket får luft. Særlig gjelder dette frontveggen som med sin høyde og bredde ikke kan by på de meterne man kunne ønske langs bakken for å få tilstrekkelig avstand, for å minimere optiske forvrengninger. Fra baksiden åpner det seg for noe lengre distanser gjennom åpninger mellom trærne, men det er ikke her solen treffer om dagen, og det er heller ikke her man finner de mest imponerende fasadeelementene, så hvem tenker vel på mulighetene da? For min del var det et lykketreff å spasere rett inn i et ferdig lyssatt utendørsstudio. Med naturens automatiske dimmer påslått og en lyskilde i bevegelse ble det som sagt litt hastig jobbing. Men resultatet er jeg fornøyd med.

Bildet er tatt håndholdt
28 mm - F/8 - 1/20 sek.