Har av og til hyggelige besøk av rådyr; på plena eller bak huset. Så også i formiddag da et par ruslet i skogkanten rett bak huset. Var veldig var for lyder og bevegelser, så måtte krype ut på terrassen for å ta disse bilden.

Hans Børli omtaler et slikt møte poetisk og vakkert:

RÅDYRET
Denne dagen
vil jeg bevare i hjertet
som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien
i dagningens første time.
Et rådyr
så levende vakkert,
så skinnende ungt
som hadde det hoppet ned fra
den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet
gjorde hele dagen edel.
En skjør villdyr-ynde
la et lys av åpenbaring
over mitt grove dagsverk.
Hendene ante
den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis
fylt av ansvar. Fordi
skjønnheten hadde sett på meg
med de mildeste øyne i skogen.