Sov, sov gamle land,
snart skal tindan slokne.
Kvil mens mørketia rår ,
etter vinteren kjem en vår.
Du skal alltid våkne.

Sov, sov gamle fjell,
blått e vinterlyset.
Under dyna di e lagt
emne til en sommerdrakt.
Aldri skal du fryse.

Sov, sov gamle jord.
Blodig e di pute.
Drøm deg bort fra krig og kav.
Om ditt mannskap mønstre av,
segle du di rute.

Våk, våk gamle mann.
Du må tekstan skrive.
Dagan flyg så fort førbi,
du har fått di knappe tid.
Enda eig du livet.

(Helge Stangnes)