Nå begynner det å gå riktige veien. Dette er muligens litt mer uryddig enn det andre men synes dette er lovende.

Vurderingen fra en ''helamatør'' innen macro, sier også at det forrige hadde bedre komp :-) Fristende å foreslå at du tar med litt mer nede, og kanskje kutter litt oppe
En vellykket forkusering gjør allikevel dette bildet bedre enn forrige, synes jeg.

Helge

Syns dette er bra og det er fine farger.

Mvh Inge

Hei
Enig med deg at kompen i det andre var bedre. Men her finner jeg med en gang jeg ser bilde fokus som ligger på støvbærerne og kronblad i samme fokusområde. Det er bra. Allikevel føler jeg at du har lagt vel mye farve på da det blå nesten går over i lilla.
Tja, disse blåklokkene er det mange av, men du verden så vanskelig det er å finne en som ikke vaier i vinden selv om det nærmest føles som det er blikkstille.
Var på Sele en tur på mandagskvelden, ganske stilt, men, blåklokkene de vaiet. Får ta med noen hjem neste gang:)
mvh arild

Er det nå det er ''blåklokkevikua'' kanskje? :)

Jeg synes dette bildet er noe rotete, det forrige blåklokkebildet var bedre. Det virker også som det er en dobbeltkontur som ikke skyldes kamerarystelse. Kanskje det har med bildebehandlingen å gjøre.

Ellers nydelige blåfarger og duse grønnfarger.

Angående hvilken art det er: du setter storklokke/toppklokke i tittelen, er du ikke sikker?

Storklokka er den største av blåklokkeartene, klokka kan bli 5 cm lang. Høyden på stengelen opptil 1 meter. En viktig karakteristikk er at klokkene er opprett til å begynne med, dvs de vender oppover. Det kommer tydelig fram på ditt forrige bilde. Seinere, før avblomstring, henger de litt.

Også på toppklokka er blomstene opprett, men de sitter i en klase, ikke enkeltvis som på storklokka. Bergerflikene er spisse, mens på storklokka er de breie. De krøller seg mer på storklokka enn på toppklokka.

Toppklokka er mer vanlig, ifg Fægri er det ''en gammel bondehageplante''. Utfra bildet tror jeg likevel det er en storklokke.

Kilde:
Knut Fægri. Norges Planter (Cappelens Forlag 1970)
Johannes Lid. Norsk og Svensk Flora (Det norske samlaget, 1963)

Jeg kan være enig i din egen vurdering: komposisjonen satt nok bedre i det forrige bildet ditt. Imidlertid syntes jeg at dette ble langt bedre når det gjelder farger, fokus og skarphet. Her får du med strukturen i kronbladene. Et steg i riktig retning :-)

Jeg syntes det var bra med den til høyre, difus og fin samtidig som den tilfører noe ekstra til bakgrunnen. Den som kommer ned ifra venstresiden er jeg mere usikker på.

Jeg kan bare nikke gjenkjennende til Arild's kommentar. Blåklokker kan være litt av en utfordring.

mvh Jan Frode

Liker fokusen, fargene og mykheten godt.

Tusen takk for kommentarer og synspunkter.
Og takk til Nikolai for informasjonen om Storklokke. Jeg var litt usikker,ja.

Mvh-Audhild

Eg likte også komposisjonen på det forrige bildet betre. Godt å få vita at dette er storklokke. Dei er flotte med dei krølla blomeblada, det har du fått fint fram. Og slike klokkestauder og blåklokker er så flotte med ein tynn dtengel, men det er så vanskeleg å få eit bilde der blomen er i ro! Eg har prøvd sjølv mange gonger.
Eg likte #3 best pga den er mest naturleg og meir dust i uttrykket. #2 vart det litt for unaturlege fargar. I #3 har du med alle dei krølla klokkeblada, utan at dei er kutta som i #1. Fin bakrunn og berre bra med litt av ei storklokke bak. Du har fått fint fram det krølla arret.
-Tone-

#2 for meg her, den var vedig fin i farger og detlaljer.
Mvh -iav-

Tusen takk til Tone og Inger Anne også.
Versjon #2 er egentlig lik orginalen når det gjelder farger, har bare forsterket skarphet og støvfjerning.

Mvh-Audhild