Helt klart V2 for meg. Han som synger med entusiasme og for full hals, han som (pliktskyldigst) spiller og kanskje er mer opptatt av damene ved siden av (jmf. v1), og til sist han som driter i hele greia og bare går forbi. Og som kulisse en passelig industripolitisk bakgrunn. En slags separering av de forskjellige personligheter og igrunnen ganske så festelig! V1 blir mer rakt på dokumentasjon, til tross for plakaten...

Hehe... Kostelig kommentar, Hans Jacob! Takk skal du ha! ;-)

- Kristoffer

Her skulle jeg gjerne hatt v1 og v2 kombinert, dvs. v2 med damene fra v1 i tillegg. Da synes jeg at tidsbildet hadde blitt mest komplett.
Siden dette ikke er et lydbilde, kommer straks tanken om hva er det egentlig de synger og spiller. Det fantes jo kampsanger som etter min mening var utrolig gode og sjarmerende, både musikalsk og innholdsmessig. De sto i sterk kontrast til stivbent og trangsynt argumentasjon.
Sjølproletarisering er et bra uttrykk. En av det mest glødende røde jeg kjente var sønn av en toppleder i industrien og gikk nærmest rett fra å være formann i lokale Unge Høire (bevisst skrivefeil) til kampa mot det meste. Tror han ble betegnet som friskt politisk autonom i lokalpressen.
Odd Tore

Mer intensitet i V2, men jeg sakner dama, sikkert for sent aa gjöre noe med det naa.
;)Helge

Tusen takk for nye kommentarer!

Det er ikke lett i 2005 å forstå gløden (jeg vil kalle det fanatismen) i kampen RV og AKP -m/l kjempet på 70-tallet. Men målet var å styrte kapitalismen og demokratiet, og overta makten gjennnom en blodig og ''væpna revolusjon''. Her ville ingen være fredet, så selv familiemedlemmer og venner i innflytelsesrike posisjoner ville risikere å måtte bøte med livet med nakkeskudd.

Før de kunne komme så langt, måtte de imidlertid skaffe seg et ''demokratisk underlag'', en viss legitimitet og støtte i befolkningen. Mye av kampen gikk derfor ut på å prøve å erobre forskjellige demokratiske bastioner. En som gikk i klassen min på gymnaset klarte f.eks. å bli redaktør for skoleavisa. Denne brukte han som talerør for lange propagandaartikler til ære for despoter som Kim Il Sung (Nord-Korea), Enver Hoxha (Albania), Pol Pot (Kambodsja) , Lenin, Stalin (Sovjetunionen) og Mao (Kina). Det hører med til historien at samme skoleavisredaktør nå sitter i partiledelsen i RV.

De som ''sjølproletariserte'' seg, var gjerne studenter, meget intelligente folk med ordet i sin makt. De sluttet på universitetet og tok seg jobb på golvet i industrien, f.eks. i Aker og Kværner, og i tungindustrien i Sauda og Odda. Her var opplegget å kuppe de lokale fagforeningene - noe de delvis klarte - og der fatte ''demokratiske'' beslutninger (f.eks. om streiker) og resolusjoner til støtte for AKP's og RV's politiske agenda. På denne måten klarte en meget hard, liten kjerne å kuppe flere innflytelsesrike fagforeninger. Dette var ganske sikkert ledd i en strategi for å få innflytelse over selve LO.

Selv om RV på dette bildet arbeider for å komme inn på Stortinget, skal ingen være i tvil om at målet de arbeidet for, var et brutalt, totalitært diktatur etter modell fra Sovjetunionen, Kina og Kambodsja. Både RV og AKP -ml eksisterer som kjent fortsatt, og mange medlemmer av RV er fortsatt også medlemmer av AKP -ml. Ennå er det mange av både lederne og medlemmene av AKP -ml som ikke har tatt avstand fra ideologien de forfektet på 70-tallet. Derfor er det all grunn til å regne med at disse demokrati-fiendtlige strømningene fortsatt eksisterer...

- Kristoffer

Hadde du i tillegg nevnt Jøtul hadde du truffet min blink.
Odd Tore

Ja, Jøtul var også et formidabelt ''bol''.

Jeg kom på at jeg også har et annet bilde her - bilde nr. 136775 - fra denne tiden, hvor Rolf Utgård (senere hovedtillitsvalgt i Kværner) står og selger Klassekampen på Egertorget.

Relaterte linker for spesielt interesserte:

Her er masse interessant informasjon om RV's og AKP's kamp for proletariatets diktatur:

http://www.kader.no/index.htm

I 2000 hadde TV2 et program om AKP-bevegelsen i Rikets Tilstand. Her ble det lagt fram en liste over gamle, innbitte AKP'ere som fortsatt gjør seg sterkt gjeldende i samfunnslivet. Svært få av disse har senere tatt avstand fra kampen for proletariatets diktatur som de slåss for på 70-tallet. Mange vil nikke gjenkjennende til mange av navnene. (Vær oppmerksom på at mange av disse har skiftet jobb/stilling i løpet av de siste fem årene.)

http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra081.../0012.html

Denne linken var forresten hentet fra KK-forum, et Klassekampen-relatert diskusjonsforum: ''Dette er et radikalt, kapitalisme-kritisk forum, med et ikke-kapitalistisk samfunn som et sentralt mål''.

http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/

- Kristoffer

Hei Kristoffer - du har mye på hjertet - og interessante synspunkter.

Hva gjelder bildet velger jeg ''2 med intens og engasjerende blikkontakt.
Jeg ville kanskje vurdert å beskjære ned til håndtaket i overkant.

Fin dokumentsjon (reportasje) i disse gatefotos - 77 - serien din.

mvh
Knut

Begge funker bra synes jeg.
Men jeg liker 2'ern bedre. Mer liv og intensitet over denne.

Som dokumentasjon fungerer dette absolutt ja.

Johan

Likte veldig godt V2 her. Den uskarpe personen i forgrunnen skaper
en distanse til personene i bakgrunnen som forsøker å nå ut med
et budskap. Fin denne 70-talls serien din.
Lurer på om dei ''still going on'', eller om dei har flyttet til
''Montebello''. ;-)
Asbjørn

2ern er god

blir mye i topp, men trekantformen mellom de tre hodene strammer opp og redder det hele;-)

Bra

Ø

V2 når helt klart best ut på alle plan her hos meg, så den var meget bra.

-Daniel-

Kommet mye fra deg i det siste, artig med denne gateserien fra 70-tallet, tydelig at det var andre ting som opptok oss den gangen og måten vi forsøkte å påvirke ''overmakta'' på. Sånn sett synes jeg begge versjoner fungerer. #2 er nok noe mer intens i uttrykket.

Tusen takk for de siste kommentarene også! Det er hyggelig at disse gamle bildene engasjerer!

- Kristoffer

veldig bra

herlig stemning

en tid da befolkningen i norge tenkte (kanskje litt for mye).

:-D ! tarjei !