Bildet inngår i albumet Himmel og Hjem - Jeg har lenge hatt problemer med å bestemme meg for hvilke bilder jeg skal stille ut i min første gruppeutstilling i Glasgow. På vei hjem, ble det soleklart for meg. Og jeg siterer mitt eget ''Personal Statement'' i forbindelse med utstillingen.
''I create illusions of the past in order to define the present. There is no place like home, and I truly believe that.''
Utstyr
  • -
  • -
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriDiverse
  • Lastet opp
  • Visninger467
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_238456} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (20)
Chr. G.
Utsnittet kan godt flyttes noe mot venstre, skisporet virker tilfeldig kuttet. Staken på toppen bør dog være med. Føler en viss nærhet til snøen (fotografen har kanskje gått på snørra?), og lys/skygger fungerer.
Viggo Strand K.
Nydelig lys mot en flott himmel. De lange skyggene skaper et fint liv i bildet. Tror bildet hadde blitt bedre om du hadde tatt med litt mere i venstre bildekant. Disse sporene kommer inn midt i bildet og jeg tror det hadde vært bedre at de hadde begynt helt fremme i bildet når de først er der.

Viggo
Avsluttet .
Kjedelig bilde, hvor jeg får følelsen av mangel på idè og fotografering deretter.
Det blir for livløst og trivielt.


-Stian Håpnes
Birna R.
Sett i sammenheng med ''ut gjennom flyvindu'' bildet ditt er det en klar oppfølging av et konsept, således står de to godt sammen. Men igjen lider flatevirkning og stofflighet av det lille webformatet. Mikrodetaljene er åpenbart vesentlige for det inntrykk et slikt bilde kan ha.
Yngvild M.
Takk for kommentarer:)

Stian, ennå en gutteklubbengrei. Heisann. Igjen.
Jeg skjønner at dere syns det er kult å snakke rett fra levra, og være en motvekt til kosekommentarer osv. Men for meg blir det lite å hente. Ærlige meninger er fint, men når begrunnelsen er så kort og kjedelig, fatter jeg ikke hvorfor man gidder poste.
Hvis jeg ser ett kjedelig bilde og har lite å si om det holder jeg bare kjeft. Enkelt og greit, neste bilde, der jeg har noe vettugt å komme med, gjerne postivit eller hva man kunne gjort annerledes.

Jeg syns bilder av knæsje farger, former og striper og gud veit ikke hva er drittkjedelig og uorginalt.
''Ooooh, ja dette var friskt og spennende!'' Jaha. Flott.
Og siden det finnes mange av dem, hvorfor gidde kaste bort tid på å kommentere det.
Noen syns de er kjempespennende, og fotografen er sikkert fornøyd, hvorfor skal jeg være kjip å lire av meg ubrukelige kommentarer. Det fører ingen steder.

Og hvis jeg likevel ikke kan holde meg sjekker jeg iallefall ut om det tilhører en SERIE først. Gah.


Bjørn; Jeg er fortsatt usikker på på hvordan flatevirkning, stofflighet osv skal funke.
OG jeg er veeeldig skeptisk til å printe dette. Jeg har jo ingen anelse om hvordan det blir.
Foreløpig er det mest viktig å stable sammen bildene så det kan bære konseptet på best mulig måte . Det er vanskelig å dømme utifra nettet/dataen så jeg må bare prøve meg frem med noen hurtige prints. Noen innspill her har jeg jo fått, men det hjelper meg ikke så mye siden innspillene ikke akkurat har gått på serien, men enkeltbilde (derav min frustrasjon).


Serien består av 4 bilder. Og det handler om illusjonene man skaper i forhold til å definere sitt ståsted/miljø/følelse/hjem osv. Jo mer hjemmelengsel man har, jo større og mer pompøse blir illsjonene om ''hjemmet''. Jeg ønsket å skape bilder av storhet i forhold til mitt eget hjem, bygget på stadige samlinger av ''gården i solnedgang''. Jeg var i dialog om hvorvidt manipulasjon kunne rettferdiggjøres, hvis målet var å gjenskape egne illusjoner. Illusjoner kan kun tilhøre en selv, og trenger ikke derfor være bundet av en allmenn forstålse/tolking av sted og tid.

For å forsterke det hele og åpne tolkingen mer for det skotske folk, faller det naturlig å gjøre det ekstra norsk. Hva har jeg hjemme som ikke dere har? SNØ.
Dette er Norge - dette er ikke Norge.
Dette er fantastisk - dette er ikke fantastisk
Dette er hjem - dette er ikke hjem.

Kun bilder av gården kunne vært tatt hvor som helst i skottland, men dette med snø forsterker syns jeg. Og dette med å ta bilde fra flyet av himmelen gir ennå mer uoppnåelighet. Det bygger på noe som er mer hellig og større enn oss selv.
Akkurat som illusjoner ofte er. Man kan ikke nå det, men man kan ha det/se det.

Siste bildet i serien prøver å trekke det hele ned igjen, uten nødvendigvis å bli for jordnær.
Det snakker fortsatt om en storhet, men inviterer inn elementer fra det jordlige liv(hunden), samt fotografen som forblir en skygge i sine egne betraktninger.
Og hjemmet er kanskje stort nok likevel? Så lenge jeg bor i skottland?

Dette var noen tanker, jeg er sikker på at jeg kan samle det tydeligere. Og dette var rablet ned på sparket, men jeg ville gjerne nevne litt av idéene.


Jaja. Takk for kommentarer iallefall:)


Mvh
Y









Birna R.
Før eller senere må du vel printe dette for at det skal vises i den tiltenkte konteksten, så personlig ville jeg ha prøvd hvordan det falt ut i praksis istf. å skyve avgjørelsen foran seg. Så dypblå toner setter dog utprintingen på en alvorlig prøve, meget mulig du må finpusse blåtonene adskillig før de kan bli vellykket på trykk.

Godt gjort ikke å få med egen skygge på bildet, forresten.
Avsluttet .
'Hvis jeg ser ett kjedelig bilde og har lite å si om det holder jeg bare kjeft. Enkelt og greit...''

Det er nettopp det som er store deler av fotonettsteders problem. Det er kun hvis bildet er bra/betrakteren synes bildet er bra at bildet får kommentarer, og da positive skrytekommentarer som fører fotografen i èn retning.
Jeg forteller deg hva jeg som betrakter føler rundt bildet, nemlig det at det er et livløst og kjedelig bilde, og det er for min del like viktig som å fortelle at bildet er spennende og godt teknisk. Jeg har aldri fortalt at jeg har rett, eller at min kommentar bestemmer hva andre føler rundt bildet. Det er min personlige mening, og skal du kommunisere med et publikum må du tåle flere sider av èn sak.
Det er også, slik jeg ser det, like kjedelig om kommentatoren skriver: ''nydelig bilde, spennende komp. osv.'' som om kommentatoren skriver en kort negativ kommentar, men det er like viktig for fotografen å få høre flere meninger og forskjellige meninger.
Dersom du ikke ønsker flere kommentarer fra meg kan du bare svarteliste meg.

-Stian Håpnes

Yngvild M.
Problemet er vel heller at i iveren etter å kommentere i negativ retning fordi ''det har vi godt av og dette hjelper oss på vei'' driter man i serier, tekst osv. Det er andre gang på ett døgn nå. Og JA, jeg blir irritabel av nok en kommentar av dette slaget. Hva er rette responsen på din tilbakemelding? Skal jeg bare si; ja faen det har du rett i, da funker nok ikke noen av de andre bildene eller idéen forøvrig.
For ikke å snakke om alle de glade hobbyfotografer med bier og blomster, sable de ned! De vil da blir bedre!? La oss vise dem vei!
Helt ærlig: HVA SKAL JEG HENTE UT AV DETTE?
Ingenting. Jeg kan ikke hente noen ting ut av dette.

Er det galt av folk om de bare liker å ta bilder av blomster?
Er ikke det lov å gå i samme spor?


IGJEN: SE SERIEN, LES DET JEG HAR SKREVET OM DET.
Skal det bare tolkes snapshot like i tro om å forbedre meg, la det ligge.


Og, svartelisting hører da vel hjemme på ungdomsskolen.


Huttetu.
Dag T.
Jeg hadde ikke tenkt å si noe her, jeg hadde egentlig ikke noe å tilføre etter kommentarene på det andre bildet, men siden du trekker frem gutteklubben grei vil jeg si noe likevel.

Du sier:
''Jeg skjønner at dere syns det er kult å snakke rett fra levra, og være en motvekt til kosekommentarer osv. ''

Da sier jeg ganske enkelt at det er feil. Jeg skryter gjerne av bilder og prøver å begrunne det. Du gjør to feil, du generaliserer overfor folk som ikke har hatt noe med å gjøre, nemlig resten av GG, og du tar kommentarer rettet mot bilder som om de var rettet mot deg personlig. Ingen av dem bør man gjøre på en nettside.

Du sier at du bare blar forbi bilder som ikke gir deg noe. Det synes jeg er feil (jeg synes heller du skal bla forbi kommentarer som ikke gir deg noe). Jeg synes folk som spør hva andre synes skal få svar. Derfor prøver jeg, når jeg kommenterer, å prioritere de som ikke får kommentarer. Ja, da kan jeg være negativ, men hva er verst for en kunstner? Stillhet eller kritikk? Er det bedre å bli ignorert, å snakke tiil veggen, enn å få litt negativ omtale?
Avsluttet .
At folk har et annet syn enn meg respekterer jeg. Jeg respekterer også at du mener noe annet enn meg, men jeg føler likevel at jeg skal få si min egen mening og at den ikke skal forkastes som verdiløs fordi den er negativt ladet. Særlig når du har lagt ut bildet ditt på en bildeKRITIKK-side.
Jeg kommenterer ikke utelukkende negativt, og på den måten du karakteriserer min kommentering. Jeg kommer ofte med skryt og positive kommentarer, men begrenser meg ikke til kommentering av gode bilder. Bilder som ikke treffer innertier hos meg er også verdt kommentarer.
Hva du vil si med teksten til bildet/serien din er greit nok, men langt fra avgjørende i min tolkning og opplevelse av bildet. Jeg har sett noen av de andre bildene i serien og dette bildet valgte jeg å kommentere slik:
''Kjedelig bilde, hvor jeg får følelsen av mangel på idè og fotografering deretter.
Det blir for livløst og trivielt.''
Den kommentaren står jeg for, selv om bildet tilhører en serie, og selv om du har skrevet en tekst til bildet.

Jeg har ikke sagt at det er galt å like å ta bilder av blomster (noe som har lite med denne konteksten å gjøre.)
Jeg har heller ikke sagt at det er ulovlig å gå i samme spor.

Som Dag sier er det lite gjennomtenkt å generalisere GG utifra min kommentar. Jeg snakker overhode ikke for alle i GG. Vi har vidt forskjellige meninger om mangt, og min kommentar representerte kun mitt syn.

-Stian Håpnes
Birna R.
' HVA SKAL JEG HENTE UT AV DETTE?'' - vel, et spørsmål som kan besvares på ulike måter. For det første så sier det en god del om en utålmodig sjel og en som venter å FÅ mer enn å GI. For det andre sier det noe om en oppfatning av kommunikasjon som trenger å øves opp til å tåle motgang. Uansett hvordan en utøver oppfatter seg selv så er det å lære seg til å ta en annens perspektiv og se seg selv utenfra, én av flere veier frem til å forbedre seg selv. Motgang og kritikk er nødvendig i alle utøvende og kreative profesjoner (og ja, jeg snakker av personlig erfaring). Kritikk skal, uansett hvor håpløs, stupid, irrelevant etc. den oppfattes å være, likevel måles opp mot hva man ønsker å formidle og legge nye erfaringer til ens modningsprosess. Kanskje det ikke bare er webformatet som er begrensningen, men publikum? Eller er de skapende idéene du fremlegger likevel ikke slik at de når frem, at bildene ikke samsvarer med intensjonene. Slike spørsmål er det naturlig å stille seg og enhver får gjøre seg opp en mening om hva svaret er.

Det ovenstående er skrevet som en generell betraktning og ikke spesielt rettet mot akkurat dette bildet, som faktisk vinner seg ved å bli betraktet omigjen.
Arne S.
Hvis du vil presentere en serie er det lurt å legge bildene i samme rom, dvs enten bildegalleriet eller bildekritikken. BK og BG har ulik målgruppe.

Bildekritikken fungerer ikke slik at man hopper over bilder man ikke liker. Kommentarer er ikke bare til fotografen, men også til andre som måtte følge bilder/kommentarer. Direkte tale uten snikksnakk er en form som har utviklet seg her inne, i tråd med ønske fra brukerne, like det eller ikke. Derfor ble kritikken delt i BK og BG.

Bilder som ikke fungerer kan ikke reddes av tanker, tolkninger og illusjoner. For meg virker det som viljen er større enn evnen i dette tilfelle. Konseptet når ikke fram til meg, til tross for at jeg har sett alle bildene, lest alle teksten og lagt godviljen til.
Yngvild M.
Jeg orker ikke argumentere alene mot 3 staute sterke fra GG. Er det rart dere føler en generalisering? Dere er jo de eneste jeg har vært i samtale med her fra klubben. Det er jo logisk. Dere har alle greie poenger, point taken, men for fremtid: Hvis det kun er negativt og ikke noe jeg kan gjøre med, hopp over. Jeg takler taushet.
Jeg syns det er dårlige kommentarer, feil sier dere. Jeg føler de ikke gjør meg noe, feil sier dere.


Det kommer til ett nivå etterhvert, når det blir personlig. Man bringer inn seg selv i såpass grad at ett bilde er ikke bare ett bilde. Derfor blir man vel kanskje kunstner.
Man gir av seg selv i såpass grad, at bildet ikke lengre står alene som en illustrasjon.
Naturligvis skal man fortsatt tåle kritikk, jeg bare sier at det er personlig.
Det er ikke nødvendigvis 4 rammer og fargetoner.



Stian; ''Kjedelig bilde, hvor jeg får følelsen av mangel på idè og fotografering deretter.
Det blir for livløst og trivielt.''
Den kommentaren står jeg for, selv om bildet tilhører en serie, og selv om du har skrevet en tekst til bildet.''

Kan jeg spørre deg om begrunne det litt mer? Hvorfor funker det ikke? Hvorfor blir det livløst og trivielt? Og hvorfor får du følelsen av mangel på idé?
(dette er jeg faktisk veldig nysgjerrig på, og dette kan gi meg noen innblikk, om det ikke er for mye forlangt i kampens hete.)


Bjørn; Ja, man er da en utålmodig sjel. Og det er ingen hemmlighet at verdens kunstnere er glade i sitt eget speilbilde;)
Ofte tar man kanskje mer enn man gir, og det er greit å bli påmint dette.
Men motgang har da man saktens opplevd, og jeg gråter meg ikke i søvn over deres veldreide kommentarer gjennom natten:P



Mvh
Y.








Birna R.
Det er ingen kamp, men forsøk på å åpne en dialog. Vi klarer det ikke uten din medvirkning :)
Yngvild M.
Ok, Arne strømme. Tilbakemeldingen din er lagt seg på minne. Og bekrefter vel nok en gang det vi så vidt har vært inne på løpet av dette døgnet, på nettet funker det væffal ikke.

Jeg lar frustrasjonen ligge for nå, printer de og hører på kommentarer fra annet hold i tillegg, før jeg kaster dommedag over gud og enhvermansen her på Foto;)



Ja, Bjørn, innerst inne forstår jeg vel egentlig det:)




Y!
Arne S.
Yngvild: Du viser et oppriktig engasjement med bildene dine, til tross for at diskusjonen har armer og bein. Det er gjennom kommunikasjon og konfrontasjon vi lærer og kommer videre. Diskusjoner, meningsbrytninger og direkte tale er ikke negativt. Heller motsatt. Under forutsetning av at vi er med på notene.

Slik jeg leser denne konteksten (diskusjonen) er du i posisjon til å få mye ut av FOTO.NO - dersom du selv ønsker. Det handler om kommunikasjon, som det meste.
Avsluttet .
GG er så mange flere enn de som er med på denne dialogen, derfor blir det feil å generalisere GG utifra de fire som har kommet med meninger i denne dialogen.

Jeg er ikke så god til å sette ord på følelser, og prøvde med min kommentar å fortelle noe om mitt syn på bildet. Skal likevel gjøre et forsøk på å fordype min kommentar.

For meg blir dette et bilde av snø, skygger og fotspor. Det er noe livløst over det hele da det oppleves som en rett frem fotografering, uten så store spillerom for meg som betrakter. (legg merke til at det er slik jeg opplever det, og det betyr ikke at du ikke har hatt en idè og heller ikke at du har latt være å tenke gjennom din valg.) Det jeg savner er noe utover bildets skygger. Et objekt, et hint, en komplementærkontrast, litt puls eller noe lignende. Jeg kan se skyggene som skygger fra noen som ikke er der, men føler likevel at det mangler noe som kan trigge nysgjerrigheten min utover det. For meg oppleves skyggene som skygger fra trær langs stien. Bildet trigger meg ikke nok til å bli liggende i bakhodet, og skiller seg dermed ikke ut fra så mange andre snø og skyggebilder jeg har sett. Dermed blir det på grensen til trivielt slik jeg ser det.

-Stian Håpnes
Gunnar John C.
Jeg slites litt, og ønsker egentlig å ligge langt unna slike utvekslinger. Men jeg kan ikke annet enn å si at Yngvild har min sympati. På ett nivå er dette en saklig diskusjon, men saklighetens talsmenn fremstår som nokså ''picador-aktige''.

Her og nå har jeg ikke tenkt å si noe om bildene dine, Yngvild, men jeg forstår frustrasjonen din. Til dere andre - jada, det finnes klart konstruktive kommentarer hos flere av dere, men fra sidelinjen tenker jeg at det er forskjell på å lære bort foto og å belære om form.

Så, der stakk jeg hodet ut.

Gunnar
Gunnar John C.
Idag vil jeg mene noe om bildet også :-)

Det holder min nysgjerrighet over tid - har tittet på det noen ganger de siste dagene. Kanskje er det klippet ditt på venstre side som skaper fornemmelsen av en uavsluttet historie i fotsporene. Så er det også dybden i landskapet, som jeg synes styrkes av at ''blånen'' til venstre er mørkere enn himmelen, mens den lange skavlen øverst til høyre er lysere enn himmelen. Den skavlen synes jeg forøvrig er et bærende element.

Jeg er enig med Chr. og flere i at staken er viktig. Det går en linje derfra til den lille hytta(?) i skaret, og sammen gir de et litt melankolsk, fjernt inntrykk.

At skyggene tar opp linjen i skavlen, samtidig som de gir liv til den store sneflaten, synes jeg styrker harmoni og sammenheng. Kanskje er himmelen vel mørk, som Bjørn er inne på? Er det litt lysavfall mot samtlige fire hjørner? Enig med flere i at web-formatet kanskje ikke er det gunstigste for dette bildet.

Gunnar
Yngvild M.
Hei Gunnar!

Takk for positiv og god tilbakemelding!

Og jeg må bare le, den lille hytta er egentlig ryggesekken min;)
Det er ikke mer enn en snaue 15-20 meter opp ditt, men man blir litt lurt, for lanskapet er jo så stort:)
Jeg valgte å ikke fjerne sekken, siden jeg ville ha minst mulig forstyrrelser i bildet
og det er da nesten alltid ett eller annet som ser feil ut om man begynner å fjerne ting i ps.

Himmelen kan kanskje virke noe mørk og var lysere i utgangspunktet. Men jeg ville at det himmelen skulle passe til de andre bildene(himmel og hjem-serien), så linken kunne gå fortere.

Lysavfallet ser jeg først nå som du sier det, men syns ikke det gjør så mye. Jeg liker litt variasjon. Mulig det kan ha med at jeg jobber delvis med levels, for å live opp bilder litt ekstra.


Mvh
Yngvild
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu