"Lofotfjellene begynner å blåne.
Jeg vet ikke hva der er herligst,
enten å ha dem i fjernsyn som
en eneste dypblå mur med tusen tårn på...
i solvær skinnende så langt du ser,
men ofte avstengt av luftspeilinger, der setter fjellrekkene på hodet foran deg og bak deg,
alltid flyttende, men hvaler leker, fugl skriker og slår ned -
eller å komme dem nær og se muren åpne seg,
hver tind blir fjelle, det ene alltid villere enn det andre."
...sa Bjørnstjerne Bjørnson i 1869...