Jeg blir ikke helt klok på dette bildet. På den ene siden er det noe poetisk over uttrykket. På den andre siden virker bildet som helhet noe ufullendt. Det virker som fokusplanet ligger på skulderen, ikke i ansiket, som forventes. Det forstyrrer meg så pass at tommelen står i vater denne gang.

;)

Hmmm...ja - kom i etterkant fram til at eg likevel burde teke den obligatoriske "ekstra-runden" før eg la det ut.... Var faktisk inne for å sletta bilete då eg såg kommentaren - og sidan tommelen din er så pass oppreist, let eg det stå ein time til eller så :-)

Regler er til for å utvikles, er det ikke så man sier? Eller er det "ingen regler uten unntak"(unntatt regelen om unntak)?

Vet ikke om valget av fokus var bevisst eller ikke, men på en merkelig måte syns jeg det gir bildet mer bevegelse og spenning(i likhet med eksponeringen). Jeg sitter ikke med følelsen av at hunden står i fast positur, men heller at den brått snudde seg mot kameraet/iakttageren, noe som gjør blikket enda mer intenst til tross for at øynene ikke er i fokus.

kanskje du ville ha fått en mer flytende effekt om du kuttet bort nedre del av bildet, men samtidig ville du vel ha mistet litt av dybden, er ikke sikker på hva som ville tatt seg best ut.

Liker forøvrig kontrasten mellom prikkene på pelsen og skyene i speilinga. De nesten abstrakte (for ikke å si harmoniske) linjene til bilen er også et pluss i mine øyne.