Siden jeg opplevde moskus første gang har jeg hatt lyst til å oppsøke dyra på vinteren for å oppleve hvordan de har det i kulda. De søker opp i høyden mot forblåste rabber for å finne mat. I går var det derfor fem timer på ski opp mot toppene for å lete etter moskus. Vi fant en flokk noe over 1200 moh og kunne betrakte dem en times tid mens de beitet og hvilte. I kulde og vind var det fasinerende å se hvor lite dette brydde dem, mens vi holdt på å fryse av oss fingrene i forsøk på å feste dette på brikka. Når de la seg ned for å fordøye la årskalvene seg i ly av moren for å unngå den bitende vinden.