Det var noe hudløst rått over dette bildet, noe nesten infernalsk søkende og avvisende på en og samme tid.
En absolutt siste kraftanstrengelse for å unngå det som fryktes mest av alt.
Scenografi og teknikk forsterker det dyriske utrykket og erkjennelsen om at vi alle egentlig er alene når det virkelig kommer til stykket.
Dette er et fotografi som brenner seg fast i hjernebarken.

Takk så mye for din kommentar :-)