Hei

Panorama av et fint beliggende hus syens jeg. Husene kommer fint frem her, men blir for små til å se detaljer. Det er vel heller ikke meningen med et panorama.

Som speilbilde i vann har det ikke så stor verdi synes jeg. Himmelen ble litt kontrastløs også, men som du sier ble det slik du opplevde det og det er jo fint.

VH Svenn

Tenkte med en gang at det var for mye himmel, men etter å ha prøvd å beskjære litt, forandret jeg mening. Synes det passer at det er såpass midtstilt. Fargene er litt daffe, men sånn er det om høsten når det er overskyet. Synes bildet viser bra høstlig dagslys. Skarpheten ser bra ut på min skjerm.

Mvh. Lars

Teknisk er det vel greit nok, men jeg synes motivet blir kjedelig og husene noe midtstilt. Lyset er heller ikke spennende. Du kunne prøve å kutte hardt både i topp og bunn.

Enig med KJ.
Synes ikke du har klart å formidle den stemningen du opplevde. (Det er vanskelig å feste stemninger du opplever i naturen på film, og spesielt å formidle stemningen til andre. Ofte er det like bra å la kameraet ligge og bare nyte opplevelsen der og da).

Hvis jeg ikke har greid å formidle stemningen fra fotograferingsøyeblikket, hvilken stemning synes du at bildet formidler?

Enig med KJ og TM, syntes heller ikke du har klart å formidle den stemningen du selv opplevde. Teknisk syntes jeg også at bildet er bra, men selve bildet blir litt for kjedelig.

'... den spesielle høststemningen jeg opplevde'' skriver du. Jeg vet ikke hvilken stemning dette synet ga deg, men jeg blir nesten deprimert av dette høst-synet. Det ser så stille, forlatt og kjedelig ut der. Særlig med de husene - de ser tomme ut og jeg får inntrykk av at dette er et dødt sted hvor det ikke skjer noe, hvor det ikke finnes verken folk eller dyr, hvor det er helt stille. Ikke sus i grantoppene eller bølgeskvulp en gang. Fargene (litt mørke trær, hvit himmel og grått vann) gjør også sitt til at jeg tenker at jeg er sjeleglad for at jeg ikke må bo et sted som dette.

Jeg så også det forrige bildet du la ut og antar at det var en helt annen stemning enn meg du opplevde her/med dette bildet. Sannsynligvis er det mer mitt forhold til grisgrente strøk enn selve bildet ditt som gjør at jeg opplever det som et deprimerende høstbildet. :-)

Jeg synes bildet er ganske bra - skarpt nok og med harmoniske farger. Fin speiling på vannet. Mulig det hadde gjort seg med noe mindre himmel (beskjæring).

God helg! :-)

Til Caroline:

Takk skal du ha. Her bekrefter du at jeg gjennom dette bildet virkelig klarte å formidle den grå høststemningen slik jeg opplevde den forut for og under opptaket.

Hva du opplever som ''stille, forlatt og kjedelig,'' oppfatter jeg helt annerledes.

Jeg søker slike steder så ofte jeg kan, langt vekk fra storbyens påtrengende inntrykk og krav om tilstedeværelse i en eller annen destruktiv karusell hvor det forventes at man skal spille en tvungen rolle i andres spill.

Her finnes ingen høyhus, ingen trikker, ingen folkesammenstimlinger, sjekkesteder, kinoer fylt med åndsfattige og mindreverdige amerikanske filmer uten mening, ingen glorete utstillingvinduer med reklame som tvinger seg på en. Her er ingen tabloidiserte nyhetsmedier som med usvikelig sans for den medieskapte massesuggesjonens forunderlige kraft formidler irrelevante, hjernedøde og dramatiserte fortellinger om kongefamiliers privatliv, den nyeste sensasjonelle katastrofen eller det seneste grufulle drapet.

Ei heller hører vi på et slikt sted noe om den oppkonstruerte og massemediautbroderte terrortruselen som med utstudert presisjon skremmer de uvitende til å godta en rekke små skritt i retning av politistaten og overvåkningssamfunnet, i bytte mot hva altfor mange naivt tror er trygghet.

På et slikt sted, foran høstpanoramaet over vannet, er alt /ekte./ Genuint.

For meg er stemningen i dette bildet ganske riktig mørk og en anelse dyster, men nettopp av den grunn rolig, harmonisk og innbydende til stille ettertanke, dyp refleksjon og meditativ innadvendthet.

Per Inge Østmoen

Lest. :-) (Av og til skulle jeg ønske man her kunne sette en rød hake for å markere at man har lest en kommentar.)

Også blir jeg bare så fristet til å skrive at her (på bildet/hvor bildet er tatt) finnes heller ikke noen opera med Angela Gheorgiou, ingen kino som Oslo-kinoene (med smalere filmer - både amerikanske og fra andre land), ingen fargerike bakgater med eksotiske grønnsaker og frukt, ingen tilfeldige møter med ukjente, hyggelige mennesker som lærer/gir deg noe nytt, ingen mulighet til å ta del i historien (som å snike seg inn på Arbeidspartiets EU-valgvake og dele bord med minstrene uten å være partimedlem), ingen ferdiglaget middag uten oppvask, ingen avislesing med varm cafe latte og småprat med ukjent cafe-gjest på nabobordet, osv, osv. :-)

Selv om, som du sier, lyset er pent og huset kommer bra fram, savner jeg noe. Det noe (ettellerannet) burde antakeligvis skje på vannet da land blir litt langt unna. Det første jeg kommer på er den gamle klisjefylte prammen med to personer i. Tror den hadde passet
Rune

Heller enn den meditative innadvendthet, velger jeg den tilstedeværelse i den destruktive karusell. Hjernedød må man ikke være for å overleve i slike, ikke irrelevante omgivelser. (-: