/ Bildekritikken / Bildevisning / Noen ganger er det ålreit.
Noen ganger er det ålreit.
Her var det ikke mye om å gjøre at jeg misset! Bildet er ikke beskåret på noen side.
Ja, noen ganger går det faktisk som planlagt.
Datoen er 16de juli kl.13. Jeg skal settes i land på en holme hvor en koloni med storskarv hekker. Hekketiden er over og ferdselforbudet opphevet. Alle skarvene letter idet vi nærmer oss holmen. Det er 30 år siden sist jeg satte benene mine her. Ingenting har forandret seg. Jeg småspringer mot det planlagte skjulestedet. Alt er perfekt; plasseringen, lyset, vinden og tidspunktet. Pulsen og nervøsiteten er høy. Bare denne ene muligheten, en og en halv time.
Klokken er 14. Mange skarver har returnert. Foran meg er det ingen. Sittestillingen begynner å bli uutholdelig. Landsforeningen for bitende kjempemaur har bestemt seg for å avholde årsmøte mellom benene mine. De får god hjelp av sine bevingede arts frender i å forsøke å bli kvitt meg. Svetten renner. 30 grader føles som 50. Kameraet sjekkes for n-te gang. Tiden er i ferd med å renne ut. Alt er nødt til å klaffe hvis motivet innfinner seg.
Det suser i halvannen meter vingespenn et par meter over hodet mitt. Fytte rakkern, her har jeg den i søkeren gjennom den 3 kilo tunge linsa. Klikk, klikk, ja, ja, den lander, klikk ganger 5. Jeg hører duren fra påhengsmotoren i det fjerne. Klikk, klikkkkk,,,,, med det andre øyet ser jeg to til som har slått seg ned samtidig. Litt lenger avstand, får forsøke med 2xeren. Klikk, klikk, klikk.... Minnebufferen er fullt igjen. Og så letter de. Båten nærmer seg. Herregud, det ser helt flott ut på displayet. Jeg bare måtte se, der jeg halvsnublet tilbake mot båten.
Kanskje noen som kjenner seg igjen?
Ja, noen ganger går det faktisk som planlagt.
Datoen er 16de juli kl.13. Jeg skal settes i land på en holme hvor en koloni med storskarv hekker. Hekketiden er over og ferdselforbudet opphevet. Alle skarvene letter idet vi nærmer oss holmen. Det er 30 år siden sist jeg satte benene mine her. Ingenting har forandret seg. Jeg småspringer mot det planlagte skjulestedet. Alt er perfekt; plasseringen, lyset, vinden og tidspunktet. Pulsen og nervøsiteten er høy. Bare denne ene muligheten, en og en halv time.
Klokken er 14. Mange skarver har returnert. Foran meg er det ingen. Sittestillingen begynner å bli uutholdelig. Landsforeningen for bitende kjempemaur har bestemt seg for å avholde årsmøte mellom benene mine. De får god hjelp av sine bevingede arts frender i å forsøke å bli kvitt meg. Svetten renner. 30 grader føles som 50. Kameraet sjekkes for n-te gang. Tiden er i ferd med å renne ut. Alt er nødt til å klaffe hvis motivet innfinner seg.
Det suser i halvannen meter vingespenn et par meter over hodet mitt. Fytte rakkern, her har jeg den i søkeren gjennom den 3 kilo tunge linsa. Klikk, klikk, ja, ja, den lander, klikk ganger 5. Jeg hører duren fra påhengsmotoren i det fjerne. Klikk, klikkkkk,,,,, med det andre øyet ser jeg to til som har slått seg ned samtidig. Litt lenger avstand, får forsøke med 2xeren. Klikk, klikk, klikk.... Minnebufferen er fullt igjen. Og så letter de. Båten nærmer seg. Herregud, det ser helt flott ut på displayet. Jeg bare måtte se, der jeg halvsnublet tilbake mot båten.
Kanskje noen som kjenner seg igjen?
Bildet inngår i albumet Fugler -
- Versjoner:
-
Original -
Versjon #2 -
Versjon #3 -
Versjon #4
Fotograf
Utstyr
- Canon 10 D
- Sigma EX 120-300 2,8 + 1,4X
- Brennvidde420mm
- Blenderf/8
- Lukker1/2000s
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriDyr
- Lastet opp
- Visninger535
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/55931
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_55931} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Har prøvd å knipse skarv to-tre ganger, men har aldri kommet skikkelig innpå den. Normalt skulle vel dette gi motivasjon til å prøve en gang til, men dette var så fantastisk bra at jeg nesten blir motløs.
Du har liksom lagt lista litt for høyt... :o)
Til daglig har jeg mitt virke i treningssenterbransjen. Det hadde vært artig og gjort et eksperiment der du hadde pulsklokke på deg under en slik sekvens. Tar jeg ikke helt feil vil antagelig pulsen din være ekstremt høy i avslutningen av økten.
Jan: Jeg gratulerer deg med et fantastisk løp, kronet med gull. Igjen GRATULERER!
Mvh
Jostein
Har aldri vært i en slik unik situasjon, men tror nok jeg ville hatt hjertet i halsen.
Har du prøvd med etbens stativ på denne linsen ? og var det Canon eller Sigma converter ?
Reidun
Øyvind
-Øyvind
Morsomt at historien ble godt mottatt.
Jeg orker aldri å dra på stativ. I alle normale tilfeller har jeg en kroppsteknikk som holder ned til ca. 1/250 sek. på 600mm ( med 10 D x 1,6 = 960mm ) eller ca. 1/125 sek. på 300mm ( med 10 D x 1,6 = 480mm ) Bildene over er tatt med Canon MKII 1,4x.
Se på dette om konvertere. Jeg postet dette på dpreview idag og en del av det på diskusjonsiden her i går kveld.
Jeg laget en direkte link her: http://217.8.130.217/konverter-test-002.htm
Fabelaktig av en zoom prestere slikt med en 2x på 600mm.
Jan
Vh Svenn
Lars
Jo desverre er det slik at 10 D antakeligvis har en alvorlig feil konstruksjon i autofokus enheten. I begynnelsen trodde jeg at det var bare tull alt som ble skrevet på nettet om dette, men nå har jeg tatt tyve tusen eksponeringer med min 10 D og den bakfokuserer fra 10 til 100 % i ca. 50% av eksponeringene når jeg tester. Jeg har også et testet et annet 10 D kamera og det hadde også fokus problemer. Dette kan ikke justeres bort på noen som helst måte for det er ingen system i galskapen. Det er en svakhet i funksjonsmåten som jeg har lært meg å leve med, men jeg kommer til å selge huset når 1D erstatteren dukker opp.
Jan
mvh
Lars
mvh Mehrzad
Fint resultat og en bra fortelling. Morsomt!
Versjon#1 her ville jeg gjerne sett fuglen forfra, men det er kanskje å forlange for mye. Litt pirk: bildet skjemmes litt av to støvflekker på himmelen.
Mvh GM