Vanligvis er jeg ikke overbegeistret for slike "rennende vann"-motiver hvor det ikke finnes antydning til struktur igjen i vannet, men jeg må jo innrømme at bildet her fascinerer meg mer enn jeg er villig til å innrømme...!
;o)

Det er den oljeaktige glatte og mørke overflaten som med sin "glans" speiler all verdens fargevalører som er det spennende her, og rytmen i de forskjellige nivåene nedover bekken, samt lyset i enden av "tunellen".

Neste gang, ville jeg ha brekt av de to "aliens" - kvistene nederst på høyre siden før man tar bildet, for å dyrke en ren avslutning langs bilderammen, men, erfaringsmessig så ser man ikke slike ting før etterpå, når man har kommet hjem.

Spennende bilde som jeg liker mer og mer, de lengere jeg ser på det....!
Mvh,
Walter

Takk Walter.
Som du så riktig sier så dukker ikke slike uromomenter (kvistene) opp før etterpå.
Jeg er ofte nedom Åroselva for å ta bilder, så neste gang blir det bilder uten kvister.