Som en avslutning på min Lappugleserie velger jeg å dele mitt aller største øyeblikk med alle på foto.no.

Etter noen timer i Görans flotte skjul skjer det plutselig: Hunnen forlot reiret en stund, og som fra intet dukket hun opp i verdens herligste kveldslys med de fantastiske utslåtte vingene og mus i munnen. To sultne ''urskogtroll'' strekker seg etter Axel, og begge vil gjerne bli først.

I Lappuglas karakteristiske slow motion, tildeles det ene trollet mat denne gangen, og på få sekunder er skogsorken historie. Om ikke lenge vil hannen komme inn med flere; så et par sorker hver klarer trollene denne kvelden.

Dette øyeblikket konkurrerer med noen få andre om å være mitt livs største naturopplevelse, og med tårene trillende nedover kinnene skimter jeg en utrolig serie på den lille kameraskjermen. Så utrolig priviligert og heldig går det altså an å være!

Følelsene bobler nok litt over, og taknemlige tanker sendes til Göran; som av ekte kjærlighet og entusiasme, legger til rette for Lappugla i et skogbruksland med fokus på kubikk og kapital.Vi er svært taknemlig for at han lar oss ta del i dette. Taknemlige tanker sendes også til en myggspist ørneguide som tok meg med, og jeg tror jammen vår herre fikk en aldri så liten tillitserklæring ( nok ikke fra den meste trofaste...) for at jeg fakstisk får være en liten del av den fantastiske verden vi lever i.

Håper flere blir i stand til å oppdage dette før det er for sent...