Ser jo de typiske trekkene ved Pompidou senteret, men synes det blir for mange detaljer og elementer i bildet. Det er intet klart og tydelig hovedmotiv eller tema i bildet. At damen har fanget din oppmerksomhet fremgår av billedteksten,men ikke av bildet. Hun forsvinner blandt de andre elementene i bildet. Dette fungerer heller ikke godt nok som et arkitektonisk oversiktsbilde.

Bare en liten idè, er ikke sikkert du er enig da.
Men hvis du hadde beskåret en del på hver side, fått vekk unødvendige trafikkskilt og den hvite bilen ville hovedmotivet kommet bedre frem. Da ville fokus vært på syklisten og de store rørene bak henne.
Et smalere og strammere bilde

Mvh Veronica

Jeg synes bildet ser teknisk bra ut med pene farger, men jeg synes ikke det formidler det du ønsket å formidle (kontrast mellom Pompidou-senteret og syklisten i kjole). Til det blir både syklisten og bygningen for puslete samtidig som det er mange andre elementer å forholde seg til (som for eksempel trafikkskilt, relativt mye asfalt, fotgjengerfelt og bil). Jeg tror nok bildet fungerer best som et hyggelig ferieminne for deg enn som et bilde som også vil være interessant for andre å se på.

Det er ikke lett å ta gode snap-shot fra gatemiljøer, men jeg ser ofte at de bildene jeg liker best av den typen er tatt tett innpå folk med vidvinkel slik at personene blir klart hovedmotivet i bildet og med bygninger, gate mm som miljø i bakgrunnen (eller bilder som først og fremst handler om gaten/bygninger og hvor mennesker og biler bare blir ''statister''). Dette bildet synes jeg er verken fugl eller fisk - hverken senteret eller syklisten har noen ''hovedrolle'' og kontrasten du så kommer ikke godt nok fram.

Er uenig. For meg kommer kontrasten eller budskapet godt fram, uten at temabyggingen er overdreven, slik det insinueres ovenfor at det burde. Kontrasten for meg er mellom; som også spesifiseres i billedteksten, det teknologiske overlegne ved bygningen i bakgrunnen, mot den heller minimalistiske, nøytraltkledde damen på en helt enkel sykkel i forgrunn. Måten det ikke er satt særskilt tyngde på å fremheve dette objektet hjelper til med å understreke fremmedgjøringen; dette er ikke hennes naturlige miljø.

Kanskje, for min del, at det hadde fungert bedre om det hadde vært biltrafikk i bildet. Skjønt da tror jeg du ville blitt avhengig av at syklisten sto ut - et heldig knips, øyenkontakt(som forsåvidt kan forestilles i denne versjonen) , vekt i bilde, lys, e.l. Med trafikk tror jeg også fotgjengerne ville hatt en mer verdifull statistrolle.

Generelt synes jeg mye av bildekritikkerne her henger seg opp i fototeknikk og veletablerte oppfatninger av hva som gjør et bilde godt, ja helt tradisjonelle tanker for komposisjonstenkning og analyse, og jeg ser ofte at det brukes absolutter i kritikker. ''Bildet fungerer IKKE; du har ikke fått fram; du har mislyktes; fokus ER feil, lav oppløsnnig ødelegger bildet'' osv. Fokus på undring i lesningen av bilder er så vidt jeg erfarer nærmest ikke eksisterende. Letingen etter et bilde eller et element, en effekt som kan gjøre at et bilde tar deg; letingen etter ''nye'' bilder, nye kvaliteter, nye tanker, nye dimensjoner - jeg ser det ikke her. Kanskje er vi alle fornøyd med det - ikke vet jeg. Men jeg synes det er mindre konstruktivt enn det kan være.

Enkelt mot kaos er vel min første reaksjon her.
Arkitekturen er i beste fall en slags organisert kaos hvor funksjon og stil går meg hus forbi.
Syklisten er enkel og forsåvidt stilig nok, virker som om hun er interessert i hav du driver med. Lite å gjøre med det, men hun kunne godt sett rett fram og vært uberørt av det hele. Da hadde det hele stått sterkere.
Odd Tore