Absolutt uro, her finner ikke blikket hvile.
Jo nærmere, jo verre, men fjerner jeg meg, blir det vei i vellingen og skogen trer fram med sitt fargespill på lettbriset (hehe) vann.Liker bildet slik på avstand, da er det malerisk. Innslaget av blålige krusninger er dekorative og skaper dynamikk og litt trolskhet.
V1...tror jeg...liker å ha det mørke, dypet, nede i dypet på høyre side.

Tove).

V1 for meg også. Enig med Tove - dette skal betraktes på avstand.
Jeg tror all uro bør betraktes på avstand. Da er det lettere å ta de rette avgjørelsene, og ikke la uroen, frykten, spenningen ta fullstendig overhånd. Jaja, noen få ganger bør man kunne slippe seg løs, men da må ikke uroen være FOR stor.
Me like.
: ) Solvår

Modige kvinner...Takke : O )

Godt eksperiment.
Kan du prøve flg. endring på originalen:

Konverter til sorthvitt.
Øk kontrast masse
Øk høylys og mørke ikke med teskje men med spade.

Har forsøkt ,men iphoto duger ikke .
Legger ut lell,Rune.

Jeg likte dette virvaret av farger og glans, tanker og følelser (orginalen).
Etter at uroen har lagt seg, ble bildet i stand til å formidle det det egentlig vil si; alt ordner seg.
Da ble det godt å se lenge på dette, i aller høyeste grad bevegelige utrykket.

Modige mann,imponerende selvbeherskelse.
Takk fra topp til tå.