Dette var bra. Bildet fanget meg umiddelbart. De svært ulike uttrykkene til personene gir bildet liv og åpner for tolkninger.

Jostein

Preget av et tøft liv. Bra dette.

Takker!

Familien hadde fire døtre til. Noen far var ikke å se, regner med at han hører til dem som ''tapte krigen''. Dette er de tre i familien med ansvar: sønnen som har overtatt forsørgeransvaret, moren som skal holde familien sammen, og eldste datter som er sjef i heimen.

--stig--

Rettelse: Byen heter Safiabad, ikke Sorou DeOlia.....

--stig--

Fin fortelling og dokumentasjon.

Var selv en 10-dagers tur i Iran - Tehran i 2001 i forbindelse med en jobb for Norsk Hydro, og inntrykkene sitter fortsatt i.
Vi får håpe at landet og folkene der får det rolig i lang tid fremover.

Det er nok sundt å få sett litt andre kulturer og miljøer - utenfor den jevne turiststrømmen.. det utvider horisonten på mange måter.

Arild

Flott stemning i dette Stig .....

Et bilde som man kan studere og som forteller så mye ....

Blikket til moren er gripende -

Liker godt slike dokumentar bilder ...

Bjørn ;¤

Takk til dere, Arild og Bjørn:-))

Iflg. dem som kjenner Iran over tid, så har det skjedd relativt store endringer siden du var der, Arild. Hijab'ene sklir stadig lenger bak på hodet, særlig i de store byene, og musikere som ikke har stått på en scene siden shah-tiden stråler nå på de store restaurantene; Iran har faktisk fått sitt første heavy-band! Publikum blir riktignok stadig bøtelagt for ikke å stå i ro under konsertene (dans er fremdeles ikke tillatt...), men pytt - det går fremover. Og internettkafeer finner en på annenhvert gatehjørne i Teheran - ser ut som om myndighetene har gitt opp den strenge kontrollen....

--stig--

Meget bra bilde på alla måter... et bilde som har mye å si.

Mvh
Caroline

Sterkt! (På flere måter).
En trenger å bli minnet om slike realiteter. Ens egne problemer havner da lett i et annet lys.
mvh Tom

Takk også til Caroline og Tom. Å ha vært der og sett deres virkelighet, om enn bare som betrakter og i små glimt, sitter lenge i kroppen, Tom. Men så kryper den norske hverdagen inn igjen, og det trygge, gode fortrenger det en har sett. Forsvar? For store kontraster å ta inn over seg? Vet ikke, jeg - bare håper at jeg på en noenlunde verdig måte kan klare å formidle noen glimt av helt vanlige mennesker i en helt annerledes hverdag....

--stig--