Ble nok best i svarthvit dette. Men også den versjonen noe preget av litt vel kraftig lys.
Kompen "står som en påla" som han sa den gamle turnkommentator Pål Clasen. En veikant ut på langside og en på kortside samt steingjerdet som drar blikket innover i bildet gir god spenning.
Dybden er det ingenting å si på, men selve "suget" får du først hvis du kutter inne i skylaget så himmelen over forsvinner da himmel på oversiden av skyene ofte demper og i noen tilfeller dreper dybdefølelsen på samme måte som hvis man tar med for mye himmel.

Roar