Vignetteringen "pakker inn" steinen inn i sin egen verden, på en måte. Den virker "å flyte" i en drømmeverden og er eksponert med eventyraktig presisjon. Vannet steinen ligger i er jo egentlig ikke synlig, eksisterer ikke - men er der bare fordi vi vet at det MÅ være der, p.g.a. de perfekte speilingene...

Likte dette mystiske, litt fremmede og egentlig nok så trivielle, som en sten med mose og snø på. Speilbilde av snødekt granskog øverst bidrar til mystikken fordi den er så dust.
:o)

Mvh,
Walter

Spennende bilde du viser her Harald.
Walter sier det så bra her at jeg finner egentlig ikke så mye og si. Flott bilde som viser at vinteren har begynt og klore seg fast,og høsten kjemper med det siste den har.
Liker det jeg ser her. :-)

Geir

Mange takk til Walter og Geir for snille kommentarar.

Harald

Dette var et spennende bilde Harald og jeg måtte se på det mange ganger før jeg fullt ut skjønte hva jeg så.
Først trodde jeg det var en øy fordi speilingen av trærne i vannet bak lurte meg. Trær er jo stor og da måtte jo dette være en øy, Men da måtte kvisten på "øya" vært noen merkelige trær, og så er det jo bare noen kvister på en stein.
Jeg likste også fargene, at steinen svever i vannet og innrammingen med vignetteringen.

Betagende og vakkert...

Sissel

Takk til Knut of Sissel for hyggelige kommentarar.

Harald

Hadde jobba litt med fargeforandringer her så kunne du fått både fenalår og spekeskinke til jul ut av denne figuren.

Roar

Takk for kommentar Roar, eg har tenkt same tanken.

Mvh Harald