Roar; Jeg har bare et ord til dette stemningsfulle bilde: Vidunderlig!!
Her er det et herlig uttrykk av ro, stillhet og fred! Gud, som jeg lengter slik. Livet er så støyende hele tiden, jag og mas, og alle har dårlig tid, hele tiden!
Men når jeg nyter dette bilde, så blir jeg dratt bort fra alt annet! Og det gir meg ro!
Det er følelsen som dette bilde gir til meg! Og da har dette bilde et kraft-uttrykk, som er krystallklar for mine øyne og dine, hvis du hviler dem en stund på bilde!

Jeg liker teksten din, ordene dine og hvordan du uttrykker deg skriftlig også! Det gjør utrolig mye, for da deler du så mye mer, enn bare et bilde. Ord betyr like mye som et bilde, og ord sier like mye som et bilde og motsatt.

Hilsen Anders

Dette var gode ord å høre Anders. Takker så hjerteligst!
Bruker vanligvis ikke å si så mye om bildene mine.
Unngår på den måten å gi for mange styringer i forkant.
Men denne gangen gjorde jeg altså et skikkelig unntak ! :)

Beste hilsen
Roar

Flott - både bilde og teksten, som går så godt sammen her!

Mvh,
Walter

P.S.: Takk for mimre-link nederst!
:o)

Her forstår jeg godt tanken bak navnebror.
Å gi kamera en vridning mot høyre blir vel litt sent nå.
Men muligheten for en forsiktig rotering av bildet mot høyre før beskjæring da jo en slik operasjon stjeler fra bildet burde være mulig for å få sporene mer diagonalt over flata slik at du får litt større spenning i bildet. Kanskje vil sporene oppe da bli kuttet av ramma hvilket faktisk kan øke spenningen i bildet.
Beste spenning får du jo gjennom linje og/element som går diagonalt mellom kortside og langside. Det er nok ikke mulig her, men du kan jo ha det i bakhodet til en senere anledning.

Roar

Det er ingenting så stille som sne...og ingenting så sterkt og gripende som 'spor'.
Stillheten jeg opplever i bildet,sammen med sangen som følger, får meg til å tenke på ord av Ole Paus;
'Stillheten har strenger. Den fyller alle drømmene med sang'
Takk for øyeblikk i nytelse Roar!

Mvh
Sissel

Flotte sitater og musikk Roar, alt som fint kan knyttes opp i mot et slikt motiv som er enkelt, men samtidig tydelig og med vide muligheter for tolkninger. Flott dette! Uten å ødelegge den gode stemningen håper jeg, men en mere humoristisk vri er den "endeløse" og lange skituren, utslitt i kjempetungt føre:) Har du forresten tenkt på at slike spor hører til skjeldenhetene nå til dags? Slikt skiutstyr er for de spes. interesserte. De fleste andre går i oppkjørte løyper:)

Tilbake 'til virkeligheten -og ned på jorden' å dens skispor. Det er nok som du sier Kjell. Både skiutstyr og slike spor er sjeldnere å se. Det er det sikkert flere grunner til. Det er først og fremst stillhet bildet formidler til meg. Det er derfor nærliggende å trekke denne til min tolkning av hvorfor slike spor er sjeldnere å se. I en verden av travelhet,uro og støy vil det for mange fortone seg 'skummelt' å søke stillhet. I den kan en komme ikontakt med sine indre rom og det som rører seg der. Kanskje er det bedre å ikke 'se' eller 'føle', men følge 'strømmen'..
Betydningen av det vi ser i bildet fremtrer sterkere når vi vet , som Kjell påpeker, at med ski på beina møtes flest i oppkjørte løyper.

Mvh
Sissel

Walter : Gleder meg å se at du liker sammenhengen mellom musikk og bilde. Har vel vært min inspirasjonskilde hele tiden. Både i tegning, maleri og fotografering har klangen, stemninga og tekstene satt i gang masse gode vibber. Et fint utgangspunkt for videreformidling gjennom fotografiske fingeravtrykk. Mvh Roar

Til Roar 2 :) Leser interessert med i dine forslag til forbedringer av visuelt uttrykk. Hjertelig takk for det ! Ser også den "diagonale vinklinga" som interessant. Men i dette tilfellet var det vanskelig siden det fantes fint lite igjen på noen av sidene.
I eksemplet var nok utsnittet bevisst pga linjeføringa. Som fra mitt ståsted betraktes som en bevegelse innover i bildet for til slutt å forsvinne helt i det fjerne, inn i evigheten.
Føler nok fortsatt at symbolikken best kommer fram med den vertikale vinklinga. Men er jammen ikke sikker..
Takk igjen for kreative innspill og kommentarer! Mvh Roar

Til Sissel og Kjell: Takk for at dere bidrar med så mange flotte betraktninger. Dette gleder meg inderlig!
Åja, det var nok en av flere slitsomme turer den vinteren. Januar, kaldt, lite lys, dyp snø; det var kriteriene for å kunne oppleve den ultimate følelsen av stillhet og ro. Dette å kunne meditere uforstyrret i uberørt nature er som balsam for kropp og sjel. Som en skikkelig rundvask der øverst i topplokket.
Og som du nevner Sissel, ikke vær redd for å ta og kjenne på stillheten. Den jeg tror så mange av oss frykter i dagens travle samfunn. Og kanskje heller ikke vil - eller evner å ta del i, dessverre.

Skispor ja! Ekte og menneskeskapte :) De har poesi så det holder! I motsetning til disse oppkjørte trikkeskinnene, funksjonelle og effektive, ja visst! Men sjel, det mangler de!
Slik kan det lyde fra en som har vokst opp med ski på beina og syns det var den naturligste del i hele verden. År etter år, vinteren gjennom.
Er glad jeg fikk disse opplevelsene og som fortsatt inspirerer til skiaktivitet. Mvh Roar

Hei Roar! Jeg ser at du får god respons på praktbildet ditt! Det er så godt å se, for dette bilde fortjener masse oppmerksomhet!!! Hilsen Anders

Alltid spennende å se hva andre oppdager i dine egne bilder. Noen ganger går i retning slik en sjøl har tenkt. Andre ganger kommer helt nye og overraskende vinklinger. Svært interessant det også og ikke minst lærerikt .En fin måte dele tanker og ideer på, her ute på bildekritikken. I hvert fall for sånne som meg som verken har Facebook eller andre sosiale medier :)
Takk for at du følger meg Anders. Det gjør nemlig jeg med deg også.
Ha en fortsatt fin kveld i desembermørket!
Beste hilsner fra Roar

Bildet minner meg om min egen barndom på 1970-tallet da vi måtte lage skisporene selv på vei til hytta på Eggedalsfjella i påsketiden med tung oppakking på ryggen og treski på bena. Gode minner. Preparerte løyper var en mangelvare på den tiden. Fint med svart/hvitt-versjonen, god undertittel og musikk til bildet.

Ja, tanker og følelser er universelle. Uansett hvor på kloden vi bor.
Takk for at du delte den opplevelsen med deg Vidar!
Gjorde min dag enda litt bedre.
Mvh Roar

Et behagelig fred i sjela bilde der ro og harmoni hersker. Ingen å se men man kan allikevel lese konteksten ved hjelp av spor. Vakkert!

Mvh,

Sissel Elisabeth

Takk Sissel! for at du deler de tankene jeg selv hadde. Mvh Roar

Ja, her kjenner jeg meg igjen selv om det er mange år siden jeg var på ski og helt sikkert på et helt annet stedenn da dette bildet ble tatt. Men det å tråkke vie i dyp snø, eller følge i en annens tråkk, alene i det hvite og kanskje omgitt av hvit tåke, - den følensen husker jeg når jeg ser dette bildet.
Stillheten, det å være alene i det hvite og rene, ermagisk når man opplever den. Da kan også roen finne rom i sinnet og sjelen hvile.
Supert bilde!

Takk for at du ble med på reisen Knut ! Mvh Roar

Dette skisporbildet har jeg sett på mange ganger.
Akkurat denne stemningen du formidler her har jeg også opplevd mange ganger.
Så befriende å gå utenom maskinpreparerte løyper.
Så bra at jeg ikke ser enden av sporet, men må jo prøve å tenke hvor det slutter et sted. Her er det bare å fantasere. Severdig.

Så hyggelig å høre!
Ja, dette med sporet, hvor det til slutt ender, er en viktig detalj i budskapet mitt.
Derfor legger jeg også et slør over det hele og lar fantasien til hver enkelt lede veien videre fram.
Som du helt riktig nevnte.
Takk for innspillet Roger !
Mvh Roar

Ei heilt heilt spesielt bilete frå nysnøen kor det låge fotostandpunktet får fram spora og den glitrande teksturen.
Her er det berre ein som har gått og det gir fin rytme til biletet, slik som spora etter skistavane gjentek seg.
Flott korleis spora buar seg bakover og forsvinn.
Her kan ein grubla kor skiløparen blei av.
Flott tekst som står til stemninga her.
God jul til deg Roar, frå Tone på Jæren kor det endeleg er snøfnugg i lufta.

Og Godt Nyttår til deg Tone!
Beklager så mye at jeg i farta glemte å takke for den fine tilbakemeldinga du gav til "skisporet" mitt. Men orda dine, de står fortsatt og lyser - heldigvis. Hilsen Roar

har aldri hatt sansen for å sette navn på arbeider.
det samme mener jeg også her,men når det kommer til selve bildet så blir jeg veldig glad.fantastiske gråtoner og bildets dybde og vakre linjer er supre.
bildet snakker for seg selv.en nytelse å se på

Takk Tony for at du tok tid til å titte på bildet mitt. Og for dine inspirerende tilbakemeldinger !
Mvh Roar