Et litt kjedelig bilde, dette. Ingen fantastiske farger som ved solnedgang, ingen dramatiske bølger som når det er storm eller kuling fra sørvest, som det ofte er. Heller ingen båter eller fugler. Nesten ingenting.

Jærkysten er ikke bare milelange sandstrender, her finnes også strekninger med rullestein som har fått sin form fra før oldtiden og den siste istiden. Her på Hårr blir jeg ofte litt filosofisk i stemningen, her hvor det Euroasiatiske kontinent møter Atlanterhavet. En strek på kartet som markerer akkurat dette - hvor de geologiske kreftene fortsatt er virksomme – kontinenter i drift omgitt av hav. For oss menneskekryp et evighetsperspektiv.