Jeg likte originalen best, uten at jeg helt klarer å si konkret hvorfor, men kanskje er det at denne avstanden du nevner i teksten kommer bedre frem der.

For deg er det sikkert et godt minne, men samtidig synes jeg det at fotografen ikke klarer å holde tritt, at avstanden vokser kan symbolisere nettopp det at de vokser opp og at de blir mer selvstendig. Litt høytsvevende og kanskje ikke noe du har reflektert over når du tok bildet, men det falt meg nå inn når jeg så det.

Den rare formen og mørke fargen på treet sett mot de tre lyse skyene gjør seg fint. De tre skyene er jo nesten fotografen og de to sønnene, hvor de to stikker fra den største. Skyene kan jo også på en måte symbolisere det midlertidige og flyktige.

Jeg synes dette er det beste bilde jeg har sett fra deg så langt. Ikke sikkert at disse tingene jeg skriver har vært noe du har prøvd på, men noen ganger kan slikt skje ubevisst tilogmed. Det at dette bildet er noe personlig for deg tror jeg er en av styrkene, det skinner liksom gjennom at dette er et bilde som du er knyttet til og som betyr noe.

Henning

Takker Henning. Ser dine tanker her. Og ja. Kanskje det at motivene som her er gutta mine , spiller en viktig rolle i mine klikkerier. Kanskje jeg rett å slett gjør meg større flid, av å fotografere de jeg har kjært