Bildet er tatt i Kvalvika i Lofoten, ei strand som nesten ikke lar seg beskrive. Cirka en times spasertur, uten oppakning. Tildels krevende deler av turen pga ur. Husker godt mitt første besøk her, en januardag..det var så mørkt at uten hodelykt hadde jeg ikke sett handa foran meg. Jeg nærmet meg stranda, meter for meter, uten å se den. Men hørte den..det var som å stå inne i ei kirkeklokke, ei enorm kirkeklokke, kanskje flere. Bråket fra dønningene som slo inn mot land var så vanvittig, så mektig..og jeg var der alene..nærmest en religiøs opplevelse. Når jeg våknet i teltet neste morgen kunne jeg for første gang se hvor jeg var, og dimensjonene.. Et bilde rettferdiggjør ikke denne stranda, den må oppleves! Det hører med til historien at jeg neste natt måtte evakuere på grunn av enorme, iskalde fallvinder fra fjellet Ryten som vi ser på bildet. Fallvinden var så kraftig at til slutt ga teltet mitt etter (og jeg har ikke dårlig utstyr..). Så der lå jeg..på magen inne i et vanvittig og øredøvende kaos og bråk av flagrende telt, vind og bølger..og pakket møysommelig ting for ting i sekken min, til jeg til sist kunne gå ut av teltet..i stummende mørke og potensialt katastrofale vindkast. Hver bevegelse måtte tenkes nøye gjennom, og ingenting av utstyret mitt måtte legges åpent for vær og vind, mens jeg som det siste jeg gjorde pakket ned teltet mitt. Så begynte jeg på den tunge turen tilbake, klar over at fallvindene kunne være katastrofale for ett menneske..klar til å hive meg ned på bakken ved det minste tegn på fare.. Men det gikk bra..og dette bildet er ikke tatt fra den turen, men en senere..! Ha ei flott helg!