Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1034899} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tusen takk Åsmund A. Det er en gild tilbakemelding å få!
Sissel
Roar K.
Jo, slik det står her kan jeg skimte en person.
Kanskje er det skyggen din som har fulgt deg gjennom hele livet.
Jeg har skrevet et dikt om det som kanskje kommer i reprise her med en annen illustrasjon enn første gang det ble presentert her.
Dette bildet kan også snus og vendes flere veier og likevel funke, men da mer som et rent abstrakt uttrykk.
Roar
Sissel Kleivdal H.
Takk for din betraktning av bildet Roar K.
Blir spennende å se ditt bilde og dikt, som det refereres til i din kommentar.
Sissel
Agnar H.
Hva som ligger i en relasjon er spennende når en bare ser konturene. Ønsker en personen ut av skyggene; "vis meg ditt ansikt" eller er det best at en forsvinner hver til sitt - inn i skyggelandet.
........
Det sto et strå aleine og tenkte på en vind;
en som blåser varmt og trygt, det er den som skal bli min.
Ikke bare storm og ul og bare følge strømmen,
en bris som bare er og står aleine, det er drømmen.
Vinden kom en dag da åkeren bølga fint i sola,
og strået kjente rotas rykk og ville opp av jorda.
For tenk å en kan sjå hvis en kan følge med på ferden,
Og la seg blåse opp og bort, sjå alt i hele verden.
Og strået sto på samme plass og lente seg mot vinden.
Det skjønte hvor det hørte til, det samme gjorde vinden.
Et øyeblikk sto strået rakt og strakk seg mot det blå,
og vinden for, og strået fikk en annen vind å tenke på.
For om strået var meg, om vinden var du,
og sjøl om jeg lener meg lenge,
så skal vinden en gong snu.
Kjell H.
I kombinasjon med tittelen kan motivet gi noe, og absolutt en måte å illustrere sammenhengen på..
Sissel Kleivdal H.
Takker for tilbakemeldingen Kjell.
Setter pris på ditt poetiske innslag med F. Ånnevik sitt flotte dikt Agnar.-
Sissel
Roar B.
Som en flyktig tanke skimter vi henne så vidt. Følsomt, litt sart befinner hun seg kanskje i skjæringspunktet mellom drøm og virkelighet. En mangesidig historie skildra gjennom enkle men sterke grep. Bra !
Sissel Kleivdal H.
Takk for dine tanker om bildet Roar.-
Sissel
Arild T.
Dype filosofiske tanker og betraktninger i dette diktet som blir mer og mer spennende, men samtidig også mer og mer dunkelt etterhvert som man dveler lenger ved det. Synes at bildet er med på å underbygge denne følelsen gjennom sin dunkelhet, men også i sin umidelbare visuelle karakter, - det stikk motsatte.
Hilsen Arild
Sissel Kleivdal H.
Mine tanker om bilde/tekst sammenfaller også med de tankene du gjør deg Arild. Hyggelig at du ville dele dem. Takk!
Sissel
Jostein S.
Hei
Undring, er det som slår meg med dette bildet
Tittelen, eller rettere agt teksten, sier mye
Det du "ser" og ikke ser, skaper spenning
Jostein
Trygve B.
Du frembringer kunst av god kvalitet. Jeg er bare imponert. Her kan man virkelig ta tankene surre. Skyggepartiene har en så spennende virkning. En kan se og ser stadig noe nytt. Godt jobbet.
Sissel Kleivdal H.
Takk for tilbakemeldinger Jostein og Trygve. Positiviteten er flott å lese.-
Sissel
Avsluttet .
Viljestyrke kan presse alle grenser. kvinner kan være like sterke som menn, og fysisk styrke er irrelevant...
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Sissel
Kanskje er det skyggen din som har fulgt deg gjennom hele livet.
Jeg har skrevet et dikt om det som kanskje kommer i reprise her med en annen illustrasjon enn første gang det ble presentert her.
Dette bildet kan også snus og vendes flere veier og likevel funke, men da mer som et rent abstrakt uttrykk.
Roar
Blir spennende å se ditt bilde og dikt, som det refereres til i din kommentar.
Sissel
........
Det sto et strå aleine og tenkte på en vind;
en som blåser varmt og trygt, det er den som skal bli min.
Ikke bare storm og ul og bare følge strømmen,
en bris som bare er og står aleine, det er drømmen.
Vinden kom en dag da åkeren bølga fint i sola,
og strået kjente rotas rykk og ville opp av jorda.
For tenk å en kan sjå hvis en kan følge med på ferden,
Og la seg blåse opp og bort, sjå alt i hele verden.
Og strået sto på samme plass og lente seg mot vinden.
Det skjønte hvor det hørte til, det samme gjorde vinden.
Et øyeblikk sto strået rakt og strakk seg mot det blå,
og vinden for, og strået fikk en annen vind å tenke på.
For om strået var meg, om vinden var du,
og sjøl om jeg lener meg lenge,
så skal vinden en gong snu.
Setter pris på ditt poetiske innslag med F. Ånnevik sitt flotte dikt Agnar.-
Sissel
Sissel
Hilsen Arild
Sissel
Undring, er det som slår meg med dette bildet
Tittelen, eller rettere agt teksten, sier mye
Det du "ser" og ikke ser, skaper spenning
Jostein
Sissel