Uklart hva du ønsker å fortelle. Jeg ser to damer som ser noe bekymret ut, uten av vi ser grunnen til det. Omgivelsene er ganske påtrengende, men samtidig får vi ingen hint om tid eller sted.
Fokus ser ut til å ligge på hendene, uten at jeg vet om det er tilsiktet.

Enig med deg i at det kommer tydlig fram at vi er på t-banen, men påtrengende er vell litt sterkt? Hvorfor har du behov for å vite tidspunkt, heller sted for den saks skyld? Jeg ønsket å portrettere disse damene som jeg synes var veldig utrykksfulle. Det er hva jeg ville fortelle/vise. Jeg kunne kanskje formidlet dette bedre som ett skriftlig vedleg til bildet, men personlig liker jeg best når kunst ikke er så forklarende. Komposiisjonsmesig syns jeg fokuset ligger på annsiktene selv om det som er skarpest nok er hendene til kvinnen i hvitt og blikket til hun i svart leder oss mot de. Jeg tror ikke de er så veldig bekymret, mere litt sånn "puh da var den dagen over på vei hjem fra jobb følelse"
Mvh
Bjørnar

For meg er tid og sted ofte en viktig del av fortellinga, men dersom du ønsker å overlate til betrakteren å tolke bildet, er det kanskje greit nok å holde slike opplysninger skjult. Dersom du har tenkt dette som et miljøportrett, synes jeg info om omgivelsene er kjekt å ha når det ikke er åpenbart.

Jeg tror de fleste som har vært på en buss/t-bane/trikk/tog er i stand til å kjenne igjen miljøet, men min primære intensjon med bilde var ikke å portrettere ett transport middel men snarere de to damene.
Mvh
Bjørnar

Når jeg skriver "miljøportrett" snakker jeg ikke om et portrett av miljøet, men et portrett av mennesker i et miljø der miljøet sier noe om personligheten til personen(e).

Ok. Vi ser vell litt forkjellig på det. Det å ta t-bane eller annen offentlig transport blir litt for vagt til å si noe særlig om menneskene syns jeg, så jeg utdypet ikke dette noe nærmere. Hoved tanken var som sagt utrykksfullheten i annsiktene og kroppsspråket deres, og om jeg hadde betrakktet dette selv, hadde jeg satt pris på nettopp det uavhengig tid,sted,hvorfor etc.
Mvh
Bjørnar

Må være litt enig i "kritikken" her, så egentlig for meg en begravelse..og at fokus sitter på ansiktene, velvel det blir øynene som ser.

Synes dette er et godt snapshot, kanskje ville jeg hatt med begge hendene til dama med i ramma. Generelt mener jeg bildet/bildene bør kunne tale for seg selv, uten forklarende tekst.
Mvh Knut