Intens som en hetebølge
Inntar musikken kroppen,
Som elektriske stråler
Vibrerer den gjennom spente sener
Til legemet stivner og
Blir som saltstøtten utenfor Sodoma og Gomorra,
Men maktesløs dirrende
Sendt ut på flukt,
Stormende gjennom Universet,
På flukt fra bildet
Som netthinnen knipser av omgivelsene
Og telegraferer inn i hjernen.

Musikken og maktesløsheten regjerer kroppen
På flukt fra virkeligheten
Og inn i en verden
Hvor musikken og fantasien regjerer.

Ord, ord, ord –
Hvor ble du av?
Du tier.
Bare en saksofon langt, langt borte
På en stålgrå sky av trommer og bekken,
Får følge av en fløyte
- og nok en saksofon.
Sammen jager de fantasien foran seg
Og erobrer Universet
- og fløyten stiger
Higher, higher, higher.

Solen sprekker.
Den stålblå skyen har overtatt.
Lyden regjerer Universet.
Vann skvulper over kalde strender.
En stålblå Mercedes farer over himmelen
- og igjen stiger fløyten
higher, higher, higher.

Vi seiler igjen,
Skyen og jeg,
Seiler, seiler, seiler
- til vi eksploderer.

Diktet presentert her tidligere en gang, men da med en annen illustrasjon.



http://WWW.pbase.com/kneppen