Ja, det måtte jo komme en svarthvit versjon av "de rene og ranke" også.

BJERKENE OG DIKTET


Nakne står bjerkene der nå
Og slik har de stått
gjennom en hel vinter.

Snart vil de bluferdig
Kle seg i sin grønne drakt
Og prise våren.

Nakne møter de
Vinterens kulde og snø
Og blotter seg for verden.

Forsvarsløse blottstiller de seg
For vreden og kreftene
Som ubarmhjertig hakker løs.

Men om våren reiser de seg
Og slår tilbake
Med sin stolte grønne prakt.

Slik også med diktet.
Åpent står det for hugg
Og lar seg slå til jorden.

Generasjon etter generasjon.
Men det reiser seg igjen,
Reiser seg og slår

Jeg tror diktet ble skrevet seingøstes 1972 mens jeg vav elen på Nansenskolen på Lillehammer.
Vi hadde noen bjerketrær rett utenfor vinduet.

Roar

Nei, så søtten, burde lest først. Det var nok våren 1972. På høsten var jeg allerede på vei til India som backpacker.

Roar

Fin grafisk effekt med disse slanke bjørkestammene så tett sammen. Godt redigert i mono.

Mvh,
Walter

Takk kommentarar og fin dikt Walter og Roar. Set pris på det

Harald

Elegant, bjerkene med sine til dels hvite stammer gjør seg fint i svart / hvitt. Fint utsnitt, fin behandling av lyset. vennlig hilsen Kjell Øyvind

Takker Kjell Øyvind.
Mvh Harald

Rake og stolte, venter på en ny vår :)

Takk til Anne.
H.