Fjellbjørk på vandring

Tidligere hadde vi tilhold lenger nedi dalen
Helt til våres brødre kom sammen med varmen.
De skygget for oss og omringet oss.
De gjorde krav på vårt land.
Så måtte vi ut på vandring!

Skjelvende og krokete står vi Øverst i dalen
Lurer på når vi må på flyttefot igjen?
Våres brødre puster oss allerede hardt i nakken.
Vår bestevenn isbreen, er for lengst stukket til havs!

På nytt må vi klatre høyere!
Over neste hump går dalen nedover.
Vi vet det, våres brødere står også der!
Hvor skal vi gjøre av oss?

Vi vet det, vi blir som våre brødre, rette og lange og mange!
Så at vi skjelver der vi står, er ikke rart!
Snart har vi vandret for aller siste gang!
Snart hører du vår rasling, for aller
Siste gang!

Vi er gjestmilde!
Har gitt ly til mang en stegg!
Varmet mang en mann!
Aldri har vi krevd mye!
Så det er ikke rart vi lurer
På hvorfor det ikke blir plass til oss!

Fjellbjørk på vandring

Flott dikt !!!
Aktuelt er det også, dette diktet.

Spesiell effekt som understreker det du også sier i diktet. Hadde gjerne kuttet noe av gresset fremme tror jeg, forstyrrer bildet syns jeg.

Helene

Treffende bildetittel. Her har du absolutt fått til et bilde der det ser ut til at det er fjellbjørk som er på vandring. Det ville sikkert også vært severdig selv om det var skarpt. Jeg synest du har oppnådd det du ville på en fin måte. Litt spesielt men ok.
Mvh Vegard

Jepp...det er et tema som har opptatt meg lenge...

...husker fra mine besteforeldres plass, at det ikke var et tre...nå blir det bare fler og fler...og høyere og høyere! Grunnen er vel litt komplekst, men varme vintere og mindre dyr på beite må nok ta hovedgrunnen!

Takk for komentarene....

MVH Hans-Gunnar