Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1056879} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Neimen, på gamle trakter. Det var koselig å se hvordan det ser ut her når det ikke er snø. Bra du har helikopter for her er det store avstander.
Vakkert bilde og jeg må bare få lov til å fortelle min historie fra det herrens år vinteren 1971-72:
Var stasjonert på Setermoen som beltevognsjåfør i kavaleriet. Vi hadde hatt øvelse noen dager utenfor Setermoen. Vi hadde kjørt langt. Med 35 km/t. går det jo fremover da:) På vei hjem til leiren fikk vi melding om at vi måtte ut på en leteaksjon. Personer var savnet i dette området. Det var veldig mye snø, Vi kom opp hit, ble møtt av en kjentmann, los, som skulle lede oss utover dette lange vannet. Og det var tykk tåke. Vi hadde allerede kjørt i nesten 12 timer før vi la ut på denne letingen. Takk og pris for at vi hadde kjentmann som visste hvor hvert lille tre stod. Vi kjørte hele strekningen, ja vannet er vel 3 mil langt. Vi fikk beskjed over radio senere på dagen når tåka lettet at mannskaper på et helikopter hadde funnet de savnede.
Godt var jo det. Men det var en forbaske liten ting som gjorde denne opplevelsen til et lite mareritt. I andre enden av vannet hadde en annen beltevogn fått ødelagt hele det høyre forhjul. Umulig å stramme opp beltet igjen. Bolter hadde røket. Det var bare en utvei. Jeg måtte slepe denne vogna hele veien tilbake. Og det var liksom ikke i 35 km/t. Det gikk i gangfart. Kjøreforholdene var jo ganske bra utpå isen. Ikke så mye snø og snøskavler der. Ja jeg var irritert da. Men en ordre var en ordre. Når vi kom "i mål" var jeg dødsliten. Hadde da vel sittet og kjørt i denne beltevognen min i over 20 timer. Da var det godt å komme hjem til sengen på brakka.
I ettertid ser man på slike ting som gode ting. En artig opplevelse som jeg ikke ville vært foruten. Når tiden går, glemmer man det vonde, og sitter igjen med de gode minnene.
Tusen takk for bildet og minnene som dukket opp. Beklager at jeg skrev meg bort her, men hadde bare så lysst å fortelle når jeg så ditt bilde. Og du farter videre over landets vidder forstår jeg?
mvh arild
Per L.
Høst - snart vinter! Tøft villmarksbilde med god dybde og årstidens farger! Mvh Per
Jan Inge K.
Artig at det vekker minner, Arild. Forøvrig er det over 4 mil fra demningen på Altevatn og innover til innerenden, så det blir en rimelig lang tur med bandvogn! Og jeg farter videre, ja: er nå bosatt i Troms..:-)
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Vakkert bilde og jeg må bare få lov til å fortelle min historie fra det herrens år vinteren 1971-72:
Var stasjonert på Setermoen som beltevognsjåfør i kavaleriet. Vi hadde hatt øvelse noen dager utenfor Setermoen. Vi hadde kjørt langt. Med 35 km/t. går det jo fremover da:) På vei hjem til leiren fikk vi melding om at vi måtte ut på en leteaksjon. Personer var savnet i dette området. Det var veldig mye snø, Vi kom opp hit, ble møtt av en kjentmann, los, som skulle lede oss utover dette lange vannet. Og det var tykk tåke. Vi hadde allerede kjørt i nesten 12 timer før vi la ut på denne letingen. Takk og pris for at vi hadde kjentmann som visste hvor hvert lille tre stod. Vi kjørte hele strekningen, ja vannet er vel 3 mil langt. Vi fikk beskjed over radio senere på dagen når tåka lettet at mannskaper på et helikopter hadde funnet de savnede.
Godt var jo det. Men det var en forbaske liten ting som gjorde denne opplevelsen til et lite mareritt. I andre enden av vannet hadde en annen beltevogn fått ødelagt hele det høyre forhjul. Umulig å stramme opp beltet igjen. Bolter hadde røket. Det var bare en utvei. Jeg måtte slepe denne vogna hele veien tilbake. Og det var liksom ikke i 35 km/t. Det gikk i gangfart. Kjøreforholdene var jo ganske bra utpå isen. Ikke så mye snø og snøskavler der. Ja jeg var irritert da. Men en ordre var en ordre. Når vi kom "i mål" var jeg dødsliten. Hadde da vel sittet og kjørt i denne beltevognen min i over 20 timer. Da var det godt å komme hjem til sengen på brakka.
I ettertid ser man på slike ting som gode ting. En artig opplevelse som jeg ikke ville vært foruten. Når tiden går, glemmer man det vonde, og sitter igjen med de gode minnene.
Tusen takk for bildet og minnene som dukket opp. Beklager at jeg skrev meg bort her, men hadde bare så lysst å fortelle når jeg så ditt bilde. Og du farter videre over landets vidder forstår jeg?
mvh arild