Av en eller annen grunn liker jeg denne varianten. Kanskje fordi jeg får assosiasjoner til kulltegninger, som jeg driver mye med. Men tror heller det er dynamikken i uttrykket. Linjene som effektivt flettes i hverandre og holder komposisjonen sammen på en svært finurlig måte..
Til tross for filterbruk har du allikevel klart og bevart identiteten til personen, alle særtrekk vedkommende har, kanskje til og med forsterka de?
Gir minus for klonejobben rundt kantene, her trengs finpuss.
Og til slutt : Skulle gjerne sett enda flere varianter, i ulike (varme) farvetoner. Det tror jeg hadde gjort seg.

Hilsen Roar

Takk, Roar! Ja, det er sjeldent jeg bruker filter i så sterk grad, men tror jeg gjorde det mye i følge hva du sier, selv oppfatter - at det til tross for "det vågale" i det, førte det til et resultat som er behagelig å se på, en ro, bløte kontraster, og helhet/komposisjon som gjør godt :)