Nydelige, lyse, fertile og kvinnelig diffuse farger.
Bildet er nesten abstrakt i sin symbolikk.

Kvinnelig, ja, jo, hvorfor ikke? Ser ikke noe galt i det. Tvert i mot.

Dessuten min markering av det første året på full HRT inkl. østrogen. Mye endrer seg da.

Fint med soft-fokus. Fine former og fine farger. Kunstnerisk.

MVH

Geir

Selv om jeg likte diagonalen syns jeg allikevel venstre sida ble noe tam. Alternativt kunne kanskje vært et lite kutt på h.side og tilsvarende større på venstre, mot kvadrat.
For meg mer 'smell' i fargesammensettingen samtidig som fortellingen opprettholdes.

Synes det er alldeles nydelig.
Fredrik

Vakkert, utradisjonelt, god ide og godt gjennomført.
Mvh Marit

Håndholdt hestehov, sart og vakkert.
Mvh Harald

Uklart og diffust, likevel tydelig og sterkt. Meget vakkert, og flott komponert! Det hvite fra glasset, fargen på neglelakken, gult hestehov, herlig, Ikke enig i kuttforslag, syns det er perfekt som det er.

Den utskjelte hestehoven er jo vakker, og i denne settingen med riktig pleie av en nennsom hånd skinner den.
Mvh Hans Richard

Det ser ut til at du har stor sans for hestehoven og presenterer den i forskjellig "innpakninger".
Greit å ha noen på lager for det er vel noen måneder til de dukker opp igjen.

Roar

Hvor en hestehov skal betegnes "utskjelt" forstår jeg ikke ... Sammen med ymse løvetann er vel hestehov en av mine absolutte favoritter. Kunne nærmest "teppebombe" bildekritikken med hestehovbilder, men det er høfligere å la andre slippe til. Kan dog ikke love at dette blir siste forsøk.

Beklager Birna, her har jeg nok blanda snørr og barter.
Mvh Hans Richard

Bildet fungerer som påminnelse om at desember og vinter ikke varer evig, og det igjen kommer en vår.

Hestehovens nøysomhet lar den vokse nær sagt hvor som helst, og om ikke altfor lenge skal vi atter fylle sensorene med hestehov blant betong, i grov grus eller sleip leire, der de løfter visne blader fra sist høst og bare er knall gule mot sola.

Min første impuls var at bildet føles nesten banalt, i sin slørete drømmeaktighet, men underteksten din startet tanker som kan komme godt med midt på svarteste vinteren.

Blomsterbilder ansees å være banale av de fleste, og kanskje spesielt av naturfotografene. I virkeligheten er gode blomsterbilder minst like vanskelige å få dreisen på som et godt, fortellende portrett. Gode barnebilder er også ansett å være banale og oppgaven overlates til mødrene og andre spesielt interesserte. Det er synd.

Vårt antroposentriske utgangspunkt skinner raskt igjennom, da mennesker alltid er "mer verdt" enn annet i naturen, kanskje med et lite unntak for fugler som vi nedstammer fra og som av den grunn (?) elskes av naturfotografer. Hvem vet.

Gode uskarpe bilder er, uansett tema og tilnærming, ganske krevende å få til. Enhver burde forsøke en gang i blant, om ikke annet så for å komme ut av fastgrodde og opptråkkede stier. Å arbeide med objektiver som ike tillater stort annet enn å ta bildet (ingen blender- eller avstandsinnstilling) kan være én mulig vei å famle seg frem på.

"Enhver burde forsøke en gang i blant, om ikke annet så for å komme ut av fastgrodde og opptråkkede stier. - Bra formulert, nesten som jeg skulle ha sagt det sjøl :)
Tenk hvor mye kreativtet vi går glipp av kun fordi vi fortsetter å vandre i oppgåtte spor og kopierer oss selv til det kjedsommelige og søvndyssende.

Det er min erfaring, kall det gjerne overbevisning, at man kommer lengst som fotograf (med noen unntak, som krigsfotograf o.l.) ved å jobbe gjentatte ganger med kjente og kjære motiver fremfor å søke "lykken" i mer eksotiske strøk. Da kan man utforske et motivområde i dybden og utvikle egen sans for å visualisere og presentere stoffet i bilder.

Blir ikke dette kjedelig? Det kommer an på din egen innstilling. Ingen snarveier finnes til det gode bildet. Alle kan få til ett godt bilde ved ren slumpetreff, men å produsere gode bilder over tid krever mye større egeninnsats. Den som er villig til å satse, får resultater (til slutt).

Har mye den samme erfaringen, at nærområdene ofte er det mest interessante. Her er vi kjent, her skjerpes sansene, blikket, oppdager og ser ting på nytt, gjerne under ulike forhold.
Å reise ut høres forlokkende, men skaper sjelden bedre bilder, rett og slett fordi vi blendes av inntrykkene, i situasjonen der alt virker overveldende, nytt og spennende. Og bare så det er sagt; jeg snakker av dyrkjøpt erfaring :)